Tabris

1. (Du ser håret bedre i Personen bak...-tråden) 2. 3.

De første sporene la jeg på en fotballbane (grusbane). Bor like ved en skole, så det var veldig enkelt. Da var sporet kort, i tillegg til at jeg så godbitene, så var lett å se hvor sporet var. Har lagt noen spor i skogen rundtomkring. De er fortsatt så korte at jeg klarer å huske hvor jeg har gått (ca 100 meter), men legger merke til noen "landemerker" på veien, spesielt der hvor jeg svinger (en litt stor stein, en papirbit som ligger i veien, et spesielt tre osv). Når jeg legger i skogen så passer jeg på å ikke legge i stier og veier hvor vi går ofte tur, slik at han ikke skal finne frem "på vanen".

Det virker som om ordet "dilling" brukes til å beskrive veldig mye forskjellig. Hvis dilling betyr f.eks at en hund kan velge å gjøre som den vil, og at det å flekke tenner fører til at den slipper å klippe klør - da er det ikke dilling jeg holder på med. Ozu har aldri sluppet å klippe klør og aldri flekket tenner når jeg klippet klør. I min verden har det å trene bort usikkerhet ingenting med dilling å gjøre. Det er jo bare trening. Men som ordet "drittbikkje" så tror jeg "dilling" er et ord som inkluderer mye forskjellig for ulike mennesker, og er derfor et ord som ikke sier meg så mye.

God bedring til lille frøkna!

Hm, jeg kan jo bare starte med å legge en pinne i sporet, bare for å se hvordan han reagerer. Som Ingvild nevnte. Når han går spor så er han mer interessert i sporet enn i godbitene, så jeg tror nesten at en liten godbit og så å få fortsette å gå spor vil være den beste belønningen. Nå ble jeg gira - tror jeg skal legge et spor med pinne i helga, bare for å se.

Jeg har knapt begynt med apportrening, og tar det svært gradvis nettopp for å ikke få problemet med tygging. Jeg ser for meg at tygging på sporpinner også kan føre til større sjanse for tygging på apportbukk. Han tygger på egne leker, ja.

Det kommer ikke bare an på på personen, men også hunden. Ozu var redd og rykket i labben, nærmest ufrivillig. Jeg tror ikke en redd hund blir mindre redd, og rykker mindre i labben, av å få en streng "Kutt ut!". At jeg holdt meg rolig hjalp heller ikke, han sprellet og rykket uansett. Det som faktisk hjalp for oss, var å belønne med godbit. Gi positive assosiasjoner til kloklipp. Det førte til mye mindre rykking i labbene og at han nå ligger i ro. Så kommer det også an på hva slags metode man ønsker å bruke. Jeg ønsker ikke å trene med (positiv) straff, spesielt ikke i situasjoner hvor hunden er redd/usikker. (Hvis bare det å forholde seg rolig hjelper, så er jo ikke det positiv straff. Men om man kjefter på hunden - som i seg selv enten er et ubehag eller et trussel om et ubehag - så snakker vi positiv straff).

Men jeg skal gå lydighet også, så hvis jeg skal trene inn apport, så må det være uten tygg uansett.

Jeg har ikke kommet så langt som til å begynne å trene pinner selv enda, men har fått tips om å trene pinnene separat. Gjøre pinner supergøy og få inn en dekkmarkering - eller apportering - utenom sporet. Drille dette såpass mye, og gjøre det såpass gøy - at markeringen da (forhåpentligvis) kobles av seg selv når hunden finner en slik pinne i sporet plutselig. Blir spennende å se hvordan det går her. Har pinner, men har ikke begynt enda for jeg har ikke bestemt meg for hva slags type markering jeg skal ha. Dekkmarkering, frys eller apport. Skal jeg ha sistnevnte så krever det vel mer arbeid for han skal jo ikke tygge på pinnene, og vi har ikke kommet så langt i apportreningen enda.

Jeg har aldri hatt noe annet enn kontorjobb. Stortrives med det, jeg er så makelig anlagt, kunne aldri tenke meg en praktisk jobb. Og takk, ja, den har blitt ganske detaljert de siste ukene, men det hjelper veldig. Ja, du kan starte med noe helt enkelt som du føler du selv klarer å følge opp, så ser du jo etterhvert om du føler du trenger å bygge på den eller ikke. Jeg liker system og oversikt, så jeg koser meg med slikt når jeg bare kommer i gang. Jo, takk, turene er kortere enn de var i høst, da. Nå ligger de på rett over en time til dagen - bortsett fra de lengre turene i helgene. Men satser på at hverdagsturene også blir litt lengre etterhvert nå som det går mot vår.

Jeg kjører. Vi skal faktisk skaffe oss (lease) bil nr to nå. Jeg levde supergrønt i seks år - hadde ikke bil, hadde minimalt forbruk, forsøkte å kjøpe det meste brukt/økologisk/fairtrade, blogget om grønn livsstil osv. Helt til jeg tok det så langt at jeg fikk hele greia i vranghalsen, brant meg ut, rett og slett. Så nå er min tid på barrikadene over, og jeg storkoser meg som A4-menneske.

Jeg har denne: http://www.geocaching.com/reviews/gps_garmin_gpsmap-62s Den ser ut, og føles, som en gammeldags og tung mobil. Grafikken er heller ikke så mye å skryte av, og jeg foretrekker å bruke mobilen for å lese om selve cachen. Men når det kommer til jobben den faktisk skal gjøre, GPS, så er den mye bedre enn mobilen. Ingen virring, veldig nøyaktig. Den tåler også vann, så kan brukes i regnvær. Så den er svært god til det den skal brukes til, men ikke så mye annet.

Hvis jeg skulle levd av hundehold, så ville jeg vært atferdsspesialist/instruktør.

Jeg er veldig fornøyd med min Xtreme Teflon-sele (som jeg tror er en billig variant av Julius 9-selen). Den sitter godt, er lett å ta av og på med få remmer som kan klemme og gnage, har innebygget refleks og er stødig. (Kan også kjøpe kløv-sekker som ekstrautstyr og feste på sidene med borrelås). Den klemmer overhodet ikke rundt halsen siden den er festet med en bred brystspenne og har ingenting rundt halsområdet. Jeg har denne selen: http://nettdyret.no/hund/seler---trekk/xtreme-sele-teflon-rød.html

Anne her, 36 år.

Vi har forskjellige metoder, og hvis begge funker, hva er problemet da?

Da har jeg filmet treningsøkten vår i dag, trente triks, helhetstrening og en grunnferdighet. Har klippet, tekstet, kommentert og lagt på musikk. Er kjempefornøyd med økten - Ozu var superflink, jobbet som en helt og, ikke minst, lekte kjempegodt selv om vi var ute. Kjempetrening.

Du kan kanskje være enda mer tydelig. Med en gang han hyler, så snur du deg bort og går vekk fra den andre hunden. Når han er rolig så går du tilbake. Begynner han igjen, så går du bort igjen osv. Dette vil nok kreve en del planlegging og tålmodighet i begynnelsen, men da vil jeg tro det er enda mer tydelig for hunden hva konsekvensene av både hyling og stillhet er. Angående leking - hva hvis dere har de løse og venter det hele litt ut. Vil den andre hunden gi beskjed om at han ikke er interessert i lek, slik at Simba da til slutt gir seg?

Litt flere bilder fra turen på søndag. Disse er tatt av @Orca Ozu flørter med Dixie til @Orca... ... og her forsøker Ozu seg som linselus når Dixie skal tas bilde av - med et hysterisk blinkskudd som resultat.

Jeg kunne tidligere skrive og lese runer. (Skrev et brev til ei venninne hvor jeg skrev navn og adresse på konvolutten på runer - og det kom frem!).

Så ut som en herlig dag, men synes det var altfor lite Ozzy-bilder i denne EFITen. Så det så.

Hadde Ozu måttet amputere to bein, så hadde jeg avlivet. Et bein er jeg ikke sikker på, kommer an på som andre har vært inne på. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg spiste mye nugatti før, og da ville jeg beholde den pene, flate overflaten så lenge som mulig. Så gravde dypt på så liten del av overflaten så mulig. Ble irritert når noen bare dyttet kniven nedi og ødela hele overflaten. Mistet litt lysten på hele nugattien.

Åh, minner. Det er mange år siden jeg spilte FarmTown.

Tusen takk! Det skal sies, da, at dette har blitt til gradvis. Hadde noen presentert meg med en slik plan for tre-fire måneder siden, så hadde jeg blitt totalt avskrekket og aldri giddet begynne engang. Så laget jeg en liten oversikt her, en liten der, også måtte jeg jo legge til dette, og så var jo denne biten også nyttig... til slutt ble det større enn jeg hadde tenkt, men er veldig nyttig. Godt å få litt struktur på treningen, det har gitt et hopp i fremskrittene! Og don't get me started on TES... storfan av serien, har hatt nedtelling til TES: Online og kommer til å bruke MYE tid på det fremover.