Tabris

Min erfaring er motsatt. Selvsagt finnes det mange velfungerende, lykkelige familiehunder. Ingenting galt i å ha en familiehund. Men etter min erfaring er det de med minst kunnskap som lettest skylder på hunden og kaller den vanskelig, sta, og andre unnskyldninger for at de ikke får det til. Hundens dårlige oppførsel blir unnskyldt som en del av hundens personlighet fordi eierne ikke har de ressurser og de kunnskaper som skal til for å få gjort noe med det.

Edit: Ikke verdt det.

Ikke mer nedlatende og ufint enn å anse at de som har en annen mening gjør det fordi de er unge og vil ha høyere kred og status.

Synes ikke du skal anta at de som har andre meninger enn deg anser LP-trening en dag i uka er det som skiller familiehunder fra de som har et bedre hundehold. Ei heller skal du anta at de er så unge (men takker for å bli kalt ung fortsatt. ).

Det kan være det, ref alle faktorene som er nevnt i denne tråden. Som så mye annet så er svaret også her "Det kommer an på".

Har ingenting med elite og supermennesker å gjøre, det har å gjøre med å sette seg inn i dyreholdet man har. Jeg anser ikke hestefolk for "supermennesker" bare fordi de faktisk har satt seg inn i hva det vil si å ha en hest. Ikke ser jeg på dem som en elite, heller. Man er ikke supermenneske om man setter seg inn i ting, det kan alle gjøre - hvis de bare vil.

Da er vi nok tilbake til hvilke kriterier vi har for å mene at hunden har god velferd, ref en annen tråd her inne. Der har vi jo ulike meninger om hva som skal til for at en hund skal ha det veldig bra. For en del vil det som "folk flest" gir hunden sin være mer enn bra nok, for andre vil det ikke være det.

Jeg forstår godt hva Minutt mener ,og er helt enig. Det er mye enklere å ha hund når vi allerede har masse kunnskap og erfaring om hundehold som vi vel egentlig tar litt for gitt. Da er det mange ting som faller oss naturlig og som går av seg selv. Men hvis man skaffer seg valp for første gang og tror at dette skal komme rekendes på ei fjøl, for å lese bøker er jo så kjedelig, så kan man - hvis man får en litt utfordrende hund - få seg litt av en overraskelse. (Les at jeg skriver "kan", jeg sier ikke at det alltid vil skje). Det triste er at det som oftest er hunden som får skylden - den er "sta" eller "vanskelig" - i stedet for å innrømme at man skaffet seg hund før man hadde satt seg inn i hva som krevdes. Har da ingenting som helst med elite og supermenneske å gjøre, det har med å sette seg inn i dyreholdet før man skaffer seg en. Jeg synes hester er kjempelekre, men jeg ville aldri kjøpt en også satset på at "dette går seg til, er jo bare å ri dem på marka og renske båsen en gang om dagen" uten å sette meg inn i hva det faktisk vil si å ha en hest.

Bra og informativt innlegg, SFX, men jeg ville trodd Leonbergeren var den minste og letteste av de rasene?

Ja, begge deler går helt fint.

På eksamen skal vi presentere 60 grunnferdigheter som skal tilbys frivillig. Ingen kommando. Slik jeg forstår det så skal selve grunnferdighetene være på frivillig atferd, også skal man utfra dette lage momenter som man setter på stimuluskontroll. Når momentene er på stimuluskontroll, så baklengskjeder man dem til ferdige øvelser. Kvalitetssikring med doggie-sen er faktisk satt opp som egen grunnferdiget - en per mappe.

Siden jeg jobber med grunnferdigheter så skal jo de tilbys frivillig og ikke være på stimuluskontroll. Så får se hva slags system jeg lager til når jeg kommer så langt at jeg begynner med momenter, øvelser, kjeding og stimuluskontroll.

Systemet er ikke perfekt, og tar ikke høyde for alt. Jeg for min del må finne en balansegang mellom noe som er detaljert nok til at det funker for meg, og noe som ikke er så detaljert at det blir for mye arbeid å opprettholde. Jeg kjenner meg selv - blir det for mye å oppdatere, så gidder jeg ikke. Det er alltid rom for forbedring, og det er derfor grønne øvelser repeteres jevnlig hos meg. Og jeg har i hodet hva som trenger å forbedres på hvert moment/ferdighet. Når jeg går over til å trene mest på momenter og hele øvelser, så kan det være jeg trenger et annet system for å fange opp det du nevner. Per nå funker dette flott for meg for å lære inn grunnferdigheter systematisk. Så får jeg se om noe annet vil fungere bedre når jeg begynner å kjede sammen øvelser på ordentlig.

Takk! Ja, jeg storkoser meg med dette! Nå som jeg har fått struktur på treningen så ser jeg også mye raskere progresjon og fremskritt. Så for meg har dette vært gull. Spesielt siden jeg jo har en eksamen på slutten av året, da er jeg nødt til å ha litt oversikt. Og jo mer jeg kan grønne ut, jo mer motiverende er det. Får fremskrittene svart på hvitt (eller - grønt på hvitt) Men hadde noen vist meg den planen for et halvt år siden så hadde jeg gått og gjemt meg. Så du må nesten se hva som passer for deg og din hund, også kan det jo være at du endrer den etterhvert som veien går seg til.

Vi har det kjempegøy. Jeg hadde jo ikke gjort dette om det ikke var gøy - for oss begge.

Jeg har laget en, for meg, detaljert og oversiktelig treningsplan. Ikke sikkert andre er enige. Jeg trengte noe som ga meg så detaljert info som jeg trengte, men som også ga meg en rask oversikt over progresjon og status, samtidig som den raskt og effektivt kunne oppdateres uten å bruke mye tid. Derfor har jeg brukt et Excel-ark hvor jeg har tre faner. Den første er en oversikt over grunnferdighetene (har ikke med Kryp og Hals, da jeg ikke har tenkt å lære inn dem, i hvert fall ikke i første omgang), fargekodet etter hvor bra Ozu kan dem. Oppe til venstre har jeg en teller som viser meg hvor mange celler som er av hver farge, og jeg har dermed en rask oversikt over hvordan jeg ligger an på grunnferdighetene og hva jeg må øve mer på (og hva jeg ikke en gang har begynt på). Deretter har jeg den andre fanen, som er den jeg bruker daglig. Der har jeg treningsplanen. Der legger jeg inn planene for hver uke. Idealet er å ha fire økter per dag - trening av en ny øvelse/en han ikke kan så godt, repetering av en han kan fra før, en helhetstrening og en triksetrening. Det er slett ikke alltid jeg får til alle fire på en dag, men det er hva jeg jobber etter. Der fargekoder jeg også etter hvor godt øvelsen gikk. Til høyre har jeg en teller for hver mappe, slik at jeg ser hvor ofte jeg trener hvilke mapper og om det da er noen mapper jeg "overser" og bør trene mer på. Så utfra status på grunnferdighets-fanen, samt oversikten over hvilke mapper jeg har trent mest/minst på, så bestemmer jeg hva jeg ønsker å jobbe med. Den nye øvelsen er da en som enten er hvit eller gul på grunnferdighets-fanen, repetering og helhetstrening er på de som er lyse- eller mørkegrønne. Til slutt har jeg en fane for momenter, hvor jeg har brutt ned alle øvelsene i LP1 til momenter slik at jeg kan trene på dem. Jeg har ikke brukt den så mye siden jeg nå fokuserer mest på å øke biblioteket av grunnferdigheter, og jeg ser at dette er et "gammelt" oppsett for status og progresjon. Regner med jeg endrer denne til fargekoding også når jeg har kommet så langt at jeg jobber med dette. Som dere ser så har veien blitt til mens jeg går, og jeg reviderer etter hva jeg trenger. Så f.eks moment-fanen kommer nok til å bli endret slik at den passer mer inn i malen til de to andre fanene når jeg begynner å bruke den mer aktivt.

Jeg har laget en temmelig detaljert og oversiktlig treningsplan. Er på mobil nå, men kan skrive mer om hvordan jeg gjør det i morgen. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Beste oppsummering i tråden!

Er det noen her inne i denne tråden som har sagt at de med mindre hunder har mindre ansvar for sin hund?

Har ingen problemer med å se at det er for mange hunder med dårlig mentalitet - og ikke minst altfor mange hundeeiere som aldri burde hatt hund. Det er ikke der mitt problem ligger, det er ordet "drittbikkje" i seg selv. Ellers er jeg også stort sett enig i artikkelen. Jeg tror kombinasjonen av useriøs avl, hundeiere med altfor lite kunnskap om hund samt høyere og høyere krav til hva en hund må tåle har nådd bristepunktet.

Noen ganger funker det når jeg gjør det, andre ganger ikke. Og de gangene det ikke funker, så fjerner jeg lenken og da virker det. Fikk tips om det fra en admin/mod for ikke så lenge siden.

Gratulerer! Gronnis!

Du må fjerne lenken. Merk youtube-lenken og trykk på ikonet som viser en kjetting som ryker i to.

Det går også på hva man anser som jobb eller ikke. Jeg holder og oppdaterer en ganske detaljert treningsplan, trener med Ozu en-to ganger i uka på fellestreninger og nesten daglig hjemme, klipper klør, grer pels, renser øyne, går timeslange turer hver dag... det er svært lite av det jeg ser på jobb. Det er jo dette jeg ønsker å gjøre. Men for min samboer, f.eks, som ikke har et snev av hundeinteresse, så er de få gangene han tar turen med Ozu en jobb. Pliktarbeid og ingenting annet. Det er mye man kan kose seg med uten å se på det som krevende, selv om det faktisk tar en del tid.

Tror dette er individuelt. Det visste ikke jeg heller, men det hadde egentlig ingenting med sonen å gjøre. Det var mer at min forrige hund var lett å ha med og gjøre, mens min nåværende hund ikke var det. Hunder er forskjellige. Jeg ble aktiv på sonen da jeg fikk Ozu, så jeg kan jo også si at jeg ikke visste at unghunder var så krevende før jeg begynte på sonen.