Elita2005

Da burde du prøve å bo her jeg bor i 1 uke, for da har du møtt minst 7 utrivelig bikkjer på de "verste" dagene og kanskje bare 2 på en "god" dag. Jeg har i tillegg en ikke svarene hund med godt språk, som bare vil leke med alt og alle. Tror jeg vil si at alle de ustabile hundene er ikke på sonen, men gata i Oslo.. For to dager siden gikk vi rett ut døra, og møter på en liten sint sak i fleksiline, men jeg signaliserer heldigvis så godt at vi ikke vil hilse, så han tar med seg den lille utagerende hunden bort. Litt lengre nedover den grønneflekken som er her så ser jeg den samme hunden hilse på to andre små hvite hunder (som etterpå utagerer på Luiz), og det ble et lite rabalder med bånd og fleksi... Gudene vet hva de eierne tenkte på...

Jeg bor også i Oslo (midt i sentrum), og min verste frykt er at en annen hund skal fly på min hund ? Vi holder han alltid under kontroll (ung hannhund) enten i bånd eller langline, men det er virkelig få som har sine hunder under kontroll. Opplevde det senest i går på joggetur. Det kom en sort hund ut av det blå (så den andre som var løs, så gikk langt unna den, men der dukket den svarte opp.. Samme eier..). Jeg sa de ikke skulle hilse, og fikk tilbake "de skal bare snuse"... Nei, jeg er på joggetur, hunden trener på forbipasseringer og dine hunder på 30 kg + trenger ikke å sjekke ut min 9 kg hund i hode og bak. Jeg løste det med å først bremse til rask gange, mens jeg ba dem kalle inn, noe de ikke gjorde, derfor skremte jeg de lett bort (vil ikke skrike så hunden min hører det). Om det fungerte? Joa, men jeg syntes de kom for nære (stod foran og bak hunden min). Jeg vil bestemme selv hvem min hund får hilse på, sånn at det kanskje ikke smeller noen gang. I kooikermiljøet var det for ikke lenge siden en som ble bitt av en mastiff (tror jeg det var), og nå har den et arr som går fra midt på ryggen til under magen (halve bredden av hunden).. Så nei, går unna de bikkjene jeg kan (gjør som oftest det) og skremmer de som kommer for nære.

Angående kyllingkjøtt, så finner man enkelte typer som ikke er tilsatt hverken vann eller salt (bare en butikk jeg ikke fant det, så der handler vi ikke lengre ) Det kjøper alltid jeg, og det er veldig stor forskjell på det og det som er tilsatt vann Det koster litt mer, men er verdt det.

Det der er helt tatt ut av sammenhengen! Det blir for korttenkt, og det var virkelig ikke det jeg sa. Mitt logiske valg i en sånn type situasjon er baby-stemme.. Jeg sier ikke at jeg heller vil ha død hund enn å skrike til den. Men dette er finstuen, og da passer det seg veldig dårlig å legge ord i munnen min. Straff er vel en konsekvens av en uønsket handling. I denne tråden snakker flere om korrigering i den forstand at de påfører ubehag pga. en uønsket handling, og dermed blir det en straff. Flere her bruker straff. Det var derfor jeg skrev ordet straff også. Hva du vil kalle det når du ber hunden ligge unna skinkesteika (såfremt det ikke er en positivtinnlært kommando), så er det straff, uansett hvordan du vrir og vender på det. Men dette føler jeg er mer heksejakt enn diskusjon, slik det ofte blir dessverre! Og derfor kommer jeg ikke til å bruke mer energi på dette Det var i utgangspunktet dumt å stikke hodet inn i dette "vepsebolet". Alt hadde gått bedre i diskusjoner, om folk virkelig hadde lest og hadde vært villige til å forstå.

Nei, og jeg har aldri sagt at noen i denne tråden har sagt det ordrett (ingen har sagt at de legger hunden ned i bakken etter nakkeskinnet, men det finnes flere som ikke har svart/lest denne tråden, som gjør det). Men det er flere her som bruker straff, men bare med et annet ord. Nå synes jeg faktisk at du burde starte å lese teksten og ikke henge deg opp i dette, for nå har det blitt rimelig avklart. Dette har jeg aldri sagt!! Jeg visste at det ikke var lurt å svare her, for det er virkelig ikke måte på hvordan man kan vri og vende på ting. Forøvrig hadde jeg nok stoppet hunden leeeenge før den hadde en tanke på å løpe ut i veien.. Jeg hadde løst det på en annen måte, men det er ikke det vi diskuterer.

En så flåsete kommentar trenger et like flåsete svar: Nei, ellers takk! Jeg har perfekt syn og har egentlig ikke tenkt til å bruke briller de første 30 årene hvertfall Men dette er faktisk finstuen, og jeg burde vel egentlig love meg selv i å ikke bli provosert og skrive noe her mer. Edit: jeg tror egentlig det er du som leser meg litt feil. For når jeg snakker om straff/korrigering/påføre ubehag mener jeg til og med så "lite" som å si nei når hunden prøver å ta mat fra bordet (som et eksempel).

Å straffe er vel nevt flere ganger i denne diskusjonen, både under korrigering (i den forstand at man påfører et ubehag), og de to andre eksemplene er bare måter å straffe, det finnes jo utrolig mange måter i straffe en hund på i større eller mindre grad. Det var ikke for å sette alle i en bås, det var heller ment som virkemiddel, man kan få en lydig hund uten å feks. heve stemmen. Dette gjelder forøvrig både i hverdagslydighet og lydighetstrening (selv om jeg personlig synes det er spesielt å skille mellom disse, og trene forskjellig). Skrike er vel tatt ut fra de som må avverge et eller annet (hund som løper i veien feks.). Jeg sier ikke at alle gjør akkurat de tingene, men ut i fra det jeg har lest i tråden, så er det flere som bruker straff/påføre ubehag i en eller annen forstand.

Jeg ser tråden har beveget seg gaaanske langt fra det som var "hovedspørsmålene", noe ala "om hunden må bli en hjernedødzombie av korrigering", til det har jeg vel basert på mine erfaringer tenkt til å si: nei, de trenger ikke det, men jeg har sett mange av dem. Og man ser veldig fort hvordan en hund har blitt oppdratt/manglende oppdragelse (om ikke, så er dere ikke skarptøyd nok evt. dere har møtt noen av "overmenneskene" innenfor klikkertrening som har stimulus på alt - supercreds til dem forresten). Det finnes såklart unntak (så ingen kan kritisere det) Min treningsmetode er det mange vil kalle "avansert", "slitsomt" og "utradisjonelt", fordi jeg klikkertrener. Jeg drar det til og med så langt at jeg verken skriker, straffer, legger hunden etter nakkeskinnet i bakken for at "den skal roe seg ned". Jeg må hele tiden være kreativ, bruke meg selv og gjøre alt gøy, for ikke å glemme være konsekvent (det sliter vel de fleste med til tider). Hvor har denne treningen brakt meg? Jeg har fått en lydig og enkel hund, som de aller fleste kunne levd med. Vi har det alltid (såklart down-perioder) gøy på trening. Vi har superbelønninger, små jackpoter, balllek, drakamp og godis. Jeg bruker klikkeren der det er mest gunstig (når man kjeder, så sier det seg selv at man ikke kan klikke for den første innsitten om planen er å gå 1 1/2 øvelse), stemmen min om jeg ikke har klikkeren (har lært inn et spesifikt ord), og jeg roser masse etter hans utførte adferd som jeg ville ha. Vi har et harmonisk hundehold, med NULL grunn til å heve stemmen, kremte og påføre ubehag. Dette kunne jeg sikkert ha skrevet minst 20 sider til om, men jeg vil bare avslutte med at jeg er en helt vanlig jente som har en helt VANLIG hund. Vi er ikke supermennesker, så dette er vel noe alle burde få til (men etter alle innleggene her å dømme, så er det maange som ikke får det til). En lydig hund og enkelt hundehold koster tid, kjærlighet og penger! Det finnes ingen snarveier! Edit: og den er virkelig ikke slitsom, man må bare omstille hjernen. Det eneste som kan være slitsomt er jo å trene inn alle man møter til hva de må gjøre for eks. on hunden hopper. Ingen har lov til å kjefte eller påføre vår hund ubehag på noen måte.

Mens hunden min som ble redd kloklipp blir nesten oppspilt når jeg tar frem saksa og godbiter (som i glad og ivrig)! Forskjellige ting fungerer på forskjellige hunder. Men bruk av godbit/hva enn hunden liker, trenger ikke å bli utført unaturlig. Det kommer vel ofte an på både person og hund Men jeg har større tro på at håndtering blir lettere om hunden forebinder det med noe positivt enn tvang.

Så koselig!? Ja, det var oss!

Nydelige shibaer! ☺️ Lykke til med løpetid og forhåpentligvis valper! Var det forresten dere (du og valpekjøpere?) som gikk MH i Saffle 28. september?? Da krydde det hvertfall av fine shibaer!

Ikke for å være vanskelig/ubehagelig, men hvordan har du trent på problemet gjennom 4 år? Har du holdt deg til en bestemt måte, byttet ofte, gått "all in" eller "half in"? Har du fått hjelp til det du har gjort, eller har du bare prøvd selv? Hvordan trener du ellers i hverdagen? Hvor gode forsterkere har du hatt med deg? Har du økt kriteriene fra 0 til 100 på kort tid, eller har du tatt det gradvis? Har du hatt tilbakefall? Blitt irritert og latt det gå utover hunden? Har den fått kjeft/opplevd ubehag ved passeringer? Er den nervøs? Har du prøvd kinderegg/sladretrening? (På riktig måte og med gradvis kriterier?) Det er ikke meningen at du skal måtte svare på alle spørsmålene, men de er noe å tenke over, for jeg ser veldig mange som er veldig urettferdige mot sine hunder iforhold til passeringstrening - jeg sier ikke at du er det!? Men tenk over hvordan hunden din opplever det - hva ser du?

Vi har trent på håndtering i den forstand at han skal forbinde all håndtering med noe positivt og ikke noe ubehagelig. Når han var valp tok vi på han flere/en ganger om dagen (sjekket tenner, labber, testikler, ører, hale osv.) Vi gjorde det på hans premisser og nå syntes ikke han egentlig at så mye var ubehagelig, men han fikk noen godis (sikkert mye mer enn jeg husker) uansett. Vi dro også en del i pelsen hans (med tanke på småbarn), og gjorde han vandt til det og. På et tidspunkt klarte jeg å klippe feil to ganger på samme fot (ingen reagerte på det, men han syntes nok det gjorde vondt), og etter det syntes han det var veldig ubehagelig å klippe klør - han så vettskremt ut faktisk.. Og da startet vi å bygge opp kloklipping igjen med godbiter (da han liker det), og det gikk ikke mange ganger før han ikke stressa, "låste" labbene og var utilpass. Jeg tror jeg vil frem til at all håndtering du kommer på som kan være nyttig en gang i livet kan man gjøre positivt for hunden som valp (og såklart senere i livet). Da er det mye lettere å gjøre det, enn med holdningen "vil du ikke så skal du". Det fungerer for enkelte hunder, men for andre så kan dette skremme dem så mye at de utagerer, og til og med glefser/biter. (Tror en av de eneste gangene "Vil du ikke så skal du" fungerer, er på innkallingstrening med langline - altså om man roper og hunden ikke kommer, så har man muligheten til å forsiktig "sveive" hunden inn ?)

Oi, da er det jo faktisk billigere på Oslo dyresykehus (antar du får samme pris; samme undersøkelse), det hadde jeg ikke trodd! Jeg valgte nemlig dyreklinikken på Ensjø på grunn av den høye kompetansen (= koster ofte mer). Ikke det at NMBU ikke har kompetanse nok altså!

Oppmøte 12:30 ! WOOW Bruker alltid å være kl 9! Men nå rekker vi faktisk kanskje både litt tur og trening før utstillingen

Jeg var faktisk akkurat i dag og øyenlyste på Evidensia Oslo dyresykehus (tidligere Oslo dyreklinikk). Den ligger på Ensjø. Og jeg betalte i dag 898,- , men om man gjør flere behandlinger samtidig så er det billigere (da hadde øyenlysningen kostet meg 600,- , men siden vi ikke ville vente med alle undersøkelsene til nå, så tok vi de andre undersøkelsene i august og øyelysningen nå. Dette var på grunn av at de akkurat da ikke hadde noen autorisert øyelyser på klinikken, de har nå Katarina Storli (?) som er der to dager i uka - hvertfall tirsdager ). Jeg kan absolutt anbefale dyreklinikken på Ensjø. Forresten, nå er ikke den listen på nkk-autoriserte øyelysere heelt oppdatert (http://www.vetnett.no/autorisert-oyelyser). Jeg ser noen feil, da hvertfall et par av dem er pensjonerte nå. Men jeg kan likevel ikke finne at Sinsen dyreklinikk har noen som er nkk-autoriserte.

" For spesielt interesserte" kan jo tolkes på veldig mange måter. Men det virker som de fleste er enige om at det er raser som har spesielle behov, adferd, væremåte og ikke nødvendigvis passer "alle" (?). I den forstand er vel kooiker en rase for "spesielt interesserte". Det er en liten billedpen hund som trenger en ekstremt konsekvenshet, tålmodighet og aktivisering, i tillegg til at de har en spesiell adferd og er rett og slett bare for de som er interesserte i å legge ned masse jobb (merkes ikke for de som er interesserte nok) hele livet dens. Men det er jo veldig forskjellig på hva folk mener er krevende og annerledes. Og leter man lenge nok så er det veldig mange raser som kan være for "spesielt interesserte" (gjeter, vokt, jakt osv.)

Siden alle som nevner vorsteher nesten utelukker langhårsvarianten, så kan jeg hvertfall anbefale den! Kjent mange, og vokst opp med en. De oppfyller dine krav og er gode familiehunder. Det med pelsen, så kan ikke jeg huske at noen av de jeg kjenner til hadde problemer om vinteren med unntak av om man ikke klipte hårene på potene (men det gjelder alle raser som har bittelitt lengde med hår på potene). De er noen arbeidsjern, og noe av det beste hunden vår likte var å løpe eller trekke. Enten på lange sykkelturer, joggeturer, løpe i 40+ km/t i flere mil ved siden av bilen, skiturer eller bare sløve inne :-) Men basert på egenerfaring, vi var sikkert bare litt uheldige, men vår vorstehhannhund luktet i blant løpetidstisper på mange mils avstand, og det tok 2 sekunder før han var mange mil avgårde. Så, om det noen gang skulle passe seg for meg å ha en langhåret vorsteher så hadde jeg valgt tispe. (Men dette er nok bare tilfeldig)

Da var Luiz påmeldt til søndagen! Hmm, blir spennende å se om han liker hallen bedre nå enn sist.. Sist var det ekstremt trangt, mengder av bjeffende hunder og noen utagerende, så da trivdes ikke lille dyret like godt. Vurderer om jeg skal bære han inn :-p

Beklager, @maysofie, men der deler vi ikke likt syn. Jeg klarer ikke å si at instruktører som innimellom bruker positiv straff og "lederteori" fordi det "er det beste for hunden" er gode instruktører - fordi jeg aldri ville brukt disse metodene, og det håpet jeg egentlig ingen andre ville gjøre heller, når det finnes så mange andre måter å gjøre det på. Fordi det er i mine øyne ALDRI det beste for hunden. Det er forskjell på verktøy og treningsfilosofi. Jeg må faktisk ha sånt opplyst, sånn at jeg ikke går på en smell og melder meg på et kurs hvor instruktøren ikke kan "hjelpe meg" om jeg ikke bruker straff! Jeg er kanskje litt vel skarp og ufyselig nå, men akkurat hvilken treningsfilosofi er faktisk nødvendig for mange.

Det er ganske enkelt å si/opplyse om instruktørens trenings- og læringsfilosofi (ganske sammenfallende). Såklart har de en stor "verktøykasse", men en instruktør som har utelukkende positiv treningsfilosofi ville aldri ha dratt frem positiv straff, men funnet andre løsninger (shaping o.l. har ikke noe med treningsfilosofi i den forstand) Synes det er virkelig tåpelig at dette ikke er noe man kan spørre om uten å få tilbake "vanskelig å si noe om". Det er faktisk veldig lett å si noe om. Og alle som leser dette burde få med seg at dette kurset er ikke utelukkende positiv mtp instruktørens innlæringsmetoder, som jeg har sett i praksis. Det blir villedende å si at det ikke brukes positiv straff og "lederskapsteori" i kurs med denne instruktøren.

Kanskje lurt å nevne treningsfilosofi?:-)

Jeg kan egentlig bare si noe om raseklubb -miljøet til kooikerklubben, det er veldig inkluderende. Alle heier på alle, bortsett fra noen som sier litt ufine ting om andre bak ryggen.. Men ellers en veldig inkluderende klubb! Man blir godt tatt i mot, og de aller fleste er hyggelige (men såklart veldig mange forskjellige personligheter og meninger - man kan ikke forvente annet av hundefolk :-p ) Men finnes de folk som er så blinde på sin egen hund til de grader, og mentaliteten til rasen er stakkarslig... (Helt normalt at ingen kan møte det samme kjønn nesten..) Og kartlegging av rasen har heller ikke blitt gjort på flere år (og rasen har vokst litt). Jeg håper folk i klubben får opp øynene og setter mentalitet høyest på avlskriteriene.

Da jeg var 11 år maste jeg vel hull i hodet på foreldrene mine (vi hadde en langhåret vorsteh som jeg trente agility med, var med mamma på kurs ++) om jeg kunne få min helt egne hund. Pappa hadde noen hobbysauer tillegg til alle de andre dyra - og hva var ikke bedre enn en border collie?! Så valget mitt var vel border collie eller ingen hund, vi gikk på jakt på nsg sine sider. Kravene til pappa og mamma var at foreldrene skulle være friske og ha godkjent gp (helst høye klasser). Mitt krav var vel bare at valpen skulle ha "et hvit og et sort øye" :-) Det tok ikke lang tid før vi fant en valp som oppfylte alle kravene - og ventetiden føltes ut som en evighet (3 uker eller noe :-p). Og da hadde vi verdens søteste og staeste border collie valp. Så rasevalget var jo egentlig aldri mitt, men hun var en superprøveklut og hun lærte meg masse på godt og vondt. Dessverre ble hun påkjørt i fjor høst (9 år gammel). Hunden jeg har nå derimot var litt mer gjennomtenkt rasemessig, men likevel tilfeldig:-) Samboeren og jeg gikk igjennom en raseliste m/bilder på sikkert 250-300 raser når vi tok toget. Jeg visste jo nogenlunde litt om alle rasene vi så på, og vi stod igjen med 3 raser som begge kunne tenke seg (hunden skulle kunne brukes i agility + litt lydighet) - men kooikeren falt vel mitt hjerte nærmest, og passet inn i livssituasjonen vår. Han passer oss fullt og helt, og vi tok det riktige valget - men treningsmessig kunne vi jo ha valgt en lettere type hund å trene, meen det har jo andre problemer med seg :-) Neste hund blir nok ikke en kooiker (hund nr 2), men kanskje en mer brukshund om det passer seg sånn. Men jeg tror nok ikke det er usannsynlig at vi alltid vil ha en liten kooiker i hus, for de er virkelig noe helt spesielt! :-)

Off topic, men nå har jeg lest denne tråden (som egentlig stiller et veldig interessant spørsmål!) - og den konklusjonen jeg har kommet til er at hundemennesker mener så mangt om så mye, og det er ikke uvanlig å gå i "angrep er beste forsvar" og være trangsynt. Føler jeg er utrolig glad for at jeg ikke er en random hund, og skjønner fort hvilke hunder jeg ikke ville ha vært.