tm100012

Jeg tror nok opplevelsen du beskriver sikkert gikk helt fint på tross Hva med å sosialisere i litt mer kontrollerbare former? Avtale å møtes for å gå en liten tusletur, leke-date med ett par faste lekekompiser eller korte hilse-opplevelser som du best mulig på forhånd vet det kommer noe positivt ut av. Jeg synes det er viktig at sosialisering skjer i takt med mestring og trygghet, så vel som det å utvikle et rikt hundespråk. Trenger valpen en trygg, stor og svart hund å hilse på/gå side om side med, da stiller vi gjerne opp

Hvis det er enkelte mennesker hvor det faller naturlig å hilse litt (eller den tisser uansett ignorering ved de bestemte menneskene), så kan man jo hilse ute også før man går inn, men se til at hilsingen foregår i rolige former.

Man trenger jo ikke nødvendigvis å gå så innmari langt for å være ute og oppdage verden Da han min var valp, så var vi tidlig i skogen eller på andre oppdagelsesturer hvor vi gjerne koste oss ute i timevis. La også bevisst inn rolige dager. Variasjon på dagene, rett og slett.

Dere har kanskje gjort det allerede, men å klippe bort pels gjør det at det enda lettere å holde det tørt. Ja, jeg så et slikt utslett senest i dag på en hund som hadde fått reaksjon på Exspot-dråper.

Det er kanskje vanlig praksis at det opplyses om mulig risiko i forhold til anestesi, men aldri i verden om jeg ville likt å skrive fra veterinæren all ansvar i den forbindelse. Med det tenker jeg på hvor ulik kunnskap de har i forhold til bruk av forskjellige medikamenter og dosering. Jeg har sett hvor enorm forskjell det har vært i kunnskapsnivået, så hvis en veterinær fraskriver seg ansvaret her - da må jeg ha kniven på strupen i forhold til en hasteoperasjon hvis jeg skulle ha signert noe slikt. Den ene plassen klarte de ikke engang å sette intravenøst i blodåren som det skulle, men ved en bom ble den stående inn vev i foten i stedet. Man kan jo undre seg hvor godt smertelindret en da blir under operasjon når medikamentene ikke kunne fraktes raskt i blodbanen, men diffunderer over tid fra diverse vev i stedet. Slikt ER veterinærens ansvar ut fra mitt synspunkt. En erfaren person som da blir med hunden sin, den kan da faktisk se slike åpenbare feil. Derfor forstår jeg godt de som ønsker å være med på operasjoner. Spesielt hvis du har må velge å bruke en veterinærklinikk/veterinær du ikke har kjennskap til. Det er også store forskjeller i kunnskap om anestesi hos veterinærer, men jovisst har de et ansvar for å gjøre jobben sin best mulig (samt imøtekomme klager på feil)... mener jeg som kunde av tjenester hos veterinær. Jeg har også lyst å kommentere at det er ikke alle veterinærklinikker som har gode rutiner på oppfølging av dyrene etter operasjoner heller. Slikt kan være greit å undersøke i forkant av valg av klinikk. Ganske skummelt (synes jeg) at en hund blir liggende uten tilsyn straks svelgerefleksen er tilbake. Der er det også en ekstra trygghet for dyret at eieren velger å være med.

Jeg så i forgårs en hendelse hvor straff og korreksjoner ble brukt i en så stor og uvettig grad at det kan og burde gå under definisjonen vold. Når man legger sammen uttalte og ufine korrigeringer utført av noen jeg oppfatter som en kronidiot av en Schæfereier (lov å kalle de idioter når de tydelig er uten normalt gangsyn og totalt fravær av normal fornuft, mener jeg) så kan resultatet bli til å grine av. Jeg mener at korrigering og straff i seg selv ikke er vold, men i feil hender kan det dessverre bli det. Derfor er jeg en av de som blir skeptisk når det prates om positiv straff fordi jeg har sett så mange triste sådan. Jeg er også klar over at jeg har sett litt for mye av dårlige korrigeringer, men jeg ser samtidig at en flink hundetrener som er dyktig på å både lese hund kan bruke korrigering med læringseffekt uten å skade dyret hverken fysisk eller psykisk. De må jammen vite hva de driver med, og det burde være et minstekrav!

Takk Den lignet som bare det!

Kan jeg vær så snill å få låne tråden litt? Jeg så noen vakre skapninger av en katterase jeg ikke kan huske jeg har sett før. De var utpreget elegante, slanke (men ikke magre), sort, kort og blank pels, og noen store gulfargede øyne. De så jo ut som de kom rett fra en Walt Disney-film. Åh, så vakre og elegante Noen forslag til hvilken rase dette var?

Har til og med opplevd dyrlege som kom med ren løgn for å dekke over feilen. Det er ille, og det sier alt for mye om vedkommende..

Jeg er litt usikker på hvor bra det er med grime på en hund som slår ut i panikk?

Jeg vil gjerne ha retrieverbåndet og det strikkbåndet. Er strikkbåndet bredt nok til en stor hund forresten? Jeg leste det var flere størrelser på de. Hvis ja, så sender jeg deg adresse Da tar gjerne med refleksen også

Flere ting som passer helt topp her: Jeg ramser opp alle, så kan du gjerne gi en lyd om de som er ledig fortsatt: Gappay ball med snor Gummikarde One of us is a bitch (veldig, veldig lyst på!!!) Sort bånd 133 cm Retrieverbånd m helstrup 160 cm Strikkbånd i grønn Billigrefleksen

Jeg tenker å være mer utendørs og generelt øke lydigheten. God hverdagslydighet gjør det meste så mye enklere. Hvilke aktiviteter får hunden i hverdagen? At dere må bruke langline og diverse hjelpemidler for å hindre selvbelønning nå, det betyr jo ikke nødvendigvis at det er en varig løsning etter dere har fått en eldre hund som er formet med mer hverdagslydighet Edit. Hundekurs er et forslag. I tillegg kan hundebøker gi mange konkrete tips til aktiviteter og løsningsforslag.

Så lenge folk er advart før de begir seg utpå å hilse på en hoppende glad hund, så er det vel ingen som skal klage. Da tenker jeg som så at de hadde valget. Jeg har ikke en hund som hopper på folk, men jeg har en hoppende glad hund på meg og de helt spesielt utvalgte menneskene som han digger rått. Ved gjensynsglede, altså. Han kan avledes til han har roet egget, men jeg pleier å stå å "klemme" han mens han står rolig på to bein. Da koser vi

Send meg adressen din, så skal jeg sende de nå. Jeg skal nemlig forbi post i butikk nå *finner konvolutt*

Du kan gjerne få to stykk av meg.

Jeg klikkertrente "gå i dusjen", og deretter gradvis tilnærming av vann hvor man begynte med litt spyling på siden til bein til hele valpen. Jeg gjorde det på denne måten fordi jeg hadde dilla på shaping og klikkertrening da han var liten. Jeg husker vi hadde det veldig kjekt når vi trente på dette, og valpen digget dusjen. Haha, vi hadde til og med kommandoen "baklengs til dusjen", vi

Jeg har smilt og kosa meg gjennom mange flotte bilder i denne tråden, for Thorvald ser ut til å være en livsnyter av rang - sånne er jo bare så kule Det er heller ikke feil å være en så flott kar i tillegg

Har dere hatt med egen fotograf på dette hundekurset? Det var jo DE flotte bildene. Hundene lyste kule kursdeltakere lang vei men det manglet muligens en firbeint herremann som garantert hadde likt kurs med fart, lek og morro veldig godt

Hvorfor er det egentlig interessant i forhold til denne sammenhengen? Noen mennesker trenger vel knapt nok å fylle ut skjemaer, mens andre lever på en slik måte at de fyller ut en god del flere skjemaer. I tillegg står personnummer på ID-kort også. Det finnes noen mindre sjarmerende mennesker der du minst venter det, så de med den problemstillingen har min medfølelse. Jeg forstår veldig godt at det kan oppleves som problematisk å ha et personnummer som gjør at andre kan se anledning til å enten troskyldig spørre - eller ser anledning til å grave i ting de ikke har med - og som hverken har skamvett eller er profesjonelle nok til å holde nysgjerrigheten sin inne. Gruer man seg til å kanskje komme i en slik situasjon (igjen) kan det sikkert føles ille nok for de som opplever ubehag ved det.

Nei, nå ble jeg bare trist.... Er det virkelig så vanskelig å vise hensyn

Er det lokaltog det? Jeg vet ikke om det samme gjelder lokaltog.

Ja, det var vel nytt fra i fjor. Det hendte tidligere at det sporadisk ble reservert sete ved siden meg av når jeg sa at hunden var stor (tidligere kunne man heller ikke bestille hundebillett på nettsiden til nsb), men da kom det an på den som tok imot bestillingen. Nå kommer setet automatisk med ved kjøp av hundebillett (over 40 cm).

Jeg har også møtt en god del av de der flokkene hvor "ledersauen" har funnet ut at det er bra å komme å tigge (jeg tror det er det de gjør..hehe) hos mennesker (om de har hund eller ei), og tar samtidig med seg en gjeng med kompiser. Min hund synes de er særdeles rare og unngår dem når de kommer bort til oss. Hadde han derimot ikke reagert slik, da hadde det kostet meg svært lite å sette på han munnkurv i tillegg til å føre hunden under kontroll etter beste evne mens man passerer nysgjerrige eller tiggende sauer. Jeg synes det ansvaret faller naturlig.

Joda, klart en betalte for hunden før også (hvis over 40 cm i manken), men tidligere betalte en ekstra for sin egen fotplass siden setene rundt kunne selges (var det jeg mente). Jeg har alltid kjøpt hundebilletter, for jeg ser for meg at hvis man dukker opp uten kan en i verste fall risikere å ikke å få bli med i det hele tatt. Spesielt tidligere da signaturtogene kun disponerte de tre "dyresetene" var det ganske begrenset med plass for de som reiste med hund. Nå som de har flyttet på setene til vognen bak (signatur, fortsatt) ser det ut til at det er flere seter til disposisjon for reisende med dyr. Jeg har også nå måttet valgt å kjøpe billetter til en annen avgang fordi alle "dyrebillettene" var solgt ut. Hvordan du har det med to store hunder kan jeg fint se for meg, for jeg synes det er knapt med plass med en stykk stor hund :/ Ja, gulvprisen er jo nesten litt horribel. Jeg betaler omtrent kr 950 t/r for bare hundebilletten på den strekningen jeg reiser mest. Derfor var det virkelig på tide med reservert sete til den prisen, synes jeg