Kennel XO

Selv om man avler samme hunderase, er like seriøs og gjør akkurat samme arbeid med valpene før og etter levering kan regnskapet for kullet/oppdrettet se ulikt ut fra oppdretter til oppdretter. Selv om man kjøper et helt likt produkt (klær, bensin, mat, hund osv osv) to forskjellige plasser i Norge kan prisene være forskjellig fordi utgiftene er forskjellige. Det jeg reagerer på i denne debatten er at dere skjærer alle over en kam uten å ha sett regnskapet til oppdrettet. Dere stiller dere til doms over personer dere ikke kjenner uten å ha kjennskap til fakta. I samme slengen som dere henger ut de useriøse henger dere også ut de seriøse. Det finnes helt sikkert de oppdretterne som spekulerer i dette og forsøker å tjene penger på oppdrett, men de tror jeg forsvinner fort da det ikke er spesielt lukrativt å drive med avl. I stede for å fokusere på hva en oppdretter kan sitte igjen med på et enkelt kull, burde man opplyse og fokusere på hvordan finne de seriøse oppdretterne slik at spekulantene forsvinner fort.

Om jeg kjøper inn en hund fra et annet land og setter ut på for som jeg har et håp om at skal berike avlen og tilføre gode linjer til mitt oppdrett bør ikke det da med i regnskapet til oppdrettet? Dette er en hund jeg aldri hadde kjøpt til eget bruk da jeg har nok hunder hjemme. For meg og min hobby holder det å ha en hund. Men skal jeg bedrive et seriøst oppdrett trenger jeg flere. Mange av hundene blir avskrevet fra avl fordi de selv eller kullet de kommer fra ikke holder mål. Skal de utgiftene gå på meg som privatperson eller skal de gå som en del av oppdrettet? Edit: Jeg tar ikke med slike hunder i regnskapet om jeg ikke taper penger på de. Men har jeg kjøpt inn en hund med tanke på avl, satt den ut på for og hatt utgifter i forbindelse med røntging, mentaltesting osv og den ikke viser seg god nok for avl så er det i mine øyne en utgift

Ja, det er frivillig å bruke billige hanhunder og det er frivillig å gjøre en så seriøs jobb som man bare kan. Men hadde det ikke vært for oppdrettere som reiser langt ville innavlsproblematikken vært stor og linjene i dette landet vært snevre... Jeg for min del synes det er bra at oppdrettere går litt lengre og prøver litt ekstra. For meg viser det at de strekker seg litt lengre at de tenker seriøst. Som du ser har jeg ikke gått spesielt med overskudd. Jeg kom også på at jeg ikke har regnet med alle utgifter. Et av kullene var et kull jeg kjøpte retten til et valpekull. Hadde jeg tatt med utgiftene til det kullet vill regnskapet gått i 0. Og da er mange små utgifter ikke regnet med. Skal man klare å gå med overskudd tror jeg man må velge enkleste hannhund fremfor beste hannhund. Man må holde alle utgifter nede fremfor å bruke det man burde. Jeg tror ikke det er til det beste for valpekjøpere med slike oppdrettere. Jeg synes det er viktig å sende med gode valpepakker da jeg ønsker å gi mine valpekjøpere gode vaner fra første dag. Og her tenker jeg ikke på valpekjøper sitt beste, men valpen sitt beste. Og det er ikke valpepakkene som gjør at overskuddet forsvinner. Det er alle utgifter til sammen. Jeg tror de fleste som starter med dette for å tjene penger forsvinner fort. Selv om jeg hadde kutter utgiftene til hanhunder og utgiftene til valpepakker hadde ikke dette vært en lukrativ affære. Jeg ville i snitt kanskje sittet igjen med 10 000 kr pr kull og da er ikke fridager, utgifter til kjøring/preging/sosialisering eller avlskåringer tatt med. Så jeg ville nok stått bedre i det om jeg hadde prioritert mine egne hunder og brukt tiden jeg ville brukt på valper, parringer osv på jobb - times lønnen er mye bedre der. Og sånn tror jeg det er for de fleste oppdrettere både seriøse og de mindre seriøse. Skal man tjene penger tror jeg man må være skikkelig useriøs og da skinner det ofte godt igjennom

Jeg måtte bare sette opp et grovt regnestykke på mitt eget oppdrett fra jeg startet i 2005 og til nå. For jeg skjønner jo at jeg egentlig burde vært rik på dette og lurte veldig på hva alle pengene har gått til... Inntekter: Vi har hatt til sammen 10 kull og det er født 63 avkom A+B kull = 15 valper 10 000 kr pr stk = 150 000 C-J kull , 48 valper 12 000 kr pr stk = 576 000 Sum inntekt: 726 000 kr Ugifter: Utgifter hannhund/parring - 250 000 (jeg regner i snitt 25 – 30 000 i utgifter i forbindelse med hannhund inkludert parringsavgift, reise, overnatting, ferger. De fleste av våre parringer har vært i utandet) Helseatester, vaksineing, chip – 70 000 Registrering – 28 000 For til valper –20 000 Progesterontester – 12 000 Ultralyd – 18 000 Valpepakker – 44 000 (ca 700 kr pr stk inneholder: tørrfor, vom og hundemat, omega 3 olje, vitaminer, halsbånd, teppe, perm) Forvert tisper – 48 000 (4 stk, hold igjen fra oppdrettet eller kjøpt inn som ikke har gått i avl) Gjenkjøpsgaranti – 50 000 (vi har gjenkjøpsgaranti hvor de kan levere tilbake hunden i 2 år å få valpepris tilbake. Noen får vi solgt videre til ok pris, men de aller fleste er ren underskudd. Tror denne summen er alt for lav da de fleste av dem blir værende 2 til 6 måneder før vi selger de videre. Noen blir røntget, testet i politiet med de utgifter det medfører) 2 tom parringer – 50 000 (begge har vært i Tyskland) Hold igjen syk valp som døde+ vet utgifter og obduksjon – 25 000 Valper jeg har holdt igjen selv 36 000 (vet ikke om jeg burde regne med dette, men jeg må ha hunder for å drive oppdrett også) Veterinærutgifter/ egenandeler - 10 000 (jurbetennelse, livmorbetennelse, syke valper osv) Utsyr og engangssummer – 15 000 (jeg tror denne summen er alt for lav, men med et snitt på 1500 kr kullet har jeg ikke tatt i) (tepper, leker, valpekasse, pads, valpegrind, valpemelk, tyggebein, ormekurer m.m) Sum utgifter som oppdretter i 9 år – 676 000 Edit: hadde tatt med samme sum to ganger

Det finnes helt klart mange useriøse oppdrettere, det gjør det i min rase også. Jeg synes også at valpepriser på 15-20 000 er drøyt om ikke utgiftene står i forhold til inntektene. Men også vi seriøse oppdrettere blir skadelidende i slike debatter. Jeg tar 12 000 for mine valper og har vurdert å sette opp prisen på neste kull da jeg også da skal bruke en dyr hannhund og har gått med underskudd på mine 3 siste kull. Jeg har ikke noe behov for å tjene penger på å være oppdretter, men det å konkurrerer og holde seg selv oppdatert på hund og hundetrening koster også ganske mye og det er der jeg ønsker å bruke pengene mine. For meg handler det om å ha råd til å være oppdretter eller ikke. Jeg kan ikke år etter år gå i minus både på både merittering av hunder og oppdrett. Jeg kunne sikkert kuttet prisene på forskjellige ting, men å drive et oppdrett hvor jeg føler jeg ikke kan stå for kvaliteten på det jeg driver med er uaktuelt.

Dette er utgifter jeg for min del aldri har tatt med i regnskapet. Jeg har reist på mesterskap flere plasser i Europa for å se på hunder og bli kjent med hanhundeiere og oppdrettere. Men jeg har tatt det som ferie. Utgifter til valpekasse er heller ikke med i regnskapet, men utgifter til vetbed, inkontinens pads, tepper/laken til valpekasse, nye leker, tyggebein til valpene, godbiter, råmelk, bensin for å ta med valpene på sosialisering/miljøtrening, valpetest og sikkert mye annet jeg har glemt. Andre ting jeg ikke tar med i regnskapet er ødelagte gulvtepper, møbler og inventar. Kun konkrete utgifter jeg har i forbindelse med kullene. Jeg har forsøkt å ha en buffer konto for å dekke eventuelle utgifter som kan komme etter man har solgt valpene da vi har en gjenkjøpsgaranti på 2 år, den kontoen er det aldri nok penger på...

Jeg får ikke det regnestykket til å gå opp. Mine utgifter i forbindelse med et valpekull er mye høyere enn 30 000. Normal pris kun for parringen er 25 - 30 000 inkludert reise, drivstoff, avspasering fra jobb osv. Progesteron tester ca 2000 kr. Vaksinering, chipping og helse attester på et kull på 6 er ca 7000 kr. Registrering på et kull på 6 ca 2500 kr. Jeg avspaserer også fra jobb i forbindelse med parring og tar noen ekstra fri dager ved fødsel og de siste ukene så jeg får sosialisert og miljøtrenet valpene rundt 10 000 kr vil jeg tippe. Ultralyd (noe jeg selvfølgelig ikke må ta, men synes det er greit med en tur til veterinæren for å sjekke at alt er bra med tispa uansett) 1500 kr. Ekstra for og utstyr i forbindelse med valper kommer også på en del tusen. utgiftene på det siste kullet mitt på 6 valper var 54 000 kr. Vi beholdt en valp selv som var syk fordi vi ikke turte og selge den. Denne ble avlivet 6 måneder gammel. Dette tror jeg er ganske normalt hos de fleste seriøse oppdrettere. Jeg har regnet på det noen ganger hva jeg har hatt i utgifter og hva jeg har hatt i inntekter de årene jeg har holdt på og jeg kan garantere deg at jeg ikke går i pluss. Og da regner jeg ikke med utgifter på tispene eller meritteringer nettopp fordi det er en hobby, er glad i hundene mine og hadde kommet til å hatt hunder allikevel. Men de utgiftene som aldri blir regnet på er når man får en hund i retur og må tilbakebetale kjøpesummen, tomme tisper, tisper man kjøper inn som aldri blir gode nok for avl, Tisper man setter ut på for som aldri blir gode nok for avl, kennelsamlinger for valpekjøpere osv osv. I tillegg hadde jeg nok aldri kommet til å hatt mer enn en hund om jeg ikke skulle vært oppdretter. Nå er ikke vi noen store oppdrettere og har 1 maks 2 kull i året. Vi avler fordi vi er genuint interessert i rasen

Det var normale priser tidligere, men det er har skjedd mye de siste par årene. Spesielt på importer er det høye priser. Forståelig da hundene er dyre i innkjøp og det ofte er linjer som er atraktive

Vi tok på de første kullene våre 10 000 (2005-2006), gikk så opp til 12 000 da vi gikk i minus på et kull hvor vi reiste til Tyskland og parret og fikk få valper. Flere oppdrettere hadde da også økt prisen til 12 000. Vi har holdt oss på 12 000 siden 2007. Ser nå at mange øker prisen på schäfer til 13 - 14 000. Vi har også vurdert å gå opp i pris da parringsavgiften på hannhunder har økt betraktelig. Flere og flere tar 2-3000 for spranget og mellom 1500 - 2000 pr levende valp. Hvordan er det i andre raser, har parringsavgifter økt?

Du har helt rett, men som schäferhund eier (jeg har hatt like mange show som bruks) så blir man forfulgt av fordommer. Jeg er generelt lei av å forsvare valgene mine med å ha rasen. Og sånn har det vært i alle de år. Nå har også Norsk schäferhundklubb mange oppegående og velfungerende avdelinger/klubber med god og mye aktivitet, da blir det lett å holde seg til "sine egne" og slippe å forsvare seg. Nå er jeg medlem i brukshundklubb, en annen rasklubb og er ikke lengre aktiv i schäferhundklubben å tror jeg er ute å viser frem mine hunder. Men for å være ærlig var det en befrielse å gå fra show til en svart bruksschäfer fordi mange ikke ser at det er schäferhund og tror det er en blanding. Jeg slipper at folk hysterisk går over på andre siden av gaten og jeg slipper at folk hyler etter meg "det er båndtvang for schäferhunder altså..."

igjen... I følge alle statistikker fra MH i Sverige (og det er samme rase og samme linjer vi har i Norge) er schäferhunden godt rustet mentalt om vi sammenligner med de fleste andre raser. Rasen har lite redsler, veldig lite lyd og skuddberørthet. De ligger generelt høyt på nysgjerrighet som henger sammen med det å tørre å undersøke og jobbe seg frem til ting. Mitt inntrykk etter å ha vært i schäferhundmiljøet i mange år er at de største problemene med rasen ikke er en dårlig nervekonstitusjon. Det er større problemer på bruksegenskaper, da spesielt på kamplyst. Dette har også Svensk schäferhundklubb skrevet i sin rasespesifikke avlsstrategi. En skal selvfølgelig ikke sove i timen og si at alt er perfekt, men når man uttrykker at rasen har dårlig mentalitet lurer jeg på i forhold til hva? I forhold til andre raser? I forhold til rasestandard? I forhold til redsler? Ingen får gjort noe om man ikke holder seg til konkrete saker fremfor å synse...

Er ikke kjempe stø på Tsjekkiske linjer, men kan en del om noen. Men har forholdsvis god oversikt på øst og vest Tyske. Bare send meg en pm så skal jeg se om jeg kan svare.

Jeg skjønner hvor du vil og er enig med deg. Fra mitt ståsted synes ikke jeg at den generelle mallen, den generelle BC'en og den generelle bruksschäferhunden er høydriftig. De fleste har gode drifter, men det er toppen og utskuddene i rasen som er høydriftige.

Nei, ikke jaktet med drever. Men er oppvokst med oppdrett av støvere og jakthunder generelt i nærmeste familie. Og har derfor også fått med meg litt om ikke mye. Jeg er fortsatt ikke enig med deg. Her kan det også opp i mot en jaktprøve eller praktiskjakt for den del være store forskjeller. (gjelder for så vidt alle typer jakthunder i mine øyne). Forskjellen ligger i hvor dyktig hundeeier er til å gi hunden sin treningsoppgaver. Du må også være enig i at den jegeren som ofte er ut og setter hunden sin i reelle praktiske oppgaver ofte har en fordel over den som ikke planlegger og tilrettelegger og kun tar ut hunden sin i jakta en gang i året? Erfaring er for meg læring. Og om hundeeier er dyktig til å planlegge dette til sin fordel skjer det ennå mer læring. Motivasjon og erfaring er ekstremt viktige egenskaper for å jakte et spor uansett om det dreier seg om spor etter menneske, blod eller vilt. Jeg vil tro at det blant Drevere som i alle raser finnes hunder av forskjellig kvalitet, noen er naturtalentet og noen trenger mer trening - noen har bedre medfødte egenskaper enn andre?

Jeg klarer ikke å være helt enig i det du skriver her. Det en hund gjør flere ganger og blir satt i posisjon til å gjøre, er en treningssituasjon. Også ferskspor etter vilt kan trenes på og de fleste som går opp til prøve på dette trener på det. Ulver som jakter etter mat blir bedre hver gang de er ute å prøver. Hvor god hunden blir handler både om hvor mye den får trent og egenskaper. En hund med lite passende egenskaper kan bli bedre om den får riktig trening og en hund med riktige egenskaper kan være god på det første gang den blir satt til det. Jeg tror om en blir presentert å se begge hundene på samme dag uten å vite bakgrunn eller kjenner hundene vil det for de aller fleste være vanskelig å skille hvilken hund som er hva

Helt enig, men det er det eneste verktøyet vi har i hundeverden i dag for å måle egenskaper. Derfor refererte til mentaltester. Hundens evne og vilje til å følge et spor definerer like mye hundefører/hundetreners evne til å motivere og lære bort og er derfor i mine øyne en lite egnet måte å definere en mengde egenskap på. Skal man definere en mengde egenskap bør denne egenskapen være minst mulig påvirket av læring. Alle hunder som er på en form for bruks/jaktprøver er påvirket av hvor godt hunden er trent. Ofte en kombinasjon med god hund og god hundefører får høye skår, men vi har også sett mange tilfeller av dårlig hund/god hundefører som skårer høyt på prøver. Derfor er ikke bruksprøver alene noe godt verktøy for å definere egenskaper. Om man bruker typ mentaltester/egnethetstester i kombinasjon med en form for prøve er dette en bedre måte å definere en hund. Jeg tror dessverre ikke at du noen gang vil bli fornøyd med de svarene du får verken her eller i andre fora om du er ute etter eksakte svar og eksakte mengder... Når man driver med hund handler det ofte om diffuse begrep da det er vanskelig å måle egenskaper i noen form for eksakt mengde. I mine øyne noe av det som faktisk gjør dette med hund så spennende. Det er hele tiden noe nytt å utforske og noe nytt å lære da ingen individer er like

Drifter har jo mange variabler akkurat som jaktlyst eller forsvarslyst har mange variabler. En hund kan ha alt fra lite til mye av de forskjellige egenskapene uavhengig om man kaller det drifter eller lyst... På en mentaltest kan man måle mengden ellers blir det synsing ut i fra et subjektivt syn, så får man velge hvilket subjektivt syn man har tro på..

Men du betviler ikke ordet jaktlyst for eksempel? Det er jo heller ikke et definert begrep i mengde...

Men det blir litt mer en helt annen type fagspråk som definerer helt spesielle ting. I Norge har vi tradisjon for mentaltester, for brukshund og etologiske begreper som følger med. Vi har jo i alle tider snakket om forsvarslyst, jaktlyst, jaktfunksjon, flokkfunksjon osv...de samme ordene og de samme begrepene bare at vi har tatt inn engelske utrykk som drive og fornorsket det med drift

Jeg skjønner egentlig ikke at det kan være så vanskelig å forstå. En hund kan ha mye eller lite fightdrive/kamplyst, eller mye eller lite aggressiondriv/aggresjonsdrift, mye eller lite preydrive/byttedrift...og for å være en høydriftig hund må du nesten ha mye av litt mer enn en ting/drift.

Begrepet drifter kom med innføringen av IPO til Norge. IPO er en internasjonal sport og de internasjonale begrepene for å beskrive hundenes egenskaper kommer i begreper som "fightdrive, aggrssiondrive, defensdrive osv". Nå var det stort sett schäferhund folk som innførte IPO til Norge og som faktisk kanskje fører til at schäferhundfolket og IPO folket har litt mer hold om hva begrepene omhandler. Min oppfatning er at i IPO miljøet finnes det lite forvirringer om begrepene, forvirringen kommer i de miljøene som ikke helt skjønner hva vi snakker om

Men vi ser jo mange hunder som ikke har dette og i mine øyne så ser en slik rygg sterkere ut. For eksempel - http://www.working-dog.eu/dogs-details/898997/C%C3%A4sch-vom-Haus-Salztalblick http://www.working-dog.eu/dogs-details/963207/Bandit-von-der-Schusterei http://www.working-dog.eu/dogs-details/63219/Felix-vom-Haus-Pixner

Da har du sikkert bare møtt hunder over Wiska linjen, for på Wicca linjen er det omtrent ikke lyd Edit: For jeg hater lyd selv

Jeg vet faktisk ikke hva mankesøkk heter på fagspråket. Jeg lærte om det av en trønder og har vel derfor bare det trønderske uttrykket. Jeg har det også på den ene linjen min. Litt mer moderat enn hva din har det, men forsøker å ta hensyn til det i avl da det ikke gir en like sterk rygg som en hund med rett rygg har. Men det er vel gjerne hunder med litt høy manke som har det. Og det er faktisk sjeldent man ser eksteriørhunder med denne feilen. Jeg ble advart om at det på sikt kunne gi forkalkninger fordi det ikke er like stabilt der som med hunder uten. Jeg har til nå ikke opplevd på noen av mine at det har ført til problemer. Denne hunden har det blant annet - https://plus.google.com/photos/108100766957643704092/albums/5345694875931173265/5345695423802971010?banner=pwa&pid=5345695423802971010&oid=108100766957643704092 Jeg tok røntgen av ryggen på henne da hun var 9,5 år og det var ingen anmerkninger. så det tenger jo ikke bli et problem, men man trenger ikke å doble problemet i vider avl heller tenker jeg

Det er selvfølgelig mange meninger om hvordan en schäferhund skal være. Men i følge den siste rasestatistikken til svensk Schäferhundklubb står det ikke så dårlig til som mange vil ha det til. 18000 hunder testet (både bruks og eksteriørlinjer) og snittet på rasen sier at de ligger høyt på lek og nysgjerrighet, lavt på redsler og bra på tilgjengelighet. Av de 18000 testede ble kun en brutt pga uakseptabel oppførsel. Nå kan man selvfølgelig si at kanskje de dårligste hundene aldri kommer seg til test, men jeg tror allikevel dette er et ganske realistisk bilde på hvordan rasen er mentalt pr i dag http://avel.schaferhundklubben.se/handlers/fetchfile.ashx?file=996f7874-6649-4440-aa05-18e39fe65347