Tabris

Dette må prøves!

Ok, takk for tips. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Kan jeg vaske skumgummi i vaskemaskinen? Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Noen gode husmortips til meg? Ser ut som om en av kattene har tisset i hundesengen til Ozu. Den har avtagbart trekk, så det har fått en runde i vaskemaskinen. Problemet er at selve fyllet består av en slags skumgummimadrass, og denne lukter jo også tiss. Noen som vet jeg bare må kaste det hele, eller om det er en måte jeg kan fjerne lukten fra skumgummien?

Hva er da forskjellen på at et dyr (f.eks mink eller annet) kan trigge ekte jakt- og drapatferd når sau ikke gjør det? Er det fordi de blir preget på sau i ung alder? Jeg har alltid forstått det slik at fange- og drepeatferden i jaktsekvensen er redusert hos gjeterhunder, nettopp for at det å løpe etter og ringe inn sau ikke skal trigge den videre delen i jakten - slik det ville gjort hos mange andre hunder. Det er den delen som gjør at jeg ble litt overrasket, jeg trodde ikke collie - og andre gjeterhunder - hadde drepeatferden så "lett tilgjengelig" pga hundrevis - om ikke mer - år med avl på å dempe akkurat dette.

Har du noen link til reklamefilmen eller saken om det?

Har dere sett denne videoen? Noen som har noen forslag på hvor denne bilen egentlig kommer fra? http://www.tv2.no/2014/04/20/nyheter/utrolige-historier/utenriks/5520016

Får vondt i magen av å se på vakre huskyer.

Har aldri prøvd det selv, men jeg vet at på RunKeeper kan du lagre løyper du har gått til senere bruk.

Er det ikke vokterhunder som skal gjøre det?

Come on, gi meg litt mer kred enn det, da.

Da er vi inne på den interessante debatten igjen - kan det sies å være "typisk hund"? Som eksempel var forskjellen i en annen tråd på Raksha sin basenji som hun knapt fikk kontakt med når han så rådyr på 100 m avstand, og min japaner som ikke løp etter rådyr mer enn 4-5 meter selv når de løp rett foran snuten på ham. Nivået av jaktinstinkt er jo veldig forskjellig i de forskjellige rasene, og jeg har alltid forstått det slik at hos gjeterhunder så er det jo selve innringingen/starten på jaktatferden som er avlet mye på, mens slutten på jakten (drapsdelen) er tonet kraftig ned - nettopp fordi at det å ringe inn og løpe etter sau ikke skal trigge drapsatferden som det kanskje ville gjort hos f.eks en terrier. Derfor overrasket det meg litt og høre om en collie, som til vanlig oppførte seg som man ville forvente av en collie, utføre en så kontakt og effektiv drapsatferd på et dyr. Og mulig det var en liten misforståelse fra startinnlegget - når jeg i førsteposten skriver om Lassie, så er det fordi det er hva min farfars hund faktisk het. Jeg snakker ikke om film-Lassie, og det er heller ikke derfra jeg henter min forståelse om rasen.

Takk for svar. Jeg baserer ikke min forståelse om collie på film-Lassie, men jeg har alltid sett på dem som myke gjeterhunder med lite jakt- og drapsinstinkt. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Jeg starter denne tråden først og fremst fordi jeg har lyst å høre deres kommentarer på en atferd jeg aldri hadde forventet hos en collie. (@ - @). Men siden det i seg selv er et heller tynt grunnlag for en egen tråd, så kan jo tråden etterpå gå over til å fortelle om erfaringer dere har med hunder som har oppført seg a-typisk i forhold til sin rase. Denne historien var det min mor som fortalte meg. Hun vokste opp på gård på Jæren på 50-tallet, og da foregikk ting etter den "gamle skolen". De hadde en langhåret collie (som naturlig nok het Lassie) som gårdshund. Det var ikke snakk om tur i bånd og slike ting, hun gikk løs på gården og fungerte som gårdshund/familehund. Hun var som collier flest - myk, vennlig, lettlært og fungerte kjempegodt. Hun omgikk sau, høner, katter og kyr uten å blunke, og ville til og med nærmest liste seg rundt inne i hønsehuset for ikke å skremme opp hønene. Det er derfor denne historien er så overraskende - nettopp fordi alt jeg har hørt om Lassie, så var hun en typisk collie i mentalitet og oppførsel. Det som skjedde var at en mink fra en nærliggende minkfarm hadde rømt og var etter hønene deres. Siden dette som sagt var på 50-tallet hvor man ordnet slikt selv, så løp faren i huset (min farfar) ut med hagla for å skyte minken. Lassie løp etter og farfar tenkte hunden kunne være grei for å spore opp minken. Lassie var superivrig, sporet kjapt opp minken og fant til slutt at den hadde smettet under en bod. Der lå hun, tålmodig som en katt, og ventet. Etter en god stund våger minken seg frem, og farfar fikk ikke tid til å ta frem våpenet en gang før Lassie kastet seg over minken, tygget den flere ganger over nakken og skulderen og drepte minken umiddelbart. Er dette vanlig for en collie? Understreker igjen at dette var en hund som både før og etter denne hendelsen fungerte kjempefint på gården, uten å gjøre høns eller kattunger noe fortred overhodet. Det overrasker meg at hun var skarp nok til å faktisk kjapt og effektivt avlive en mink på den måten. Det er noe jeg hadde ventet av en terrier eller spisshund, ikke en collie?! Edit: Og, ja, det var en renraset collie. Jeg har sett bilder av hennne.

Tror dette er litt det samme som hos mennesker. Vi har også flokk-mentalitet, og kan gjøre ting i flokk vi aldri ville gjort alene. (Et godt eksempel er jo riots med vinduknusing og aggresjon som mange av de som deltar aldri ville gjort alene). Tror det er noe som er felles for sosiale flokkdyr, nesten uavhengig av rase. Da jeg var på tur med en flokk, dvs vi var fem tobeinte og syv firbeinte som gikk sammen, så traff vi en løs irsk setter. Jeg hadde hjertet i halsen for jeg så for meg (dramatisk som jeg er) at vår gjeng - som nå hadde blitt en flokk på turen - kunne finne på og kaste seg over setteren hvis han viste antydning til anspenthet eller aggresjon. Nå gikk det helt greit, men jeg tviler ikke et øyeblikk på at om den møtende hunden hadde vist aggresjon, så kunne utfallet blitt noe ganske annet. Dette er en av grunnene til at jeg er skeptisk til å slippe Ozu løs med masse fremmede hunder i typisk hundeparker og slikt. Flokkmentalitet, bølling og mobbing blir noe helt annet når man har løsslipp på den måten. Har også hørt historier fra da min mor var liten - hun vokste opp på gård og der var det viden kjent at hunder som kom seg løs og løp sammen oppførte seg helt annerledes en den snille familehunden gjorde når den var alene med familien. Da kunne de jage og drepe sau på en måte de aldri ville gjort alene.

Og eremittkreps. Det er min trøst når jeg har lyst å skylde på at Ozu er japaner - hvis man kan trene en eremittkreps med klikkertrening, så må jammen jeg klare å trene en spisshund.

Mange! Jeg har blitt kursjunkie etter jeg fikk Ozu. Han er ikke to år enda, og vi er nå på vårt fjerde kurs. - Brukshundkurs med Elin Søisdal Gjeruldsen. Dette fordi jeg har lyst å konkurrere i bruks med Ozu, og har lite til ingen erfaring med bruksdelen (spor, rundering osv). - ID-spor kurs. På dette kurset starter de med å ta inn en og en hund og trene figuranttrening, siden hunder jo reagerer forskjellig på dette. Ozu kan være litt skeptisk til fremmede, så dette hadde vært supertrening for ham i seg selv, vel så mye som selve sporingen. - Innkallingskurs. Jeg har en ok innkalling på Ozu, men den kan alltid bli bedre. Og det hadde vært kjempe med mer innspill og hjelp fra gode instruktører for å få en enda heftigere innkalling. - Klikkerinstruktørudannelsen. Tar jo klikkertrenerutdannelsen nå, og neste steg etter det er klikkerinstruktørutdannelsen. Det er gøy å kunne hjelpe folk, og selv om jeg ikke ser for meg å jobbe aktivt som instruktør - i hvert fall ikke hovedinstruktør - så hadde det vært gøy å være hjelpeinstruktør, eller bare få verktøyene til å hjelpe folk privat om de ønsker. Regner med i løpet av de to neste årene som kommer jeg til å gå disse kursene. ID-spor kommer til å bli satt opp til høsten igjen, og ser ikke bort fra at jeg da melder på. Innkallingskurset går også et par ganger i året, så mulig jeg melder meg på der neste gang også. Klikkerinstruktørutdannelsen er dyr og krever en del, så der har jeg ikke bestemt meg enda hva jeg skal gjøre. Men ser ikke bort fra at jeg tar den en gang. Har også lyst å gå et ordentlig problemhundkurs, men da i regi av Canis eller andre som bruker samme filosofi.

Synes det er veldig interessant og sammenligne rasene på ting som dette, spesielt også med tanke på den andre tråden om spesielle raser og raseulikheter. For japaneren har veldig lite jaktinstinkt, generelt sett. Jeg har vært i en situasjon lik din - bare at her løp tre rådyr rett foran snuten på Ozu, bare noen få meter fra. Ozu var løs og satte etter dem - ca fire-fem meter før han stoppet av seg selv og kom tilbake til meg. Han gjør akkurat det samme på kattejakt også. Det virker som om det er nesten bare er mer lek (løpe etter noe som beveger seg) enn ordentlig jakt. Dog er han svært interessert i ender, og hvis de ikke klarer å lette tidsnok så kan han faktisk ta dem igjen - og jeg har ikke tenkt å slippe ham løs og se hva som da skjer. (Selv om jeg er nysgjerrig).

Ser den. Ei venninne av meg skaffet seg en husky. De hadde også katter, og hadde aldri hatt problemer med de andre hundene de hadde hatt om å lære dem å ikke spise fra skålene med kattematen. De forsøkte "Nei" og å ta i hunden så mye de turde uten at de følte at de gikk over streken (dette var i Nordenstam-tiden) - ingen effekt. De forsøkte å legge sitron, løk, pepper og annet med sterke krydder og smak i maten - ingen effekt. Skåla ble tømt likevel. Som et siste skritt (ikke akkurat etisk riktig), så la de en musefelle i kattematen. Huskyen gikk inn på kjøkkenet, de hørte et *smekk* og hunden kom ut igjen med fella hengene i leppa. Ikke en lyd fra hunden. De fjernet musefella, og det første hunden gjorde var å snu og gå tilbake til kjøkkenet for å tømme kattematen. Da ga de opp.

Jeg ser også den at en hund er først og fremst en hund, uavhengig av rase. Selvsagt kan raser være svært forskjellige, som vi har flere eksempler på i denne tråden. Men jeg er enig i at man kan fokusere for mye på det. Hvis jeg ikke fikk til noe på lydighetstreningen, så ville jeg tidligere oppgitt sukke: "Jeg har jo en japaner". Og da svarte alltid min instruktør: "Men han er først og fremst en hund." Så det blir litt, ja takk, begge deler. Selvsagt er raser forskjellige i gemytt, instinkter, behov osv. Det er det ingen tvil om. Men de er alle hunder. Læringslovene gjelder for alle, de har bare ulikt utgangspunkt.

Runde tre med børst på litt over en uke - pelshaugen minker ikke en gang.

1. Japaneren er en bjefferase som kan bikke over i gneldring eller varsling på det meste hvis det ikke trenes på. 2. Ja, jeg vil si at japaneren egentlig er en forholdsvis enkel rase som kan passe for førstegangseiere som ikke har store ambisjoner innenfor hundesport. Jeg hadde en del erfaring med schäfer før jeg fikk japaner (samt min collie/husky/støver blanding), så det var litt kultursjokk i begynnelsen. 3. Vet ikke om jeg kan svare på det spørsmålet siden jeg ikke har barn, men forutsatt at hundens grenser blir respektert så kan vel de fleste raser være egnet som familiehunder?

Wow.

Hvorfor står gutta i kø her for å drikke av det lunkne, skitne dusjvannet når jeg er ferdig med morgendusjen, fremfor å drikke av sin egen vannskål med friskt, rent vann? De drikker jo av skåla også når de er tørste, men det er køtendenser når jeg går ut av dusjen noen ganger. Er visst superstas med lunkent dusjvann.

Nja, man trenger ikke nødvendigvis superstort nettverk. En oppegående oppdretter og kanskje en aktiv rasegruppe på FB kan hjelpe godt, det.