Sbtlita

Mtp at vi er kommet frem til at det kan være mer feil med hun vil jeg nevne at hun alltid må dras med på turer. Ikke i begynnelsen men etter en liten stund. Da spes på "langturer" etter skogsveier. Og for en uke siden kunne min mor fortelle at hun begynte å knurre på søstra til mamma og noen i familien der, noe hun aldri bruker å gjøre. Men i dag har hun bjeffa to ganger på meg, i fjæra og i bilen, og da virket det som om hun ikke kjente meg igjen til tross for at hun så meg for 5 min. Men hun skjønte hvem jeg var med en gang hun lukta meg eller jeg prata. Men nå kan det hende jeg legger mer oppi det her mtp at jeg er urolig for Lucy.. Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Jeg er redd for at det kan være noe verre jeg også. Helsa til Lucy har dalt siden i vinter mtp ryggen. Men aldri noe sånt her. Vi tok blodbilde og sendte avgårde da vi var redd for at hun hadde fått kreft men det kunne de ikke se på blodbildet. Fant ut etter en stund at hun hadde fått seg en prolaps. Dette er nå ett halvt år siden. Men vi skal til en annen vet i mårra da vår er på ferie for øyeblikket.. Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Lucy er mamma sin hund forresten så hun bor ikke med meg men jo, jeg måtte spørre mamma om hun ikke gikk ned på foret når hun så hvor feit hun er blitt. Mamma sa at hun hadde ikke sett at hun var blitt så mye større. Sikkert det at hun ser hunden hver dag så kanskje hun blir litt blind på det? men jeg er enig med deg. På mine går det ikke på mål, men jeg forer mest V&H på mine så går etter aktivitet o.l Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Jeg tenkte at kanskje hun ikke tåler varmebehandlinga? Men det andre foret er full av fett rundt de store kulene. De er skikkelig kleimete og ta på men lukter ikke surt eller noe.. Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Skal høre med veterinæren om vi kan bytte til V&H men siden hun skal slankes, for det må hun, og siden hun har ryggproblemer er vi usikker på det. Kan hende vi må holde oss til mobility kanskje? jeg har vært på ferie i snær 4 uker og hun har rast opp i vekt. Og hun har vært på skogsturer o.l, iflg mamma ihvertfall Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Hun gikk på mobility foret, muskel og ledd vennlig, og skal tilbake på det når veterinæren får inn foret. Tenkte vi kunne gå på vanlig for i venteperioden.. Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Lucy har gått på Royal Canin sitt veterinærfor i en lang tid, men sist vi skulle kjøpe var veterinæren fri for den typen vi kjøper så vi kjøpte vanlig large breed. Det skulle vi ikke gjort, tror jeg. Hun har nå spydd, blitt stygg i pelsen, slapp og ikke minst smellfeit! Når jeg skulle måle ut mengde for hun skulle ha tok jeg utifra den vekten hun skal veie, mosjon, og utifra det tok jeg litt over halve rasjonen. Dette pga hun veide 5 kg for mye da. Nå er hun sikkert 10 kg overvekt og det en mnd etter at hun begynte på det nye foret. Vi skal til veterinær i mårra ang spyinga og at hun blir så slapp på kvelden. Men er det en typisk reaksjon på forbytte? Kan det være tegn på noe verre at hun spyr etter hver foring? Mamma har sluttet å gi hun det foret og gir nå våtmat frem til i mårra og hun reagerer på det også. Fisk og ris spydde hun også av. Virker som at alt som kommer inn spyr hun av. Noen som har opplevd dette ved forbytte innenfor samme merke? Fint om noen deler erfaringer her (Bildene er etter plukking av pels, men før forbytte hadde hun byttet til sommerpels) Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Kom over den her http://www.ehow.com/list_6011449_top-10-aggressive-dogs.html Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Lita avreagerer veldig fort, er lett å lede uten å bruke noe (u)nødvendig korrigering, og hun er en hund som går overens med alle hunder. Men selvfølgelig svarer hun på tiltale om en annen hund ypper og hun kan være noe voldsom i lek. Men med en gang den hunden sier ifra trekker hun seg fra leken og kommer inn til meg. Mulig jeg har en feil med hunden min? Det jeg tenker er at den egenskapen som ble høyt verdsatt i tidligere avl, altså pågangamotet og kamplysten, er mindre nå enn før. Det som betegnet staffen i begynnelsen av 1900-tallet er ikke det som stemmer nå. Men at det ennå er staff (på mange andre områder)kan man ikke stikke under en stol. Og Ingen er like Det som også er relevant er at de nye oppdretterene, som har hatt rasen i ett år og er ferdig utlært, ikke bryr seg (eller ser?) om feilene til sine hunder og avler på alt av individer, og med det kommer desverre en del dårlige individer. Men innen alle raser finner man individer som ikke er innen rasestandard/mentalitet. Og jeg må ærlig innrømme at jeg er mer redd for border collier i familiesammenheng enn en bullerase. Og jeg har en bc-mix så det er ikke noe hat mot rasen. Grunnen til det er at bc er en arbeidshund som trenger å bruke seg og mange skaffer seg en bc for da får de en ferdig trent hund, nesten ihvertfall, og bikkja får for lite stimulans og tipper lettere over. Og er det en dårligere mentalitet på bc'er? Syns jeg leser om så mange bc'er som er redd barn, menn, vind osv.. . Jeg er ikke enig i at alle bullehunder er farlige, som nevnt i begynnelsen. Jeg er enig i at det kan være lettere å tippe de over grensen, men det krever en del jobb. Men jeg har ikke mer erfaring om bullehunder enn min egen, og jeg blir garantert å skaffe meg flere staffer i livet mitt. Noe som er litt morsomt pga jeg var nesten litt redd for staffer for 2-3 år siden. Men jeg har alltid syntes de var pene å se på Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Lita på 21 mnd tissa i senga her om dagen. Hun er full av hormoner og innbildt svangerskap, så regner med det var en teit reaksjon hun hadde da.. håper jeg ihvertfall.. Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

De muskelhundene jeg liker er avlet for lenge siden til kamp, men er elendige vakthunder. For mens de ble avlet opp til pit-hunder, oksekamp og til slutt hundekamper, ble de også avlet opp som familiehunder. Men kan være enig i at noen raser er lettere å omforme enn andre, men det ligger ikke i de at de skal være aggressiv mot mennesker. Det er en lært adferd. Jeg er mer redd for elghunder enn en rottweiler. Jeg er mer skeptisk til små hunder enn store. Det siste pga de hundene har en tendens til å bli noe territoriale og gneldrete hos folk som diller og daller med de. Men mest er jeg redd for alle finn.no oppdretterene som avler på renrasa hunder, der de ikke bryr seg om lynne eller helse, for hunden er jo så fin *heart* og må jo bare ha valper. Eller de som bevist avler på hunder med shady lynne for de har jo invistert penger i avlshunden. Så jeg mener at det er like mye, om ikke mer, mennesket sin feil at hundene blir som de blir..

Ja, jeg liker muskelhunder, men jeg liker de ikke for å heve meg selv over andre eller for å føle meg tøff. Jeg liker også engelsk settere, border collie, corgie og chihuahua.. Alle disse rasene kan være potensielt farlige hunder. Borde collie mixen min kan lettere angripe ett menneske enn staffen min, men heldigvis er ingen av mine hunder i nærheten av slik adferd. For jeg er påpasselig med erfaringene mine hunder får, helse og lynne. uansett hvilken hund du har, har du ett ansvar for at den hunden fungerer i det samfunnet du bor i. Gjør ikke hunden det, og den blir en fare for spesielt barn, men også andre, må man gjøre det som er rett, nemlig avlive hunden. Min venninne hadde en bc-mix som ikke fungerte. To år av hundens liv gikk hun å passet på at den ikke gjorde slik eller sånn. Den beit til slutt ett menneske og jeg mener at den hunden skulle vært avlivet for lenge siden. Det er der feilen ligger hos folk; de tar ikke ansvar tidlig nok, mener de mestrer situasjonen og slike ting skjer. det er en dessverre en sammenheng med at muskelhunder og utagerende, ikke så lovlydige eller en del misforståtte mennesker ofte sees i lag. Jeg syns det er synd uansett hvilken hund det er. Jeg har møtt en av byens verste narkomane en gang jeg lufta hunden min. Han gikk med en huskymix. En annen jeg har sett på avstand sto å banka bikkja si, en rottweiler og da et det kanskje ikke så rart at den hunden mister troen på mennesker og kan bli farlig? Når jeg var liten lekte jeg på utsiden av huset til bestemor. Nabogutten satt på trappa å så på meg sammen med schæferbikkha si. Plutselig sa han "ta hun" og før jeg viste ordet av det hang bikkja i armen min. Hvem var farligst der egentlig? og hvorfor er en muskelhund mer farlig enn andre hunder egentlig?

Omg!

Har vasket, klippet, og smurt. Har også pratet med veterinær. Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Dette kom på hunden til søstra mi noen dager etter påført flåttmiddel i form av dråper. Noen som har vært borti dette før? Sent from my GT-I9505 using Tapatalk 2

Det hørtes utrolig teit ut, for du kan banne på at du blir etterhvert å stå masse overtid... er alltid sykdommer, uventet arbeid o.l ....

Jeg fikk forsåvidt klarsignal på å dele dette da jeg spurte om det, men det her er i hht jobb o.l at de ønskes det fjernet

Kan vi i såfall slette navnene? Ikke mitt, jeg står for at jeg la det ut men vi kan jo slette navnene på forfatter av dette og kennelnavnet?

Vedkommende somm skreiv dette ønsker at det skal slettes fra forumet her. Hvordan gjør jeg det?

Spørsmål: kjenner en tispe på 4 år som sliter litt med psyken og mentaliteten sin. Spesielt en stund før løpetidsperiodene og under. I etterkant tar det ca en til tre mnd før hun stabiliserer seg. Hun har alltid innbilt svangerskap og de plagene som følger med, forutenom melk. Dog brystene fyller seg. Fra hun var valp har hun vært av den engstelige typen. Hun lever for å tilfredsstille mennesket og krymper seg noe voldsomt hvis f.eks den andre hunden får tilsnakk. Og da trenger man ikke å heve stemmen sin i det hele tatt. Hun er ekstremt vár på menneskers sinnstilstand, hun er engstelig på rullende ting, enkelte barn med mye tjolahopp og sprell, er engstelig for ukjente mannfolk og skvetter av plutselige lyder. F.eks: mann kom bak oss i lyskryss mens vi ventet på grønt lys, han lagde lyd med sko mot asfalt og hunden krøyp sammen med halen mellom beina. Tydelig skremt men fikk hun lett ut av situasjonen. Etterpå møtte vi mann og dame. Hunden var glad i dama men gjorde ett lite utfall mot mann som bare sto passiv ved siden av. Hadde hun i kort bånd og ble like paff som mannen. Hun hoppet og bjeffet på han, ingen knurring eller glefs, men alikavel var det ikke greit. Og dette har skjedd før men aldri når eier er med. I det hele er hun stabil rundt andre hunder og kjente folk. Hun elsker kos og jobber bra på agility og blir ikke satt ut av intensiteten på banen osv. Er det noen her som har erfaring med en sånn her problemstilling og vil kastrasjon/sterilisering jevne ut den hormonelle ubalansen, som igjen forsterker oppførselen? Dette er ikke en god situasjon for eier å sitte i. Må legge til at hun er en blanding av border collie og rottweiler, men vi lurer på om det kan være feil pga størrelse og utseende. Men BC er det ihvertfall. Takker for svar Edit: la i nytt forum da jeg la i feil første gang. Kan gjerne slette det som ligger i trening og adferd.

Spørsmål: kjenner en tispe på 4 år som sliter litt med psyken og mentaliteten sin. Spesielt en stund før løpetidsperiodene og under. I etterkant tar det ca en til tre mnd før hun stabiliserer seg. Hun har alltid innbilt svangerskap og de plagene som følger med, forutenom melk. Dog brystene fyller seg. Fra hun var valp har hun vært av den engstelige typen. Hun lever for å tilfredsstille mennesket og krymper seg noe voldsomt hvis f.eks den andre hunden får tilsnakk. Og da trenger man ikke å heve stemmen sin i det hele tatt. Hun er ekstremt vár på menneskers sinnstilstand, hun er engstelig på rullende ting, enkelte barn med mye tjolahopp og sprell, er engstelig for ukjente mannfolk og skvetter av plutselige lyder. F.eks: mann kom bak oss i lyskryss mens vi ventet på grønt lys, han lagde lyd med sko mot asfalt og hunden krøyp sammen med halen mellom beina. Tydelig skremt men fikk hun lett ut av situasjonen. Etterpå møtte vi mann og dame. Hunden var glad i dama men gjorde ett lite utfall mot mann som bare sto passiv ved siden av. Hadde hun i kort bånd og ble like paff som mannen. Hun hoppet og bjeffet på han, ingen knurring eller glefs, men alikavel var det ikke greit. Og dette har skjedd før men aldri når eier er med. I det hele er hun stabil rundt andre hunder og kjente folk. Hun elsker kos og jobber bra på agility og blir ikke satt ut av intensiteten på banen osv. Er det noen her som har erfaring med en sånn her problemstilling og vil kastrasjon/sterilisering jevne ut den hormonelle ubalansen, som igjen forsterker oppførselen? Dette er ikke en god situasjon for eier å sitte i. Må legge til at hun er en blanding av border collie og rottweiler, men vi lurer på om det kan være feil pga størrelse og utseende. Men BC er det ihvertfall. Takker for svar

Jeg meldte meg inn i går... og ut i dag... vet også at dette er han mannen som driver ett lite oppdrett, selger valpene uregistrert for han tror ikke på NKK og at han ikke er så nøye på diverse helsetester. Dette leste jeg for en stund siden på grand danois norge siden på facebook...

I en alder av 14 år har man rett uansett hva noen andre sier... syns du kan vente ihvertfall 6 år til. Lære mer om hunden din, erfare hele livssyklusen omså, før du setter kull på hun. Jeg har en 6 år gammel hund som stadig forandrer seg...

Her klekker ett av mange egg Og sånn blir den å se ut (en eldre og tørrere modell)

Min mor på 52 år eier per dags dato en flott grand danois tispe. Vi regner med å ha hun i en god stund enda, men mamma har nå begynt å se etter en hund nr to. Hun bare ser på raser o.l. Ikke fastsatt når hun skal kjøpe men hun liker Boston Terrier av utseende og jeg lurer derfor på om noen kan fortelle sine personlige meninger/erfaringer om denne rasen? Og hvem oppdretter anbefaler dere? Det vil aller først bli lagt vekt på helse fremfor hvor mange cert hunden har. Men hun vil også kjøpe fra noen som driver seriøst og som holder seg til de restriksjoner som raseklubben anbefaler. Det jeg er mest redd for er lidelser som allergi o.l... Fint om noen har noe å fortelle