HHH

Jeg har ikke hatt husky noen gang, men hatt flere forskjellige mynder. Disse blir også regnet for å ha et stort jaktinnstinkt, uten at det har vært et problem sammen med kattene i huset. Noen garanti har man aldri, uansett rase, men jeg tror at når hunden vokser opp med katten så vil det gå veldig fint. Om hunden får en allminnelig oppdragelse underveis, og ikke får lov til å jage katten, så vil det gå seg til.

Et et ikke uvanlig problem, særlig med hunder som har stor forventning til figurant og belønning der ute. Å svare uten å ha sett hunden blir jo på generelt grunnlag, men jeg hadde ikke latt den gått på påvis når avleveringen ikke er korrekt, særlig siden øvelsen apport er stabil, og han nesten alltid avleverer korrekt ved funn. Gjør du noe annerledes inne hos deg i en vanlig apportøvelse, annet enn at jeg regner med at belønningen kommer fra deg da? Belønner du godt nok inne hos deg når han kommer inn med melding, eller er det påviset og figuranten som er belønningen? Det å hele tiden balansere verdien av avleveringen til deg kontra funnet er viktig, sånn at han tar seg tid til å avlevere korrekt, og ikke bare har tanke på å skynde seg ut igjen. Mange hunder slurver med avlevering fordi øvelsen ikke er adskilt nok fra helheten. Allerede på vei inn med melding er de fokusert på det som kommer etterpå, dvs raskt ut til figurant og belønning. Ta deg god tid på midtlinjen, og ikke stress. En hund som har figurantinteresse vil ikke glemme påviset, det blir bare enda en belønning for den.

Uansett hvilken vei man velger, så er det en overgangsfase man må jobbe med, og jeg har erfart motsatt av deg. Jeg har tatt mitt valg, og jobber ut fra det.

Fordi det er en ren meldingstrening, jeg venter med påvis til meldingen sitter bedre. Påvis er lett å legge til i ettertid, og da begynner jeg med påvis på figuranter og ikke gjenstander.

Noen videoklipp fra hva Rav og jeg har gjort frem til nå. Hun er nå 10 måneder, og vi har lagt et lite grunnlag til videre utdannelse. Søk og markering på små fertbilder: https://youtu.be/fOhBkuwozvY Overværsøk og meldingstrening med løsbitt: https://youtu.be/UTwSv5aaLZE USAR (urban search and rescue) Søk i vanskelig miljø https://youtu.be/mMxAOnRZG3k Litt lydighet: https://youtu.be/JcenPSVO_A4 https://youtu.be/-9Id4yG9npE Frisøk med melding på gjenstand: https://youtu.be/wKU2yKnWstA

Jeg kjenner veldig lite til oppdrettere av utstillinglinjer, og har egentlig ikke noen gode tips å komme med.

Schäfer er en så delt rase at man knapt kan sammenligne bruks- og utstillingslinjer med hverandre. Mange oppdrettere av schäfere fra utstillingslinjer, lager i utgangspunktet selskapshunder. Bruksegenskapene er stort sett avlet bort for å passe «Hvermannsen», men det har gått på bekosting av både mentalitet og helse. Veldig få avkom fra disse oppdrettene blir røntget, mentaltestet eller brukt til noe, så det er lite kvalitetssikring på hva de egentlig lager. Det finnes heldigvis oppdrettere som gjør en god jobb, og som drar opp statistikken, men jevnt over er det lite eller ingenting igjen som minner om en tjeneste-/brukshundrase her. Bruksavlen har en mye høyere grad av testing av både mentalitet og helse, og det er nok lettere å få en oversikt over hva linjene står for, og bruksegenskaper er et stort fokus i avlen. Det har ført til at disse linjene er mye hund, og å skaffe seg hund fra brukslinje uten å ha ambisjoner om å trene aktivt, er sjelden veldig vellykket. Om man ønsker å skaffe seg schäfer som familiehund, så er en fra et seriøst oppdrett av utstillingslinjer antagelig et bra valg. Oppdrettere som har krav til valpekjøpere om både røntgen og mentaltest, og som bruker foreldredyrene aktivt selv, og ikke bare har en eller annen fiktiv tittel fra utlandet. En stødig mentalitet er grunnlaget for en bra hund, og de hundene som «vokter» eller gjør utfall mot folk og dyr, er i nesten alle tilfellene hunder med svak mentalitet. En stødig og trygg hund har ikke behov for å holde på sånn.

Rav kom til oss 8 uker gammel, og nå har hun allerede blitt 8 måneder, så det er på tide med en presentasjon ☺️ Meningen er at hun skal bli en redningshund, om alt går etter planen. Vi trener foreløpig bare grunnleggende, og lite målrettet mot akkurat redning, men vi har god tid. Siden jeg allerede har en godkjent hund i Ivo, og jeg ikke trenger to godkjente hunder samtidig, så jeg bruker heller litt god tid på å jobbe med et godt og bredt grunnlag. Hun har vokst mye på disse drøye 6 mnd jeg har hatt henne, og er nå rundt 30 kg. Veldig driftig og arbeidsvillig, og største utfordringen blir å styre galskapen. Hun går på med dødsforakt på alt, og har veldig lite sperrer og impulskontroll. Blir en spennende tid fremover!

Målene mine for 2021 er ikke så veldig ambisiøse. Har fått en hund til, en schäfer som nå er snart 7 mnd. og som er tiltenkt å bli min neste redningshund. Har det ikke travelt med henne, for jeg trenger ikke to godkjente hunder uansett, så det kan nok hende vi etterhvert tar noen omveier via konkurranser og prøver. Rav - Grunnleggende lydighet, og jobbe mye med søksutvikling få et godt grunnlag. Ivo - Ny regodkjenning ettersøkning (NRH), dvs søksprøver spor og rundering.

Schäfer er eneste alternativet mitt, og da selvfølgelig av brukslinjer. Ikke noen andre raser som frister med tanke på bruk/tjeneste, men en mynde som tilleggshund er absolutt innafor.

Jeg har nettopp hentet en valp på 8 uker, og hadde 6 timers kjøring hjem. Så lenge valpen sov så kjørte jeg, og stoppet for å lufte når hun våknet og begynte å røre på seg. Det ble så jeg luftet to ganger underveis, og hadde et stopp i tollen i tillegg, hvor hun var igjen i bilen. Hun var vant med halsbånd, men aldri vært festet i bånd, uten at det var noe problem når jeg luftet på turen. Jeg vet ikke hva slags rase du skal ha, eller hvordan du bor til, men våre valper har alltid vært med mye ute helt fra de er små. Vi bor sånn til at vi nesten alltid kan ha de løse når vi lufter, men trener på å ha på bånd innimellom allikevel. Lykke til med valp!

Jeg har bare hatt Whippet selv, men har møtt en del italienere, og for meg er det nesten ingen likheter, annet enn at de begge er mynder. Whippet er en mye mer robust hund, både i kropp og sjel. De kan være med på det meste, de er lærenemme og aktive, men har allikevel ro i kroppen og liker å slappe av. Vet at mange har valper og unghunder som kan være over gjennomsnittet aktive og oppfinnsomme, men ingen av mine har vært noe annet enn normale valper/unghunder. Sosiale mot alt og alle, og ikke noe sky og tilbakeholdne på noen måte. De italienerne jeg har møtt har vært mye mer «pinglete» og forsiktige, og veldig lite sosiale ovenfor fremmede, men som sagt jeg har ikke hatt noen selv. Hannhund eller tispe er vel mest en «smakssak», og whippet er vel ikke den rasen med mest kjønnsforskjeller, men normalt er vel tisper enklest å ha for de fleste raser.

Så flink hun er ??

Jeg har redningshund, og hundene er normalt ikke mer en noen hundrede meter unna. Vi er mange timer i skogen hver uke, året rundt, og uten konflikter. Problemet er at mange fremstiller det som at hundene blir nappet ut av «hånda» på folk, og folk tør ikke gå på tur fordi de er redde for å bli angrepet. Ja, ulv kan ta hund, og drivende hunder er mest utsatt, naturlig nok, siden de er lenge ute på egenhånd. Den lovlig forvaltningen, har jeg sagt noe om det? Jeg snakker om ulvemotstandere generelt. Man skal ikke lese mange innlegg fra noen av disse, før man finner uttalelsene som regelrett går ut på ønske om å «torturere» ulv. At mange av de uttalelsene syder av hat er det ikke tvil om.

Jeg gidder egentlig ikke å engasjere meg i diskusjoner om ulv, for partene står ganske fast på sine kilder og «fakta» uansett. Jeg bor på bygda i Hedmark, og har sett ulv, bjørn og gaupe på nært hold. Jeg trener med løse hunder, men har aldri opplevd konflikt, selv om jeg vet de har vært i nærheten. Gaupa og bjørnen forsvinner så fort de får mulighet, ulven kan være nysgjerrig, men har alltid holdt avstand og trukket seg tilbake. Det som skremmer meg, er hvor kyniske og uten skrupler folk blir i hatet sitt til ulv, og det er tydeligvis helt legalt å bruke de mest bestialske metoder å bli kvitt de på. Det rare er at de samtidig argumenterer for dyrevelferd. Rovdyr, og da særlig ulv, blir fremstilt som noen forferdelige skapninger, og alt den gjør drives av ren ondskap

Året 2018 har snart gått, og det har vært innholdsrikt med tanke treninger og aksjoner. Vi har også prøvd oss på søk i vann og søk fra båt. En spennende søksform, som vi kommer til å utdype mer fremover. Vi har vært på en god del aksjoner, og har fått prøvd oss på det meste. Ivo har fått mange nye utfordringer, som han har tatt på strak labb. Vi har blitt transportert ut med alt fra militære kjøretøy til atv og beltevogn. Mange lange søk under vanskelige forhold, og han har virkelig vist arbeidsvilje og utholdenhet. IPO har vi lagt litt på is i år, trente en del tidlig på året, men ikke startet i år. Klarer nok ikke helt å gi det helt opp, så det er ikke umulig at vi kommer oss til start neste år. Da er det forresten ikke IPO lenger, men IGP, som er det nye navnet på IPO. Oppsummert har det vært et år som absolutt har vært i redningstjenestens tegn, med masse trening og oppdrag. Og ikke minst, det største målet for i år er oppnådd, Ivo har fått sin avlskåring!

Tusen takk! Ja, jeg er veldig glad for at noen dommere setter pris på bruksegenskaper, mentalitet og helse, og legger vekt på dette i bedømmelsen sin. For en schäfer ER en bruks-/tjenestehund, uten de egenskapene så er det ingen schäfer lenger! Jeg mener absolutt ikke at man skal glemme eksteriøret, men fokuset bør også flyttes mer over på egenskapene som bor i hunden enn det har blitt gjort. Dagens ideal på utstilling, er ikke nødvendigvis helt forenelig med et funksjonelt eksteriør, for det er en del usunne hunder blant «showstjernene» ?

Tusen takk! ? Jeg er veldig fornøyd, for selv om avl ikke er hovedpoenget for oss, så er det godt å ha kåringen på plass.

Det har sittet langt inne, men endelig tok jeg tak i det, og meldte på utstilling (tysk mønster) og avlskåring. Ivo er en hund med mange gode egenskaper, og det er ikke mange som kan matche allsidigheten i bruksmerittene hans, men han er jo ikke akkurat en utstillingshund. Han er helt i grenseland på høyde, men håpet var å få god nok premiegrad til å kunne avlskåre han, og at bruksegenskapene hans kunne veie høyt nok. Han oppførte seg kjempebra hele dagen. Ikke veldig overraskende, for mentalt er han en ekstremt stødig hund, og finner seg i alt som skjer med stor ro. Det vi var best på var å løpe fvf på ring i bruksklassen, kontakt og energi skorter det ikke på ? Og kåret ble han, så nå er han avlskåret på livstid!!

Jeg har holdt på med IPO i noen år nå, og IPO er så veldig mye mer enn biting. Det består av 3 grupper, hvor alle teller likt, det kreves utrolig mye trening for å komme i mål, og det det trenes minst på er biting. De useriøse aktørene forsvinner fort, for en god lydighet og samarbeid med fører er gjennomgående i alle gruppene, og uten det på plass så får man ikke inpass i en treningsgruppe. Hunden skal vise selvstendighet i sporet, men allikevel er det en form for «lydighetsspor» hvor den ikke bare kan styrte avgårde, den skal vise stort samarbeid og driv i lydigheten, og den skal vise mot og selvsikkerhet i forsvar, men allikevel være lydig og styrbar. Det er en veldig helhetlig test av hva som bor i hunden. Alle egenskapene er viktig for en tjenestehundrase, og uten disse testene ville det være vanskelig å vite hva som finnes i linjene ved videre avl. Jeg synes det er et paradoks at politiet er så kritiske, for de ender stort sett opp med de samme hundene i sin tjeneste som det vi innen sporten gjør, og det vil uten tvil bli en vanskeligere oppgave å finne egnede hunder i Norge om IPO forsvinner. Min hund er i tillegg til å ha en IPO3 tittel, også en godkjent redningshund i NRH, og han er utdannet parallelt i begge deler. Hadde IPO treningen lagd en aggressiv hund, så hadde han aldri kunne fungert som redningshund. IPO treningen har derimot lagd en selvsikker og fokusert hund, noe som kommer til nytte også innen redningstjenesten.

Om du har trent hunden noe fra før, selv om det ikke er innen NRH, så er det jo ikke noe problem at han er 4 år. I teorien kan du fortsatt ha en godkjenning når han er 6-7 år, og om dere ikke skulle klare å nå målet, så har du uansett fått en veldig fin innføring av hva som trengs for å bli en godkjent ekvipasje underveis. I tillegg så gir det deg en fin oversikt over hvilke egenskaper du ønsker av din neste hund, og hva du skal se etter.

Plass i bilen er alltid en utfordring, med flere store hunder og MASSE utstyr. Å kjøpe kassebil har sittet langt inne, men nå har jeg gått for det, en Mercedes Vito. Så langt er jeg fornøyd, det er utrolig godt å ha så god plass. Vi har en Chevrolet Tahoe og en Peugeot 307 SW fra før. Meningen var å bytte ut Tahoen, men mye tyder på at vi bytter ut Peugeoten i stedet. I Chevroleten har jeg et stort WT-metall dobbeltbur som egentlig var tiltenkt inn i den nye bilen, men foreløpig har vi satt inn burene fra Peugeoten (fra Kela) inn i Mercedesen. Så nå har jeg tre store bur der, og det er fortsatt masse plass til utstyr! Luksus! Det er så mye «må-ha» ting jeg vil ha fast i bilen, og særlig klærne er et evig rot i de andre bilene, nå kan de henge pent på siden, og lett å få oversikt ?

Spennende ? Tenker du fortsatt på å trene mot godkjenning av redningshund? Hvor har du bestilt valp fra?

Jeg pleier å kjøpe Seresto på apotek i Sverige, og sparer mye på det i forhold til her i Norge, på den typen er det ca halv pris i alle fall. Bruker de i to år før jeg bytter, og har de innpakket i originalemballasjen gjennom vinteren. Har ikke hatt flått på noen av hundene, selv i områder med mye flått. De sitter veldig godt på, og har aldri mistet noen. Største problemet for meg er at de egentlig er litt korte til rottweileren, og kan gli opp om jeg ikke er påpasselig, men det er jo ikke pga selve låsen er for dårlig.

Man håndhever de ut i fra hva slags hund man har, og hva man forventer av resultat. Om krav og regler ikke finnes, så vil mange hunder, og antagelig de fleste, velge noe annet fremfor belønning i mange situasjoner. Dette kan bli potensielle problemhunder om man har en hund med egenskaper som mange raser har. En hund som selvbelønner seg selv stadig vekk, kommer til å ta mange dårlige valg, og noen så dårlige at det blir et stort problem. Det er umulig å si hvordan man skal «håndheve» krav og regler, for det kommer akkurat an på situasjonen og hunden. Jeg vil påstå at hundene mine er glade hunder og som elsker å jobbe sammen med meg, enda jeg innrømmer at jeg i blant har grabbet tak i dem og fortalt dem at -det der gjør du bare ikke! Jeg har hunder av raser som har både størrelse og egenskaper som tilsier at jeg må ha kontroll, og da må krav være en del av oppdragelsen. Resultatet er at alle fungerer sammen med folk og dyr, uten å hverken utagere mot andre hannhunder eller jage vilt, og det er ikke alle med rottweiler og schäfer hannhunder som kan si det samme.