Jeg ser forskjell på Luna de gangene jeg ga henne mye stimuli, og de gangene hun fikk "vanlig" mengde. Da hun var trøtt og sliten av tur eller trening så spiste hun mindre.
I voksen alder spiser hun heldigvis ikke sin egen, men da hun var liten var hun helt ram på det. Hun snudde seg MENS hun bæsjet, så jeg måtte til slutt bare dytte henne vekk. Det funket gull. Instinktet for å spise alle andres derimot har vi slitt mye med, som mange vet. Jeg har vært ordentlig ekkelt med henne, uten hell, og jeg har trent med godbiter og kinderegg-metoden, igjen uten hell. Her funket det bedre å bruke grime, men jeg synes det var så grusomt å ikke la henne ha friheten en hund bør ha, så hun går i uten grime, men i bånd.
Nyx derimot er så myk at jeg kunne ta fram strengestemmen to(!) ganger (uten å ta på henne), og hun stoppet momentant (Hun spiste både kattebæsj og hestebæsj)