Tabris

Fordi jeg ville teste og se om kastrering hadde noe for seg på min hund før jeg gjorde noe som var endelig. Kastrering kan jo også ha negative konsekvenser, så da ville jeg teste på en måte som var reversiblet først før jeg gjorde noe så drastisk kirurgisk. Et års karenstid etter det har gått ut? På alle konkurranser? Det er jo galskap. Forresten, regner med den karenstiden ikke gjelder om jeg kirurgisk kastrerer innen det året har gått. På andre hundesporter, that is.

Ja, hovedspørsmålet mitt handlet om utstilling. Men det jeg skrev at jeg ikke forstår (at chip ikke er lov når kirurgisk er lov når effekten blir nøyaktig det samme) gjaldt andre hundesporter.

Man kan konkurrere i LP og annen hundesport med en kirurgisk kastrert hund.

Ja, det kan det. Og nøyaktig den samme effekten kan kirurgisk kastrering ha på konkurranser. Derfor jeg ikke forstår hvorfor det ene er lov og det andre ikke.

Nå ble jeg gira på og cache igjen, har ikke gjort det på en stund nå. Også må jeg få ut fingen og sette ut min første cache som jeg har planlagt siden påske nå.

Hm, høres for meg ut som om jeg bør drøye dette. Hvis han funker når chippen går ut slik at jeg ikke trenger og fullkastrere, så kan jeg heller stille ham i april neste år.

Det er vel ikke lov og stille kastrerte hannhunder?

Jeg for min del ser ikke hvorfor kjemisk kastrasjon ikke er tillatt når kirurgisk er det (ikke utstilling, men andre konkurranseformer). Effekten er jo den samme. Men takk for tips, skal sjekke hva det står.

Hm. Da må jeg kanskje drøye utstilling til april - men da må han også gå intakt til april. Noe som selvsagt kan gå helt fint, vi har jo tenkt og se det an uansett. Vel, får se. Utstilling er ikke så viktig, spesielt når han ikke skal i avl. Men ville bare hatt en sløyfe på ham i tilfelle jeg skulle bli en så imponerende hundetrener at han kunne bli LP/brukschampion, i tillegg til at det hadde vært gøy og se hvordan det gikk med ham nå som han er ordentlig voksen. Men nå er det en så forsvinnende lite sannsynlig mulighet at tror ikke jeg skal tenke så mye på det.

Man får litt snodige overskrifter noen ganger... Altså... Ozu ble chip-kastrert i slutten av februar. Noe som betyr at chippen vil gå ut sånn ca i slutten av august. Dette er jo en gradvis prosess, og ikke noe som skjer over natten. Vi har en stor utstilling her i september, pleier og være ca rundt 10.09 (gidder ikke gå og sjekke nøyaktig når den er akkurat nå ). Jeg vurderer og stille Ozu da, men vet ikke hvor realistisk det er. Er det noen som vet noe om hvor lang tid det tar før testiklene returnerer til normal størrelse? Kjipt og betale, groome og ordne for utstilling for så og ende opp med en 0 pga små testikler.

Jeg signerer det de andre skriver - noe av det viktigste er at katten har et trygt sted den kan komme til hvor hunden ikke når. Ideelt sett et høyt sted - f.eks et klatrestativ. Katter liker og ligge høyt og ha oversikten og kontrollen. Da kan Fredrik studere hunden derfra.

Jeg for min del ville slått hardere ned på dårlig gemytt enn feil fargetegninger når det kommer til bedømming og avl av hund.

Jeg er litt enig med pippin. Og, nei, det betyr ikke at alle vil ha en blandingshund i medium størrelse med hengeører. Hvor leser du det inn i det pippin skriver? Jeg ser ikke noe slikt i det hele tatt. Det er forskjell på og bevare en rases særpreg og funksjon, fremfor og la en tipp-topp hund med flott helse og bra gemytt ikke gå i avl fordi ørene er en anelse for små, det er en tanke for mye hvitt i brystet eller fargenyansen i pelsen er to nyanser mørkere enn ønskelig... det er da jeg føler man har tippet over i det som fører til usunn avl. Når man legger vekt på uvesentligheter og mikrodetaljer i stedet for og se på helheten.

For meg vil det være temmelig umulig og ha noen klare regler eller grenser for når jeg vil anmelde. Det kommer an på så mye. Men om jeg blir bitt uprovosert av en hund som har som hensikt og faktisk påføre mye skade, og som kanskje også gjør nettopp det, da ville jeg nok i de fleste tilfeller vurdert anmeldelse.

(Del to...)

Jeg var ute på en liten photo shoot med Ozu i går, på bursdagen hans. Fikk endelig det ordentlige kameraet oppe og gå, så da ble det lite sommerbilder i litt bedre kvalitet. (Dog fortsatt Facebook-kvalitet): (Slutt på del èn...)

@mara - det var en nydelig labrador!

Jeg bytter så og si aldri selv, siden - som du sier - det meste er for barn. Noen ganger går jeg cachetur med ei venninne som har to småjenter, da bytter vi og jeg har også med meg noe småting og legge oppi. Er det trackables så tar jeg dem, ellers lar jeg det bare være.

Jeg har slitt, og sliter enda, med og få Ozu i lek. Spesielt på nye steder hvor det er masse ukjent. Jeg var heller ikke flink nok til og leke med ham som valp, det var ikke noe jeg tenkte på der og da. En ting jeg har gjort er og ta med meg leke på tur, på treninger - overalt. For det er èn ting og leke hjemme i stua, det er null problem, noe annet og leke ute og på nye steder. Og det er to ting som kan trigge ham selv på ukjente steder: 1. At jeg kaster leken fra meg også må vi "kappløpe" og hente den. 2. Av og til funker ikke punkt 1 heller, og da har jeg hatt gode resultater av og kaste leken mellom meg og en til - da får jeg som regel alltid vekket interessen hans temmelig fort. Man blir helv. kreativ med slike vanskelige spisshunder.

Dette er bare trist. Jeg har faktisk helt siden jeg begynte og gå på hundeutstillinger på 90-tallet syntes at labradoren ser tykk ut. Selv de som ikke skal være tykke ser tykke ut. En av grunnene til at jeg aldri har vært interessert i rasen, og jeg synes det er forferdelig trist at en flott og stram apporterende jakthund blir omdannet til en tønne fordi "noen" synes det er pent. (Hvem i alle dager er det egentlig som synes en overvektig tønne-hund er pent?!)

For en forferdelig opplevelse! Jeg tenker også som de andre har sagt - ved en slik oppførsel så er det ikke lenger snakk om et oppgjør mellom to hunder, men et jaktinstinkt som har tatt over. Da blir den lille hunden ansett som et bytte, ikke som en annen hund. Men synes kanskje det var litt rart at en BC reagerer slik, jeg trodde at nettopp drepe-delen av jaktatferden var tonet kraftig ned på dem, nettopp for at all jobbingen deres med sau ikke skal trigge dette.

Herlig ustø - det var laaangt og gå tilbake til resten av søsknene.

Min forrige hund gjorde alltid dette. Hvis hun fikk et bein hun ikke hadde lyst på der og da, så gjemte hun det i sofaen. Fant alltid halvtygde bein når jeg støvsugde sofaen. Det beste var da min mor passet henne og hun gravde ned et griseøre i hagen. Og forsøkte og finne det igjen noen uker senere, uten hell, og kunne ikke forstå hvorfor..

Mange bra navn her. Har ikke fått fulgt med på noe live, men det er flere foredragsholdere her jeg har tenkt og se senere.

Tusen takk!