HHH

Klart hunden skal ha en belønning! At det etterhvert kommer inn krav er for meg også en selvfølge, men belønningen kommer, selv om hunden må yte mer for å få den. Belønningsbasert trening er noe som forenkler hele prosessen, både for hund og eier. Det blir lettere for hunden å forstå hvorfor den skal gjøre det vi vil, for den oppnår noe selv også. Vi vil vel alle ha en hund som er lydig fordi den vil selv, ikke fordi den ikke tør noe annet? Mange fortsetter å bruke belønningen som et lokkemiddel, og ikke som en belønning. Da kan hunden hele tiden velge om den faktisk vil utføre det vi spør om, fordi den aldri har lært et krav. Om man hele tiden prøver å lokke hunden til ikke å jage katten, stjele mat eller bjeffe på naboen, da vil den høyst sannsynlig velge bort lokkemiddelet (belønningen) i mange av tilfellene, og fortsette med det som frister mest. I innlæring bruker man ofte belønningen til å lokke med, for å vise hunden hva man vil den skal gjøre. Det er spesielt i hverdagslydighet kravene kommer inn, noe er lov, andre ting er ikke lov. Krav er ikke nødvendigvis negativt, bare en ramme som hunden har lært. Det er ikke noe motsetning i det å bruke belønning og at hunden jobber for deg, den bare gjør det med større glede og selvfølge enn om man har lært inn med bare krav. Sier igjen, klart hunden skal ha belønning for jobben den gjør!

Jeg har aldri hatt noen bakgrunn i redning fra tidligere, og min hovedvinkling er å jobbe med hund. Jeg har aldri vurdert å være med i Norsk Folkehjelp eller Røde Kors, fordi det er samarbeidet med hunden som gjør det interessant for meg. Det er ikke dermed sagt at jeg «driter i» hovedfokuset og alvoret i det vi driver med. De fleste vil vel gjerne hjelpe andre om man har mulighet? Stort sett så er man ute på aksjoner uten funn, rett og slett fordi den savnede ikke er i det området man søker, men er man i søk, så gjør man en verdifull jobb. Ingen vet vel hvordan man reagerer ved funn som ikke er hyggelige, det skal man selvfølgelig tenke over og forberede seg på. I utdannelsen så er det en del fokus på dette, og det finnes et støtteapparat innad i organisasjonen. De som godkjenner hundene sine kun for å oppnå en skrytestaus og ikke møter på aksjoner finnes, men tror ikke det er et utbredt problem. En god del starter opp treningen med en lite gjennomtenkt eller feil intensjon, men de fleste forsvinner ut av systemet før de har full godkjenning, fordi det krever en god del innsats for å komme gjennom nåløyet.

Jeg startet opp uten å helt vite hva det gikk ut på, men som Artemis sier, veien blir til mens man går. Om man liker å trene hund, så er det en morsom og interessant vei å gå. Man trener for noe sammfunnsnyttig og ikke bare poeng. Bli med på treninger og se hva det er, det er ikke mye som kreves i starten av ekstra utstyr. Da ser du om det er noe du vil fortsette med før du investerer for mye tid og penger. Uansett vil treningen du legger ned komme deg og hunden til gode senere. Jeg vil anbefale å tenke deg godt om hva slags rase du vil ha, for selv om det er mulig å trene opp mange raser, så er det ikke tvil om at veien dit går lettere med en godt egnet rase. Flere starter opp med «uvanlige» raser, men veldig mange kommer ikke til mål. Å starte opp tidlig med lek og sosialisering er også en fordel, da får man i allefall den korteste veien. Jeg har utdannet hunden min til A-godkjenning parallelt som vi har utdannet i en helt annen retning også (IPO3), men fikk A-godkjenning litt over et år etter at jeg gikk grunnkurset. Det går med en del tid, men om man liker å trene hund og det er det man vil drive med, så er jo veien dit like givende som selve målet. Å trene opp en redningshund er et teamwork, og man innvesterer mye tid i andres hunder også, men man får jo det samme tilbake i egen hund.

2018 blir et roligere år enn 2017. Godkjenningen i NRH gjelder til ut 2019 så det er ikke noen nye prøver som må tas i 2018, men jeg tenker å ta en fordypning i spor på hovedkurs til sommeren. Vi må uansett trene for å vedlikeholde oss innen NRH og det blir selvfølgelig en del leteaksjoner, men det er ingen godkjenningsprøver vi må ta i år. Innen IPO så kommer vi til å jobbe en del med både helhet og momenter i alle gruppene, for å fortsette og forbedre poeng. Vi kommer til å gå noen prøver, og satser på schäfer NM i år også, så får vi se hva året bringer ellers. Det er forresten en ting til jeg har som mål, og det er kåring. Ikke så mye med tanke på avl, men med tanke på VM, hvor det er et krav. Litt utfordringer i forhold til høyden til Ivo, siden han er målt til 67cm, og max på schäfer er 65cm, men håper at bruksegenskaper kan oppveie. I mot og kamp burde vi kunne gjøre en bra oppvisning i alle fall.

Jeg har aldri brukt langline selv, så har heldigvis ikke selvopplevde skader, men har vært bort i hunder som har fått både ligamentskader og sårskader ved at hunden har viklet seg inn i lina, eller det plutselig har blitt bråstopp fordi lina har festet seg i noe. Det er like ille for hunden med en bråstopp fordi lina har surra seg rundt beinet ditt, eller du mot all formodning klarer å gripe tak i lina, fordi hunden plutselig drar etter noe. Farten til en whippet er ekstrem, og de snur og vender utrolig raskt, en bråstopp i den farten kan man bare tenke seg resultatet av.

Langline på whippet hadde ikke jeg også turt å bruke heller, uansett hvilke materiale de er i. Jeg synes skaderisikoen er for stor uansett rase, om hunden er aktiv, og med whippet ser jeg for meg mange potensielle katastrofer ?

Å sammenligne whippet med italiener som det har blitt gjort tidligere i tråden, er så langt unna min erfaring som det kan komme. Nå kjenner ikke jeg så mange italienere, men den jeg kjenner er ei skikkelig pingle i forhold til alle whippet jeg har vært bort i. Hva legger du i å være en «vinterhund» @QUEST? Hensyn må man ta med korthårshunder med tanke på vær og vind, men at de ikke ikke liker å være med på turer på vinteren er å overdrive. De første salukiene jeg hadde, brukte jeg aldri dekken på, uansett vær og vind, og de var med på lange skiturer og vanlig vinteraktivitet uten problem. Det er nok mye hva de er vant til, her er det mye snø nå, og Casper vasser i snøen på skogturer i en og to timer, glad og fornøyd bare han får være i bevegelse.

Jeg har «alltid» hatt mynder, og familien min fikk den første salukien fra Canada på 70-tallet, og siden da så har jeg hatt flere saluki, borzoi og whippet. Har gått lydighet med både Saluki og Borzoi, og alle jeg har hatt har kunne være løse og aldri vært på «vift» på egenhånd. Foreldrene mine har også hatt flere salukier, og de har fint kunne dra på tur alene om sjansen bød seg, så det har nok en god del med hvordan de er lært opp. Med unntak av en av borzoiene mine, så har de vært greie med andre hunder alle sammen (alle hannhunder). Det viste seg at han som bråkte hadde svulst på hjernen, uten at jeg kan si om det var årsaken til at han var som han var. Av andre mynder som jeg kjenner til, synes jeg de skotske hjortehundene jeg har møtt, har vært utrolig fine i temperamentet. Kjenner ikke til mange azawakh, men de er veldig annerledes enn andre mynder i temperament, mye skarpere og vaktsom.

En whippet er som en annen korthårshund, er de i bevegelse så klarer de seg veldig godt, men fryser om de blir lenge i ro. Mine whippeter har vært med på det som mine brukshunder er med på, ut på turer i all slags vær og året rundt. At det er forskjell fra en polarhund er vel ikke akkurat noen overraskelse, og hensyn må man ta når været tilsier det. Mine har på dekken de kaldeste/våteste dagene når de er på tur, men har aldri brukt potesokker eller annet heldekkende bekledning på de. Hjemme på gården så har de aldri brukt dekken når de er ute, selv om det er sprengkaldt eller sprutregner, og det er ingen stress for å få komme inn, selv om de liker seg godt i sofaen eller senga inne, og gjerne under et teppe. Jeg har inntrykk av at whippet er en ganske frisk rase, men vet at kryptorkisme ikke er uvanlig. Casper som jeg har nå, har ikke fått noen av steinene ned. Han har aldri vært tenkt å bli brukt til avl eller utstilling, så for oss har det ikke spilt noen rolle, men det er klart det er veldig negativt om man har planer i den retningen. Generelt et fantastisk gemytt på de jeg har hatt og møtt, utrolig lette hunder å ha og å lære opp. Mine har kunne gå løse overalt, og går fint med kattene og de andre dyrene her.

Haha, vekker minner tilbake fra jeg snørekjørte med saluki og borzoi, hjelpe meg for en fart når de to skulle løpe om kapp Har aldri vært noen kløpper på ski heller, så at det var risikosport kan man trygt si det var.

Takker ? Veldig mange bokstaver å holde orden på. Er GHKLR og GHKLH noe som viser hvilke klasse de stilles i? Jeg forstår at siste bokstav forteller om det er tispe eller hannhund, med hva med de andre?

Dere som er litt inn i utstillingsverden på schäfer, hva betyr disse forkortelsene? De er fra Bundessiegerzuchtshow. V og SG er jo greie, men alt det andre? VA V SG U EZ EZS T3 T4 T5

Å satse innen både hest og hund samtidig er ikke veldig realistisk. Begge deler tar mye tid, og er ikke sånne ting man bare kan velge bort fordi man ikke gidder eller har tid i perioder, særlig ikke hvis du har en konkurransehest og en høydriftig hund, de er ikke helt lagd for pauser noen av dem. Om du i tillegg mener å satse både IPO og redningshund, ja da er det vel egentlig ikke nok timer i døgnet uansett hvor ambisiøs og motivert man er. Jeg trener IPO og redningshund parallelt, og noe av utfordringen er å finne treningsdager og prøver som ikke krasjer. Begge deler krever mye trening for å komme i mål, og på ganske forskjellige områder. Det er også krevende for hunden å gjøre så forskjellige ting, og en helg kanskje gå en IPO prøve, og neste uke ta prøve i f.eks. rundering og skogsspor. På de to siste årene så har vi måtte bestå 11 forskjellige prøver, pluss ukas arbeid B og A, grunnkurs, utmarsj, orientering og fysisk test. For å si det sånn, det har ikke vært igjen veldig mange ledige helger til ridestevner eller trening av hest ?

Tusen takk

Tusen takk Det er ikke for seint for å kvalifisere seg. Om jeg har forstått det rett, så trenger man en prøve med minst 260 poeng før NM, (det har vi allerede oppnådd) og minst 260 poeng under NM for å være kvalifisert. Dette er kvalifiseringen til FCI VM (alle raser), og det er nok ikke veldig aktuelt for oss. Vi multitasker nok litt for mye til at vi har noe i VM å gjøre, selv om vi kan klare selve kvalifiseringen. Det er nok mer aktuelt at vi prøver oss på Schäfer NM, så tar vi det derfra. Vi kommer til å bruke vinteren til å jobbe med momentene som kan forbedre poengene våre, uten at vi har de største ambisjonene. Både Ivo og jeg synes det er morsomt med IPO, men uten en treningsgruppe så går det litt seint å komme til mål. Uansett, trene kommer vi til å gjøre, så får vi se hvor vi havner.

Tusen takk ? En god følelse å kommet hit vi er nå i utdannelsen, så får vi se hva neste sesong bringer.

Alle målene for dette året er nådd ? For et par uker siden ble siste A-prøve bestått i NRH, så nå er Ivo en godkjent redningshund! 2 uker før det så besto vi IPO3, og med første av to kvalifiseringer til VM i boks. Målet i IPO fremover er å få ting mere stabilt. Det er spesielt lydigheten som trengs å pusses på, momentene er på plass, men det koker over for den lille schäferhjernen i blant. Det er mye hund, og han vil utrolig mye, så mye at hverken han eller jeg henger med til tider ? Neste år er er det ingen nye prøver vi må ta i NRH, men planen er å ta en fordypning i spor på hovedkurset. Utenom det blir det de vanlige treningen med laget, og helt sikkert en del aksjoner.

Juhuu, happy happy happy Jeg hadde som mål å få IPO3 tittel og godkjent ettersøkshund i NRH dette året, og nå har vi klart det, Ivo og jeg ?

Siterte ikke deg, så det var bare en generell info om IPO og litt hva det går ut på. De som er mest i mot IPO eller andre grener med bitearbeid, er de som vet minst om hva det går ut på.

IPO er opprinnelig et avlsverktøy for å teste de forskjellige egenskapene til hunder av tjenestehundraser. Siden programmet er satt sammen av tre grupper, som er veldig ulike, så får man et sammensatt bilde av hundens egenskaper. Det har ingenting med skarptrening eller å lage aggressive hunder å gjøre, men lar hunden vise hva den har av drifter i spor, lydighet og forsvar. Jeg kombinerer redningshund og IPO med min hund, og det er ingenting som krasjer der. Det er en gren som krever masse av både hund og fører, men hundene synes det er vanvittig morsomt, og de skiller veldig godt på de forskjellige oppgavene. Video fra forsvarsdelen på en prøve vi har hatt nå i høst. Ser det ut som hunden plages?

Fant et par bilder av ponniene også

Noen av hestene våre, to PRE, og to PRE krysninger. Har også to sportsponnier som jeg ikke fant bilde av i farten

Tusen takk, det var litt skummelt å hoppe på et NM, men det gikk jo bra, tross de vanlige prøvenervene ?

Takk takk ? Det er rundering som står igjen, og vi står på venteliste på de prøvene som er her på Østlandet. Jeg hadde plass på en prøve for noen uker siden, men pga en poteskade måtte jeg melde avbud, og da var vi plutselig for seint ute på de som kom senere. Har ikke gitt opp enda, så får vi se hva som skjer.

Snart har det gått nok et år, og en del nye mål er nådd. Jeg har vinglet frem og tilbake på hva jeg vil fortsette å gjøre med Ivo fremover. Vi har trent allsidig i hele år, med tanke på både å ha han som redningshund, og å konkurrere med han. Selv om han takler fint å skifte mellom oppgavene, så er det tidsmessig vanskelig å rekke begge deler på sikt. Vi har igjen en prøve for å få han godkjent som ettersøkshund i NRH. Vi står på venteliste på noen prøver, men det er ganske demotiverende når det skal være så vanskelig å få plass ? Det er litt avgjørende for hva jeg velger om jeg får plass på en prøve eller ikke. Vi har ingen fast gruppe å trene med innen RIK/IPO her hvor jeg bor, men har trent en del helger og litt for meg selv, så vi er i gang der også. Startet IPO NM for schäfer nå i høst, der vi ble nr. 3 i vår klasse, og planlegger en prøve eller to til i år, en IPO3 og eventuelt en SPH1. Video fra NM: