Tabris

@vivere - Når det du skriver ikke en gang er i nærheten av det jeg har sagt, så blir det litt vanskelig for meg å forholde meg til det. Og det går også på hvor mange og hvor ofte dette må gjentas, og behandles som kritikk når jeg ikke kjenner igjen noe av det og lurer på hvor dere har trent hen. Men never mind, det var bare et hjertesukk fra meg en sen kveld.

Angående burtrening - for meg er det helt åpenbart at når man leker burtrening så er hunden på jobb. Man gjør da ikke det når hunden skal ha pausestasjon, det er det ingen jeg kjenner som gjør. Men det kan være en fordel å trene burtrening utenom, slik at hunden blir vant med og trygg på buret.

Men folk snakker ikke som om det er deres erfaringer, de snakker som om de sitter på den ene sannheten.

Jeg vet ikke. Jeg blir bare sliten av dette noen ganger.

Da har du dine erfaringer. Med de grupper du har trent med. Og andre har sine med andre grupper.

Det å ta andres erfaringer som personlig kritikk er like dumt som om jeg, fordi jeg har barn, skulle ta det personlig om noen skrev om sine negative erfaringer med sin mor.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Eller som om noen skulle kritisere gjentatte ganger om ting de påsto gjaldt for din rase selv når du visste at det ikke var rasetypisk.

Joda, jeg er åpen for at jeg ikke burde bry meg, men det begynner å bli slitsomt. Det er så lett å ikke se hva man gjør når man er i flertall.

Men hvorfor ta andres erfaringer personlig? De er hva de er: andres erfaringer. IKKE stikk i noen retning.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Fordi det føles som om flere har et stort behov for å "ta" klikkertrening. Man MÅ komme med masse negative stikk om klikkertrening, selv i tråder hvor det ikke er tema (min korrigerings-tråd) Det store flertallet av all kritikken folk kommer med om klikkertrening, og hvorfor de ikke liker det, er ingenting jeg kjenner igjen med klikkertrening i det hele tatt. Da blir jeg litt lei.

Se for deg at noen hele tiden skulle komme med stikk mot korthåret collie eller irsk setter, og det meste av kritikken du leste var ting du ikke kjente igjen med din erfaring i det hele tatt, ingenting som var rasetypisk. Om igjen og om igjen, selv i tråder hvor det ikke var tema i det hele tatt.

Never mind

Jeg lurer på hva slags erfaringer dere har, for det er bortimot ingenting jeg kjenner igjen av alle stikkene dere kommer med i ulike tråder om klikkertrening. Absolutt ingenting. Og jeg trener ukentlig i klikkermiljø og har gått så mange klikkerkurs i år at det begynner å bli pinlig.

Hvis det kan funke med tversoversløyfe, så selger de det billig på eBay. Jeg kjøpte en hel pose med tversoversløyfer i ulike farger for under hundrelappen.

Ozu pyntet til jul (beklager uklart bilde:

I tillegg er forskjellen også at en hund som trenes hovedsaklig med positiv forsterkning vil føle forventning og glede når den lykkes (fordi den da forventer belønning), mens en hund som er trent hovedsaklig med aversiv trening vil føle lettelse (fordi den da slipper ubehag).

Så interessant og bra skrevet, @Marie ! Jeg ligger nok noen skritt etter deg, men går igjennom en lignende "forvandling" selv. Det jeg synes er vanskelig er hvordan å finne balansen eller å bruke det i praksis. Jeg er veldig glad i skjematiske oversikter og "oppskrifter", og det er en av styrkene til atferdsanalysen.. fullstendig blottet for touchy-feely-stuff og veldig oversiktlig, men også en av svakhetene.

Hvordan balanserer du klikkertrening og disse tankene om dyrs følelsesliv og evner?

Jeg tenker litt likt deg, Helianthus. Slik jeg ser det, hvis dyr har mer følelser og tanker enn vi er klar over, så gjør det bruk av NF/PS enda mer uetisk.

Men jeg lurer også på hvordan man skal bruke dette i praksis når det gjelder hundetrening.

Mente de da at man skulle se utover behavorismen under innlæring/trening av hund? Og i så fall, hvordan? Eller var det mer generelt i hundeholdet?

Han vår V&H som jo inneholder en del vann, og han drikker også godt, så tror han får i seg nok? Men kan jo ikke vite helt sikkert, selvsagt.

Han får Dr. Baddaky's olje i maten hver dag, så tror han skal få nok olje. Takker for tips!

Vi kjøpte den hos veterinæren.

Ozu har tørre tredeputer. De er hvitgrå i stedet for svarte under. Vi fkk noe aloe vera krem av veterinær som vi smørte på i ti dager, men syntes ikke det hjalp noe.

Har dere noen tips til kremer som kan hjelpe for dette?

Ozu hadde en periode hvor han slikket på labbene. Vi gikk til dyrlegen,og hun mente det kom av at tredeputene var tørre og noe tynnslitte. Så vi innførte et regime hvor han hadde krage på, vi gikk så lite vi kunne på asfalt og grus og han fikk aloe vera krem på to-tre ganger daglig. Dette varte i ti dager. Tok bare kragen av på tur og noen ganger om kveldene hvis han lå i sofaen ved siden av meg og jeg kunne følge med.

Han har fortsatt litt tørre tredeputer, men det var nok til å bryte vanen for ham.

Min kan bjeffe på enkelte personer han ser, spesielt om de er nær leilighetskomplekset vi bor i. Jeg løser det med å trene kinderegg, dvs belønne når han ser på dem (men før han begynner å bjeffe), slik at fokuset kommer mot meg og ikke mot dem. Jobber masse kontakt. Så nå har han begynt å "sladre" - når han ser noen komme mot oss på tur, så snur han seg forventningsfullt mot meg - fordi forventningene hans er at passerende mennesker = godbit fra matmor.

Ros kan også være en forsterker om man trener med positiv straff. Da vil jo ros for hunden innebære en lettelse, fordi den vet at nå vanker det ikke ubehag.

Men nå har tråden havnet så langt bort fra tema at jeg for min del legger inn årene.

Som du selv sier så er hun fem måneder gammel. Da kan du ikke vente spesielt lang konsentrasjonsevne, og det er helt normalt at hun fort mister kontakten fordi et blad føk forbi eller en hund bjeffet i det fjerne.

Hvis du ønsker kontakt, så ville jeg ikke hoppet, ropet, lokket eller annet. Vær tålmodig og vent henne ut, og belønn masse når hun da tar kontakt. Med kontakttrening så kan det da være lurt og f.eks stå et sted hvor lite skjer og ha kort bånd slik at verden fort blir kjedelig. La hun snuse, titte, lytte, men gi henne kort bånd så radiusen er kort. Vent henne ut. Etterhvert vil det bli kjedelig, hun titter raskt opp på deg - DA er det jubel, julaften og masse belønning!

Hvis du maser/lokker, så forsterker du manglende konsentrasjon. Hunder lærer fort kjeder, og de lærer fort at hvis de ser på noe annet enn matmor, så vil matmor rope/hoppe/smatte/lokke, og da vanker det godbit.

Jeg er uenig i at stemmebruk er en viktig forsterker. Dvs, stemmebruk er en veldig god betinget forsterker, men ros alene er ikke noe som gir de fleste hunder spesielt mye. Hvorfor skulle det det? Men ros funker flott som en betinget forsterker, som en klikker. Fordi vi ofte roser i det vi gir godbit, og dermed vil hunden få forventning om belønning når den får ros.

Dette er uansett litt off topic, og dette er ikke en tråd for å kritisere verken klikkertrening eller bruk av positiv straff. Det er en tråd om begrepet korrigering, så jeg håper vi kan komme tilbake til det.

Ser den.

Er det utelukket med en ny japaner?

Eller bare kommunikasjon? Disse bikkjene er da tross alt avlet på i noen tusen år for å fungere sammen med mennesker. Hvorfor skulle de ikke da forstå enkle beskjeder, uten at de inneholder hverken straff eller belønning? Eller er det slik at absolutt alt må inneholde noe av dette? Hvis naboen ber deg slutte å klippe plenen på søndager, har du blitt straffet?

For at det skal være læring, så tror jeg at det må inneholde en eller annen form for forsterkning eller straff. Hunder kan jo ikke norsk, ei heller har de noen forutsetning for å forstå at vi synes det er feil at de gnager på møbler. De gjør jo ikke noe fordi vi ønsker det, de gjør det fordi det enten lønner seg for dem å gjøre det, eller lønner seg for dem å la være å gjøre det.

En periode hadde jeg også dille på runde polarbrød med smøreost med peppersmak og kalkunpålegg med krydder/pepper. Nam!

Oj.

Vi lukker døra til stuen, og har soveromsdøren åpen Så Ozu (og kattene) har tilgang til badet, gangen eller soverommet. Ozu pleier å sove under senga eller på teppet sitt nedenfor der jeg ligger. Noen ganger legger han seg på gangen.