Eloise

Jeg synes dette er en stygg sak, og det er flott at det kommer i avisen. Den eneste måten vi får slutt på dette tullet er at det straffer seg å nekte førerhunder adgang. Både med tanke på loven, men også med tanke på besøkende. Nå er det ikke aktuelt for meg uansett, men jeg ville ikke vært interessert i å dra dit etter å ha hørt om denne saken. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på ungene, jeg. Tenk at to små gutter i dette landet skal få oppleve at deres mor blir nektet adgang et sted fordi hun er blind.

Det blir ikke samme effekten av sånn parfyme greier på badet da? Mulig andre synes det hjelper, men jeg synes sånt bare gjør lukten mer...penetrerende, og den sitter lengre i.

Ble nysgjerrig her, ikke meningen å kapre den koselige tråden, håper det går greit å gå bittelitt off topic. Er det virkelig normalen at hannhunder av pelshundraser tisser på seg?

Jeg kan ikke si så mye om utstilling, men generelt sett har jeg ikke noe som helst problem med å skjønne at rasen kan...tja, slite litt med å ha det greit i ringen. Personligheten og energinivået til veldig mange boxere ligger jo på grensen til hyperaktiv, selv om det er individuelle forskjeller der også. Samkjønnsaggresjon er heller ikke videre uvanlig. Da skal det ikke så mye mer til enn at en ustyrlig unghund, en dårlig trent nykommer, eller et kranglete individ kommer inn i ringen, så er det gjort. Det jeg skriver over er jo noe som kan forekomme i alle ringer og med alle raser, men min egen erfaring med rasen er at de har lettere for å hause seg opp enn mange andre raser, på godt og vondt.

Jeg er i samme situasjon, og det er en av grunnene til at jeg valgte å la hunden sove på kjøkkenet om natten. Jeg lå selvfølgelig på madrass sammen med valpen i starten, men flyttet tilbake til soverommet når den ble trygg. Da ble det tross alt normalt for hunden å slappe av helt alene hvert eneste døgn. Dette med separasjonsangst ligger nok mye i genene, men jeg tror ikke mine hunder ville hatt godt av å være sammen med meg 24 timer i døgnet nesten hver eneste dag.

Jeg skjønner at de som har ambisjoner innenfor hundesport, eller kjøper hunder de ønsker at skal bli gode avlsdyr har spesielle krav, men for meg som bare skal ha en familiehund så har jeg jo tross alt valgt egenskaper ut i fra rasevalg. Så kan man innsnevre det enda litt til ved å være nøye med kombinasjon man ønsker valper fra. For meg er det viktigste valget hvilken oppdretter jeg ønsker valp fra. Jeg velger en oppdretter som jeg stoler på at har kunnskap nok til å gi meg rett valp ut i fra hva jeg forteller dem om min hverdag. Nå er det jo heldigvis sånn at seriøse oppdrettere stort sett vil gjøre alt i sin makt for å gi valpene et godt liv, og det inkluderer rett hund til rett hjem.

Den hunden jeg nevnte var bare en biter. Hun likte å bruke munnen, rett og slett, det lå veldig naturlig for henne. Og biting ble verre når hun ble gira, men hun var ikke over- eller understimulert. Gira kunne komme av at det nærmet seg mattid, at eier plutselig reiste seg fra sofaen, at de hadde vært ute i hagen i 5 minutter, eller bare en tilfeldig raptus. Mulig min boxererfaring gjør at jeg skiller mellom gira og over/understimulert, for har man en litt hyperaktiv type så er det ikke til å unngå at det koker over flere ganger om dagen i valpetiden. Og har man en valp av rette typen, så er de sånn uansett om man gjør alt rett. Da er det viktigste å ha is i magen og ikke stresse med tanken om at man gjør noe feil som eier, for da blir valpetiden mye tyngre enn den trenger å være.

Hiver meg på det Kanger sier. En jeg kjenner hadde en ekstrembiter, og der var det biting = kjedelig det som fungerte best (har fungert supert på alle mine også). Eller rettere sagt, det var det eneste som fungerte at all! Noen valper blir faktisk bare mer gira av klynking eller nei eller hva som helst. Jeg har aldri sett et mer tydelig eksempel enn hos denne valpen. Hvis den fikk noe som helst respons på biting, som at man rykket hånden unna, prøvde å skyve valpen unna, sa au!, nei! klynket, tok tak rundt snuten eller hva det enn skulle være, så bet den hardere og fortsatte enda lengre. Ignorering var det eneste som fungerte, men det tok likevel lang tid. Den dempet seg gradvis etter tannfellingen, men eier var meget bekymret en periode, og det skjønner jeg godt. Men som du sier så gjør det vondt, og har man en valp som blir ekstra ivrig når den får respons. Mine tips er: sko inne dersom valpen biter i føttene dine og det gjør så vondt at du ikke klarer å stå stille til den slutter. Bruk gamle klær som valpen allerede har ødelagt når du er hjemme. Det er vanskelig å stå stille dersom valpen hopper og biter seg fast i klær du ønsker å beskytte, men dersom genseren er full av tann-hull fra før, så er det liksom ikke krise. Solide jeans er også ganske kjedelig for valper. Hardt stoff og vanskelig å få godt tak. Og kryss armene over brystet når du ignorerer, vær så tydelig du kan i kroppsspråket, og prøv å tenk at hver gang valpen biter så er det en fantastisk mulighet til trening! Forresten, den valpen jeg nevnte...det ble "folk" av den og.

Jeg har bare stilt noen få ganger, og jeg stiller fordi det er spennende, fordi jeg ønsker å få hundene bedømt av noen som kan eksteriør, vinkler og den slags, og for å gi oppdretter en pekepinn på hvordan hunden ble. Jeg bor såpass langt unna, og siden oppdretterne til hundene jeg har hatt ikke har fått gleden av å se hunden som voksen (bortsett fra på bilder) så synes jeg det er ganske viktig. Så jo, jeg stiller fordi jeg ønsker å få en bedømmelse av hunden, og vet at muligheten for å nå høyt er utenfor rekkevidde fordi jeg ikke har peiling på utstilling, og er glad dersom jeg klarer å forhindre at hunden setter seg i ringen. Så for meg er den individuelle vurderingen gull verdt, og jeg blir veldig glad for excellent og god kritikk. Jeg synes forsåvidt at det er helt greit at mange stiller for prestisje. Alle som er seriøse innenfor ev bestemt type hundetrening/sport, enten det er utstilling eller agility, vil jo vinne! Utstilling er ikke gratis, og for de som drar på mer enn 2 utstillinger i året, og som reiser land og strand med hundene har jo så klart et mål med dette. Man kan synes det er så heldig eller uheldig man vil at mange driver med utstilling som hundesport i stedet for et rent avlsverktøy, men i et lite, langstrakt land som Norge tror jeg vi burde være glade for det. Hadde man bare brukt utstilling som et rent avlsverktøy så hadde nok antallet utstillinger blitt kraftig redusert.

Har du sett noen som helst tendenser til at hunden ønsker å spise opp bindet? Har aldri opplevd det, men har opplevd at hunden har tatt av seg trusen mens jeg var borte. Det betydde litt ekstra gulvvask, ikke verre enn som så.

Synes det er helt greit, og har aldri tenkt over det før nå. "Doggie daycare" er naturlig å oversette til hundebarnehage på norsk. Ikke fordi hundene er barn, men fordi beskrivelsen av dagpass for de minste heter barnehage. Jeg har hørt mange si at de skal på hundeskole (kurs), at hunden skal til dagmamma og diverse. Jeg har som voksen alltid blitt kalt mamma til hunden min av folk som ikke kan eller husker navnet mitt. Jeg synes ikke det handler om menneskeliggjøring, det handler mer om utvikling av språk (matmor/far har blitt om til mamma/pappa) og oversettelsesproblemer (hundebarnehage).

Hvis jeg leser dette riktig så ønsker du altså en utradisjonell rase å trene med? En som rett og slett er kjent for å være sta, kanskje treig, egenrådig, og som egentlig ikke er egnet som en typisk hundesport hund? Du ønsker å jobbe med en hund som ikke følger regelboken, på en måte? Hvis jeg legger godviljen til, så tenker jeg at grunnen til at du spør etter en uvanlig rase i Norge handler om at du ikke finner det du ønsker blant de mer tradisjonelle rasene?

Selv sliter jeg med ymse psykiske greier, med mye angst, depresjon og søvnproblemer som følger. Har slitt siden jeg var 13, og da jeg flyttet hjemmefra var jeg redd for å bo uten hund, men samtidig redd for om jeg kom til å klare det. Jeg har en god backup i familie, men foreldre blir eldre og neste hund blir nok en mindre rase. Føles tryggere med en hund som jeg selv kan klare å løfte dersom den blir syk og må bæres, jeg trenger mindre bil med tanke på hund (og det er jo billigere, som er ganske viktig når man er enslig og 100% ufør. Så ja, jeg tenker mye på det. Uten backup ville jeg ikke hatt den rasen jeg har. Jeg lurer derfor veldig på basenji, som vel blir ca. 1/3 av vekta til boxeren.

Det synes jeg høres rart ut? Hvis man forklarer at det er ulovlig i Norge og at hunden derfor ikke kan delta på diverse eller få meritter, så skulle man ikke tro det var et problem. Jeg har lite tro på at dette er et såpass utbredt problem at man kan forsvare å tillate deltagelse av kuperte hunder.

Synes det er veldig bra, jeg, og jeg er så glad for at bulldogklubben (som gjelder både fransk og engelsk) er med på notene! Bare det synes jeg er en enorm seier, for vi vet jo at raseklubber dessverre ofte setter seg på bakbena når det er snakk om endring. Når det gjelde å introdusere nytt blod til rasene så er jeg skeptisk. Ikke fordi jeg ikke har tro på at det virker, tvert i mot, men fordi man da må få med seg raseklubben i hjemlandet. Derfor synes jeg det er så fantastisk at man gjør det man kan her hjemme også. Det er viktig å prøve å pushe på i utlandet, men det må være samtidig som man prøver å få gjennom store endringer så må man jobbe med de små hvor man selv har innflytelse. Ikke bare fordi vi kan påvirke populasjonen i vårt eget land, men også fordi vi kan gå foran som et eksempel.

Synes dette var en fin tråd, jeg. Dagens familiehunder gjør et enormt stykke arbeid rundt omkring i de tusen hjem, og dette var en varm påminnelse om hvor viktige de er!

Neida! Som stolt eier av "kamphund," "en sånn farlig hund som skal forbys," "pitbull" og "amstaff"...eller som jeg kjenner rasen som: boxer, så er rynkene noe av det skumleste. Basenji glir rett inn i kategorien kamphund da!

Jeg har ikke sofa, men hos foreldrene mine er det kun lov å ha hund i sofaen dersom den er på fanget. Det er egentlig ganske praktisk, for da kan vi kose oss i sofaen sammen, men ingen hund i sofaen på egenhånd. Da slipper man problemene med sølete labber, sikkel, og løpetid siden man har kontroll på sofaliggingen selv.

Jeg har en ordentlig messed up døgnrytme og store søvnproblemer. Noen ganger er jeg oppe hele natten og sover på formiddagen, noen ganger sliter jeg virkelig og hele søvnen min blir oppdelt i små hviler på en time eller to, og noen ganger har jeg normal rytme. Tror ikke det finnes et eneste tidspunkt i døgnet som aldri er "kveld" for meg. Hundene mine har alltid tilpasset seg meg uten problemer. Jeg var bortreist en periode hvor hunden min bodde hos mine foreldre og da fulgte deres normale døgnrytme. Da var hun plutselig veldig vanskelig å få opp om morgenen.

What? Det var da meget dårlig av Plantasjen. Hvis man kjøper en vare som viser seg å være dårlig/ødelagt, så leverer man den tilbake til butikken. Jeg kjøpte en gang en dressing som var dårlig til tross for at datoen var helt grei, og jeg hadde blitt passe sur dersom de på Rema ba meg sende mail til Idun!

Nei, men jeg skjønner at hun gjør det når hun har opplevd at hennes hund ble mamma'n sin hund i stedet i så stor grad. Jeg har mye erfaring med fransk bulldog som har mye likt med mopsen, og de elsker folk. De fleste individer vil helst være sammen med de nære og kjære (og fremmede!) hele tiden, og det er lurt å trene på å få selvstendige hunder helt fra de er små. Som Sandy sier, så bør man trene på at valpen er med på do, ikke hele tiden fotfølger dere, ikke MÅ ligge i fanget for å ha det bra. Den typen avhengighet du beskriver er ikke bra for hunden, og det kan bli veldig kjipt for eierne også. Jeg anbefaler dere på det sterkeste at selv om valpen er hennes hund, så legger dere opp til at dere er likeverdige eiere overfor hunden, og at hovedfokus er å oppmuntre han til å bli sterk og selvstendig.

Det handler veldig mye om hvem hunden er sammen med, og hvor mye man tar seg av hunden. Spesielt valper har sterkt behov for trygghet og beskyttelse, og siden det er du som står for det i dag, så er det helt naturlig at den er mest knyttet til deg. Du er tryggheten. Mopser er kjent for å være ekstremt glade i mennesker og kos, så din samboer trenger ikke å bekymre seg. Men det man må huske på med hunder er at du får som regel tilbake det du gir. De fleste hunder blir mest knyttet til den personen som går mest tur med dem, som leker med dem, og ikke minst trener med dem. I et parforhold eller familie er det som regel en som har større interesse for å trene hund enn resten, og da vil hunden naturligvis søke mer til dem siden hunden faktisk er trent opp til å samarbeide med vedkomne.

Basenjieiere blir så glade når man kjenner igjen rasen!

Det er jo genialt da, når de får markedsføringen såpass bra til som de dessverre gjør. De som føler at de må forsvare at de har kjøpt blandingshund til en hårreisende pris kan si at den er i ferd med å bli egen rase, og de som hardnakket står på at raseavl er noe dritt kan kalle det en blanding, som den jo også er. Jeg får egentlig vondt av hele greia. Jeg blir sint, provosert, og lei meg for at denne typen oppdrett ikke bare har kommet til Norge, men har slått så an. Samtidig så blir jeg lei meg på vegne av alle de som i uvitenhet og god tro har skaffet seg doodler som de selvfølgelig elsker like mye som vi elsker våre hunder. Og vi som er kritiske til avlen blir jo selvfølgelig de slemme som angriper noe av det kjæreste de eier, noe den meldingen over understreket. "Nett trollenes hets av våre skjønne avkom" må jo stikke i hjertet på de som har hunder derifra.

Hva er normal og unormal adferd? Hos hunder kaller vi det gjerne dårlig mentalitet og adferdsproblematikk, hos mennesker kaller vi det psykiske lidelser. Så og si ALL unormal adferd stammer fra det vi anser som normale -og i noen tilfeller livsviktige- trekk. Det er viktig for vår overlevelse å kjenne frykt, men mange lever i dag som fanger av sin egen angst. For hunder gjelder det samme. Ressursforsvar er helt naturlig som jeg vil påstå at absolutt alle hunder har i seg, men når vi bruker ordet så snakker vi om overdrevent ressursforsvar. Og det ER et problem, akkurat som andre trekk blir problematiske når de faller et godt stykke utenfor normalen. Når det gjelder at hunder aldri ville hatt sånn problematisk adferd dersom de var ville, så er jeg enig i at det ville eksistert i mye mindre grad. Ikke fordi det er vi som skaper problemene, men fordi vi verner de svake. Vi stikker kjepper i hjulene for "survival of the fittest."