Tabris

Jeg har fått høre på begge utstillingene at Ozu har pent hode og godt uttrykk - hva mener dere?

Er det "spisshund-språket" du ikke snakker?

Er ikke langhårsbelger temmelig sunne og friske, da? Evt. BC? Er de to rasene jeg kunne tenke meg, for å være realistisk. Skulle jeg kun tenke sunnhet og funksjonalitet uavhengig av min egen livsstil, så hadde jeg gått for siberian husky.

Det er oppskriften på en japaner. Ozu har overhodet ingen problem med minusgrader, snø og kraftig vind. De har også en hendig størrelse, og er enklere å ha med og gjøre med mindre jaktinstinkt enn mange andre spisshunder. Ozu kan gå løs selv når han treffer på rådyr og katter - etter å ha jaget dem noen få meter, så kommer han tilbake til meg av seg selv. Japaneren er mer selskapshund enn spisshund på akkurat det området, og har liten radius. Når det er sagt, så ER de jo spisshunder. Det er ikke å komme fra.

Ansjos. Jeg regner det ikke som mat, egentlig.

Takk for svar. Er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre. Får se det litt an og følge ham nøye opp på vekt. Kan godt være vekten hjemme ikke er helt nøyaktig.

Nei, første veiing var hos dyrlegen. Andre veiing var hjemme. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg var usikker på om dette hørte hjemme her eller under "Fôring og ernæring", men moderator må gjerne flytte tråden hvis dette blir feil. Vi var jo hos dyrlegen torsdag i forrige uke og chip-kastrerte Ozu. Vi fikk da en forklaring på dette med kastrering og mulig overvekt - ca 25% av hundens energi brukes på å testosteron-produksjon til testiklene (om jeg forsto vet riktig). Når da dette forsvinner, så trenger hunden mindre mat. Dvs, færre kalorier. Jeg spurte også om Ozu var for tykk, siden det er noe jeg lenge har slitt med å vurdere på ham pga pelsen. Hun kjente godt etter og konkluderte med at han på ingen måte var overvektig, men at han kanskje var litt godt i hold. Ikke mye, og ikke noe som egentlig var problematisk, men det ideelle hadde vært å slanke ham noe. Der og da veide han 11,7 kg (er 39 cm høy), og dyrlegen mente vi kunne sikte mot 11 kg blank på ham. Jeg spurte også om vi skulle gå for reduksjon av fôrmengde med en gang, med tanke på kastreringen, noe hun mente var lurt. Så samboer og jeg regnet ut hvor mye V&H han skulle ha når han veide 11 kg og reduserte det med 25%. Jeg syntes det var litt voldsomt å redusere så mye, men tenkte at han får jo godbiter i tillegg - pluss at jeg kunne raspe noe gulrot i maten hans hvis han virket veldig sulten. Så han gikk fra 200g V&H om dagen til 165g - fortsatt fordelt på en liten frokost og et større hovedmåltid på kvelden. Da jeg koste litt med ham i kveld, så syntes jeg plutselig jeg kunne kjenne ribbeina tydligere enn før. Tidligere har det vært et litt tynt "lag" mellom ribbeina og huden, dette var nå nesten helt borte. Så jeg veide ham igjen. Med forbehold om at vi har en billig baderomsvekt som ikke nødvendigvis er 100% riktig, så veide han nå 11,3 kg. 400g vekttap på fem dager! Var ikke det veldig mye?! Fikk dårlig samvittighet når jeg så det. Dette ble et langt innlegg, men mine spørsmål er: 1. Har jeg redusert mat og vekt altfor fort? Han har ikke virket til å lide av dette. Jeg har ikke merket økt sult og han var like u-engasjert rundt frokosten i morges som han alltid er. 2. Jeg synes, med mine ufaglærte øyne og hender, at han er temmelig nær en idealvekt nå. Jeg kan kjenne ribbeina tydelig, selv med masse pels. Når forskjellen var så stor på 400g reduksjon, så vet jeg ikke om jeg har lyst at han skal gå ned 300g til. Skal jeg høre på anbefalingen fra dyrlegen og slanke ham enda mer og få ham ned til 11 kg blank, eller skal jeg gå etter egen magefølelse? Jeg kunne selvsagt lagt ut bilder slik at dere kan bedømme, men det er jo nytteløst med en pelshund.

@MissHeike - Tror jeg venter til han er litt opp i lvl.

Jeg står mellom schäfer og groenendael. Men per i dag så hadde det nok blitt sistnevnte.

I følge artikkelen skal minkfeller ha en tube som gjør at kun mink kan komme seg inn. Fellen skal da også merkes med jegers navn: Denne fellen hadde ingen av delene.

Mitt første bilde på denne mobilen - fant en irrgrønn kristtorn (tror jeg det er?) midt i skogen på vei mot en fjelltopp en tidlig vårdag i mars. Den skilte seg litt ut i alt det grå. Da vil jeg se bilde nr. 1. Dvs, nyeste bildet.

Søren, jeg har bare 1530 bilder på denne mobilen.

Mitt bilde nr. 124 er - ikke uventet - et turbilde av Ozu. Har noen av dem. Jeg vil se bilde nr. 285.

Min forrige hund holdt seg veldig godt veldig lenge. På dette bildet er hun 12-13 år gammel, og jeg var heldig som fikk knipset bildet - for to sekunder senere var hun allerede på andre siden av plenen. Hun var en av de hundene som fikk høre "Hun kan da ikke være særlig gammel?" omtrent til siste dagen hun levde (ble 14 år).

Tror ikke dette er spesielt for sonen. Har sett det på andre fora også - de gjør endringer på utseendet, farger, oppsett eller lignende. Det blir masse klager, tårer og tenners gnissel. Alt var mye bedre før, nå vil man slutte å være på forumet for dette var forferdelig osv. Etter en stund roer det seg, folk blir vant og man er tilbake til det vanlige. Interessant nok så skjer akkurat det samme ved neste endring - da hyler man igjen opp om at den forrige endringen var så mye bedre, nå vil man bruke mindre tid på forumet osv. Helt til man - igjen - blir vant og gemyttene roer seg. Mennesker er rare dyr.

Navn: Ozu Rase: Japansk spisshund Kjønn: Hann Ja, han passer til navnet sitt. Ville ikke valgt noe annet hadde jeg fått ham på ny.

Jeg skal gå det nå. Har tre kurs fra før. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Kaster ut noen forslag. Ikke alle er like gode, men kan kanskje brukes til å spinne videre på: Hera Raska Gasella Mara Rapi/Rappi (rapidez er spansk for hurtighet) Boomi (boomerang) Spinny Ligera/Liga/Liggy (ligera er spansk for kvikk/hurtig)

Jeg la ut denne artikkelen tidligere i tråden: http://www.nrk.no/nordland/du-gir-hunden-din-nakkeskader-1.7738416

Èn ting er når hunden trekker og rykker hele tiden. Det er vel de færreste uenig i. Men så har man det som er litt vanskeligere å se, og som kanskje er hvor uenigheten kommer inn. De tilfellene hvor hunden - eller eieren - trekker og rykker av og til. Så få og så lite at man kanskje ikke er bevisst på det, men så ofte at hunden kanskje får belastningsskader eller smerter av det. På samme måte som vi mennesker kan få belastningskader over tid ut av små ting vi knapt er bevisst at vi gjør (som f.eks å bruke en datamus) og som ikke en gang er vondt når vi gjør det. Det er ting jeg synes det er viktig å være bevisst.

Jeg har skrevet innlegg med argumenter, jeg. tidligere i tråden. Og en kommentar er ikke masing bare fordi du ikke er enig.

Anekdoter om enkelthunder er ingenting annet enn anekdoter. Som sagt - hvorvidt min hund hadde tannstein eller ikke sier ingenting om hvorvidt tannstein kan være et problem for en del hunder. Da er min anekdote om min hund helt irrelevant. Og når du bruker uttrykk som "frelser oss fra halsbånd" så kjenner jeg at jeg mister litt interessen for videre diskusjon. Noe jeg tror er like greit, jeg regner ikke med vi kommer noe videre her.

Tror ingen er uenig i dette. Og ingenting er bedre enn om jeg har feil inntrykk, men for meg virker sele-diskusjonen mer som et slags motargument. Og jeg synes det er rart at man er så opptatt av fôr, dekken, trening og stell på alle andre områder, men det virker som om det er stor motvilje mot å ta inn over seg at halsbånd faktisk kan føre til en del nakkeskader hos hund.

Nei, det er ikke irrelevant, men det er jo heller ikke trådens tema. Men det virker som om man ikke vil høre at halsbånd kan gi skade. Jeg får det inntrykk at skader av halsbånd bare avfeies med "Jamen, feil bruk av sele kan også gi skader.", som om det skulle være et argument som støtter halsbånd eller gjør at man ikke trenger å debattere skader pga halsbånd.