Tabris

Nope og nope.

Nope, ikke det heller.

Noen hint: Alle tre rasene er typiske miniatyrhunder. Ingen terriere, jakthunder eller spisshunder. Den ene av de to rasene som ikke er gjettet kan man se på pelsfargen og litt i ansiktet, den andre kan man se litt på ørene...

Funker det? Det hadde jo vært supert! Min sofa blir aldri tom for pels nemlig, for støvsugeren klarer ikke å ta dem...

Gjør det hos oss. Vi har sånn slitt nuppe-sofa hvor pelsen filtrer seg inn i sofaen på en måte, og er vanskelig å få bort. Men tar jeg nalen og "skraper" over armlenene, så samler den opp pelsen i dotter og jeg kan fjerne det enkelt. Helt genialt.

For meg er det forskjell på om det er bitt som i et advarende, avstandsøkende signal, eller om er det et bitt i den hensikt å volde skade/drepe. For førstnevnte er det mange faktorer og nyanser inn i bildet som gjør at jeg ikke automatisk hopper til avliving. For sistnevnte vil de aller fleste, om ikke alle, situasjoner være avliving uten diskusjon.

Hvis jeg blir truet inn i et hjørne og ingen ord, tårer, sinne eller unnvikelse kan få vedkommende til å flytte seg - da har jeg lov til å klappe til vedkommende i den hensikt å få fred. Den samme retten mener jeg hunder, og alle andre levende vesener, har.

Men ryker jeg på noen uprovosert, eller for en mindre foreteelse, med hensikt i å gjøre stor skade og til og med drepe vedkommende, da er jeg en fare for samfunnet og det er ikke akseptabelt. Det mener jeg også gjelder for hunder.

pincher?

Nei, heller ikke pincher.

Ja, sånn nal man bruker til vindusvask.

Hvis du (eller noen) har tøysofa hvor pels setter seg fast og ikke vil bli med støvsugeren - nal funker som snus for å få bort hundehår!

Selvfølgelig har "alle kapasitet til å klikke hvis de blir pusha langt nok", men er det ikke vår oppgave som hundeeiere å påse at slike situasjoner oppstår så sjeldent som mulig?

Enig, det er så absolutt vår oppgave som hundeeiere. Problemet er at dette ikke alltid blir fulgt opp, spesielt når det kommer til barn. Og når da hunden blir pushet så langt at den ikke - i egne øyne - har noe annet valg enn å bite, da er den en "drittbikkje" og skal avlives. Det synes jeg er synd.

Jeg synes noen ganger vi forventer altfor mye av hundene. De er hunder, de har lov til å reagere de også. Hvis vi som eiere ikke gjør vår jobb og hunden blir satt i en situasjon den ikke føler den har noen annen vei ut av, da må den få lov til å reagere. Eller er vi kun fornøyde hvis hunden "shut down" og blir helt passifisert hvor barn og fremmede kan gjøre "hva de vil" med hunden, for bite skal den aldri, under noen som helst omstendigheter, ty til?

En slik hund vil jeg ikke ha. Og jeg vil ikke ha hundeavl som går den retningen heller.

Her må jeg også følge med, har samme problem.

Jeg bruker Furminator først, den er helt genial til å få ut masse, masse løs pels. Så har jeg en børste som er to-i-en, som jeg bruker etterpå til å få ut det som er igjen samt å "legge" pelsen igjen slik at han ser litt velstelt ut etter all rakingen.

Buhund og Jack russell terrier?

Nei og nei.

Welsh Corgi?

Nope.

Èn riktig - det er chihuahua i henne.

Noen som er klar for en liten påske-quiz? En kollega tok med seg hunden sin på jobb i dag - klarer dere se hva hun er blanding av? (Blanding av tre raser: 50% av en rase, 25% av de to andre).

:hug: Så forferdelig trist.

Jeg tror ikke det å sette ham på et annet rom vil hjelpe. Antagelig bjeffer han fordi han er litt usikker, og en time-out vil da ikke gjøre ham tryggere på folk.

Når du treffer folk ute, så ville jeg begynt med kinderegg/sladremetoden. Dvs at med en gang du ser at noen kommer mot, før hunden in har begynt å reagere, så trekker du ut til siden og får såpass avstand til folkene at hunden ikke stresser seg for mye opp. Hvis du har en klikker, så bruker du den. Med en gang hunden ser bort på de som passerer, klikk og belønn (Belønn foran deg når hunden snur seg og ser på deg). Klikk og belønn hele tiden så lenge han er rolig. Hensikten er å gi ham positive assosiasjoner til passerende folk, slik at han etterhvert vil koble folk som kommer mot dere med at "Hey, nå får jeg godis av mor!"

Hvis han likevel begynner å bjeffe og stresse, så er dere antagelig for nær. Da må du gå enda lenger ut, slik at du får kontakt med ham.

Når hunden er så gammel, så ville jeg sluttet med valpefor. Hvis hun klør mye, så ville jeg også tatt en tur til dyrlege for å sjekke om hun har allergi.

Selv forer jeg på Vom & Hundemat, og kan absolutt anbefale det på generelt grunnlag. Men du kan kanskje sjekke om hun har noe allergi før du skifter for?

Så aldeles nydelig!

Kun utfra scenariene slik de er beskrevet, så ville ikke noen av de episodene alene være avlivningsgrunn for meg.

Jeg flyttet to ganger med min forrige hund, og det var aldri et problem. Hun var på gamlestedet frem til alt var flyttet, så tok jeg henne med meg på "siste flyttelasset". Så lenge hun hadde oss og teppet sitt, så var det samme for henne hvor hun var. Men hunder er jo forskjellige, kanskje din er litt mer var for sånt? Tror uansett hun vil roe seg fort når dere er der og hun forstår dere blir værende.

Det der er nedlatende holdning til dine meddebattanter.... sånn siden du er litt opptatt av det...

Tror ikke jeg er den eneste som har hatt en slik holdning i denne tråden, gitt.

Min uttalelse kan jeg dra en sammenligning med dette:

Om du leser en lov uten å ta for deg forarbeidet til loven, så kan du ikke loven samme hvor mange ganger du leser den og kan den utenat.

Forarbeidet er hunden. Teorien er loven.

Enig. Teori uten erfaring hjelper lite. Samtidig kan erfaring uten teori også bli veldig feil. Begge deler er viktige og henger sammen.

Men dette begynner å skli ut, så nå setter jeg strek for denne diskusjonen for min del.

Unnskyld, men tror du at Belgerpia, Gråtass, JeanetteH eller jeg har lite kunnskap? Siden vi liksom forakter det? Eller vi ikke bryr oss om det? Veit du noe i det hele tatt om de kurs vi har tatt, den praksisen vi har?

Det er slik innleggene deres fremstår for meg, i hvert fall.

Gidder du eller?

Det er ingen her som sier at kunnskap er feil - vi poengterer bare at det IKKE er en vitenskap å eie hund og at man kommer ekstremt langt med sunn fornuft. For det ER virkelig ikke rakettforskning å oppdra en hund, og man trenger ikke hverken kurs eller bøker i læringsteori eller andre vitenskapelige beviste metoder. For bruker man sunn fornuft så bruker man helt automatisk disse metodene - enkelt og greit. Det er ikke så komplisert ser du.

Så bra at du sitter på fasiten og kan fortelle meg den.

Synes nå det er ganske nedlatende holdning til kunnskap også i denne tråden, jeg. Det virker som om det nesten er status å ha lest færrest bøker eller gått færrest kurs. Eller for å spesifisere - man må gjerne ha lest bøker og gått kurs, men man må helst ikke bry seg med kunnskapen man lærer der da den ikke er verd noe særlig. "Sunn fornuft" er visst verd mye mer enn forskningsbasert kunnskap.

Jeg forstår ikke en slik kunnskapforakt, må jeg innrømme.

It's that time of the year again!

Og med Furminator så får jeg tatt mer om gangen også, har gredd av en hel mini-Ozu forrige uke.