Tabris

Dum som jeg er så glemte jeg helt og fokusere på vindretningen da jeg gikk sporet. Jeg tenkte på det dagen før, men det var blåst (bokstavlig talt ) da jeg la ut sporet. Men det var ikke en spesielt vindfull dag, bare en lett bris. Vet ikke hvor stor effekt det har? Han har ikke gått på asfalt før, men han har gått korte (30-40m) godbit-spor på hardpakket, frossen grus uten problemer. En viktig faktor som jeg glemte og nevne var at disse to sporene var også de første sporene hvor jeg droppet godtbit og bare gikk et rent menneskespor. Så det var nok mange faktorer tilsammen som gjorde dette for vanskelig for ham. Men det var egentlig bra og se. Han har jo tidligere rast gjennom sporene som en bulldoser, nå gikk jeg over hans grense og da har jeg sett hvor den grensen er. For halvtimes-sporet (fortsatt uten godbiter i selve sporet) gikk veldig bra. Så et sted mellom der ligger utfordringen.

Må fortelle om lørdagens sportrening da det ble en lærerik affære for min del. Startet friskt med og gå ca 100 meter spor i skogen. Sporstart var nær en grøftekant og jeg gikk en del over berg og stein i begynnelsen før resten av sporet gikk i skogen (høyt gress og mykt underlag). Ved sporslutt la jeg en boks kattemat. Men det var egentlig litt dårlig planlagt fra min side og da jeg skulle gå i bue tilbake så kom jeg altfor nær selve sporet før jeg kom meg til bilen. Vi gikk deretter tur en times tid slik at sporet skulle få ligge. Optimistisk hentet jeg sporlina, hektet den på og viste Ozu sporstart - og han sto bare og stirret dumt på meg. Det har aldri skjedd før. Jeg forsøkte et par ganger, han forsto ikke - og til slutt fikk han ferten av baksporet, dvs der jeg gikk tilbake til bilen! Da begynte han og dra mot dit, men det var jo helt feil. Så det endte med at jeg nærmest geiledet han gjennom hele sporet, og det var kun noen få meter han sporet av seg selv. Men da han kom til sporslutt (og hadde spist opp kattematen), DA fikk han ferten av der jeg hadde gått derfra og til bilen, og fulgte det sporet nesten helt nøyaktig. Så det var ordentlig fiasko. Tror jeg startet for unøyaktig og vanskelig på berggrunn, og var for lite planlagt fra min side. Men vi hadde god tid og jeg ville at vi skulle avslutte på en god måte, så jeg fikk gutten i bilen og gikk ett nytt spor. (På en annen kant av skogen, selvsagt, borte fra både det første sporet og der vi hadde gått tur). Jeg gikk da gjennom høyt gress og vanlig skog, hadde en klar vinkel og noen buer og svinger - og gikk til og med opp noen store steiner hvor jeg tok på steinene med hendene for og avgi mer lukt. Sporet var på ca 60 meter. Dette fikk ligge en halvtime før vi gikk sporet - og DA var det andre boller. Han fikk ferten umiddelbart og gikk selvsikkert og i godt tempo gjennom hele sporet. Første vinkelen tok han uten og nøle et sekund, har faktisk aldri sett ham ta en vinkel så sikkert før. (Video fra vinkelen: https://www.facebook.com/photo.php?v=10152119116236721 ) Han tullet littegrann, og siden sporet lå så kort så merket jeg at han hadde tendenser til og "jukse" i buer og slikt. Men likevel var det en helt annen hund og et helt annet spor enn det første jeg la. Fascinerende og se hvor stor forskjell det var. Jeg er ikke helt sikker på om det var liggetid, vindretning eller underlag som var den største faktoren til at den første gikk så dårlig og det andre gikk så bra. Noen tanker?

Herlige bilder - og lo godt av fjærene!

Wow, sporty dere er som går så lang tur - også i regnvær!

Kakene, i hvert fall den ene kaka jeg smakte, var kjempegod! Jobber som innkjøper i oljebransjen. Ja, flink Ozu! Det er en genial line som jeg kun bruker på slike treninger. Det er som du sier en mellomting - den er fire meter lang og har strikk i seg, og er kjempehendig på slike treninger.

Gratulerer med dagen i går! Og, yay, enda en sonen-geek!

Ja, det er veldig sjelden jeg er SÅ trøtt - heldigvis. Men tre kopper kaffe, en liten blund, en halv flaske cola zero og en halv plate sjokolade hjalp! Var oppesen i en time eller to etter det. Prøvde bare bringebærkaka, men den var skikkelig god!

Så ut som en skikkelig trivelig dag! Og du er sporty som tar en time jogging etter både kurs og tur.

Natt til i dag var jeg altfor sen i seng og fikk heller ikke sove med en gang. Har generelt ikke søvnproblemer, men av og til krasjer det bare - og jeg endte opp med under fem timers søvn. Nok til og sette meg i koma store deler av dagen. Dagen starter når klokka ringer kvart på seks, og en halvtime senere er vi ute på morgenrunden. Ozu ser også trøtt ut... En time senere er jeg i min andre kaffekopp og forsøker desperat og ikke sovne... Hm, så var det og finne noe og ta bilde av på et kontor, da. Jo! Jeg har en kul, rosa kalkulator! Timene går treigt og etter tre kopper kaffe og en liten blund på toalettet (yep, sovnet i ti minutter sittende på gulvet) må jeg gå hardere til verks for og holde meg våken - cola zero og cappucino-sjokolade! Enda en time senere - dametoalettet er opptatt, så jeg bruker handicap-toaletttet. Dette brukes av begge kjønn, og det er alltid like betryggende når man ser slike notiser på veggen... Halv tolv og tid for lunsj! Noe forteller meg at jeg har hatt samme lunsj forrige EFIT også... I to-tiden er det kake siden et av prosjektene har nådd en viktig milestone. Passer meg fin-fint siden jeg trenger uante mengder sukker og koffein for og komme gjennom denne dagen. Så er endelig arbeidsdagen over og jeg vender nesen hjemover. I soveromsvinduet ligger Talos og venter på meg. Middag er en rask Fjordland-affære, og jeg kapitulerer i godstolen for en blund på øyet før LP-trening. ... og tre minutter senere er utsikten min plutselig hvit... Etter litt frem og tilbake hvor jeg forsøker og sove med 12 kg pelsdott oppå meg så klarer jeg til slutt og få meg en liten time på øyet. Føler meg mye bedre når jeg våkner, og det er tid for å forberede til trening og jeg kutter pølsebiter i enda mindre biter. Vi går en kort tur slik at gutten kan få tisse og strekke litt på beina. Så er det trening! Vi starter med klossen. Har ikke trent så mye på den som jeg burde ,men vi har gode fremskritt! Etter klossen trener vi fvf. Først strekker jeg strikken og ser at han går kjempeflott helt til vi passerer de andre som trener hund litt bortenfor. Så da trener jeg masse akkurat der etterpå, og får en kjempeflott kontakt - det er både hund og folk der borte. Og han leker! Jeg har kommet så langt at jeg kan bruke leke som jackpot-belønning når jeg strekker strikken, til og med på steder som dette! Det er kjempestort til og være Ozu! Så jeg er svært fornøyd med kveldens treningsøkt. Deretter tar vi turen hjem og det blir en kort og rolig liten kveldsrunde før leggetid. Ozu sier natta!

Det og bli tatt fra sitt vante hjem og plassert i et nytt hus kan være stressende for en hund selv om nabolaget er det samme. Du kan ta en tur til dyrlegen og ta en sjekk på ham hvis det ikke går over.

Samme her - når jeg er hjemme. Er annerledes på jobb.

Nå skjedde det her også. IE, jobb-PC. Tok et skjermbilde, men hele IE krasjet da jeg lastet det opp. Forsøker igjen.

Hm, da misforsto jeg. Jeg trodde det betydde at de kunne collectes av andre. Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Beste er og gå ringtrening med andre og fremmede mennesker, og gjøre en gradvis tilvenning av at fremmede menn tar på ham og håndterer ham - men da steg for steg i det tempoet hunden er trygg på.

Oj, har jeg ikke postet i den egne japanertråden? Det kan vi ikke ha noe av! Jeg har da altså en liten Ozu - fullt navn Rosebråten's Ozu. Født 22.06.12 Han har vært på utstilling to ganger - endte med CK og BIM Junior ene gangen og gul sløyfe andre gangen, så litt sprikende tilbakemeldinger. Ellers trener vi LP, bruksspor og bittelitt rallylydighet. Han har blitt en ordentlig allround-hund.

Psst... du bør fjerne at TBen er collectible. Ellers - himmel så søt Lupin er. Svenske lapphunder, altså.

Ozu har nå besøkt 65 cacher og gått 183,3 km. http://www.geocaching.com/track/details.aspx?guid=e8b81275-dc53-49b0-a293-dafe16a4d19e

Gratulerer med ny hund! Først og fremst: Hunden skjønner ikke at han har gjort noe galt. I hundens øyne er det ingenting "galt" med det han gjør. Han reagerer nok heller på deres (ubevisste) kroppspråk og tonefall, og sender dere dempende signaler som det kan være lett for oss og tolke som "unnskyldning". Er det markering eller er det ren tissing? En utrygg hund som kommer til et nytt sted kan markere i begynnelsen for og føle seg hjemme. Virker han litt usikker til vanlig? Har han hatt en veterinærsjekk for og være sikker på at alt er i orden? Vet du om han var husren der han bodde før?

Furminator har vært min redning denne røytesesongen. Aldri sett en børste som tar underull så effektivt. (Også er den også kjempegod til og fjerne flått som kravler i pelsen og ikke har fått festet seg enda).

Fant ikke den jeg skulle ta i dag, jeg.

Ja, jeg bruker c:geo. Valgte den siden den var gratis og er kjempefornøyd med den.

For og presisere - med og vente så mener jeg ikke og stå og se forventningsfullt på bikkja til den legger seg. Da kan man vente lenge om hunden ikke forstår hva som ventes av en. Jeg tenker mer at man går rundt og gjør sitt men følger med hunden i øyekroken, og når den tilfeldigvis legger seg ned så er man der med belønning med èn gang.

Jeg vil også tipse om det laikamor sa - vent til hunden legger seg av seg selv, også belønner du det. Gjentatte ganger. Til slutt vil hunden koble at det er dekk som gir belønning. Hunder lærer ulike ting i ulike tempo, og gjør kun det som lønner seg og det som de forstår. Det har sånn sett sjelden noe med og være sta og gjøre, dvs at de trasser. Så lenge man får hunden til og mene at det lønner seg og gjøre det vi vil den skal gjøre, så vil den som regel gjøre det. Utfordringen er jo og finne det som gjør at akkurat din hund synes det lønner seg.

Jeg fikk GPS til jul i fjor av samboer. Jeg synes også den er knotete til alt annet enn selve koordinatene, så jeg har alltid med meg mobilen også. Jeg bruker mobilen (evt PCen før jeg går hjemmefra) til og velge cache jeg skal ta, bestemme rute, lese hint og logger, logge selv etterpå osv. Men når jeg først har kommet så langt at jeg trenger koordinatene, da er GPSen uovertruffen. Jeg har tatt de fleste cacher med mobilen og det går ofte helt fint, men blir det for mye trær så konker den ut. Det er flere cacher jeg ikke har klart og ta fordi mobilen ikke klarer og finne ut av GPSen pga skog, høye trær og annet. GPSen tåler mye mer slikt. Den bare peker og sier: "Der er den!", uten noe tull. Veldig enkel, men også veldig effektiv og no-nonsense.

Inspirert av aktiviteten i denne tråden i det siste så tok jeg meg en cachetur selv i dag. Har en jeg har lett etter flere ganger uten og finne. Denne gang brukte jeg GPS i stedet for mobil og fant den nesten med en gang - det hjalp med ordentlig verktøy, samt og tenke litt mindre komplisert. Til og med Ozu så ut til og være glad over funnet.