Tabris

Finsk lapphund?

Nope.

Det er et godt hint at selv om hun har spisshund i seg, så har hun ikke antydning til krøllhale eller lang pels.

@Tabris Jeg har lyst til å si BC, men jeg tror ikke det er riktig

Nei, ikke BC. Tredje rasen hører til spisshund-gruppen.

Edit: Kan det være noe fuglehundting?

Fuglehundting er riktig. Hun er blanding av støver, men jeg vet ikke hvilken (en jeger sa det kunne være Haldenstøver, men vi vet ikke).

Korthårscollie, støver - og så en til.

Den tredje rasen er den vanskeligste for jeg kan ikke se rasen i utseendet hennes i det hele tatt. Den siste rasen hører til spisshund-gruppen.

Korthårscollie og to ting til?

Ja, det er riktig. Bra gjettet!

Noen som har lyst å gjette hvilken blanding Vinnie, min forrige hund, var?

Hun var blanding av tre raser, hvorav en av dem vet jeg bare type hund (dvs, "terrier", "mynde" eller tilsvarende, dog ingen av de to eksemplene).

a) dersom jeg vil bruke ekstinksjon så må jeg først belønne hunden masse for å gjøre en ting og så plutselig slutte å belønne og aldri belønne atferden igen.

Nå superkverulerer jeg fordi jeg synes dette er kjempeinteressant:

Dette punktet er med litt forbehold. For hvis du øker kriteriene og hunden faller ut og ikke forstår hva du vil, så må du senke kriteriet igjen. Dvs du må være villig til å belønne atferd du har sluttet å belønne for en kort periode hvis hunden ikke forstår hva du vil, evt hvis det er nye forstyrrelser eller lenge siden du har trent på nettopp den atferden.

Jeg har også alltid ment at det er slik. For meg virker det logisk da en hund som får variabel belønning vil være vant med at belønning av og til uteblir. Det vil dermed ta lenger tid før den forstår at den ikke lenger kommer til å få noen belønning.

Jeg bruker ekstinksjon ved shaping og når jeg øker kriteriene. Har Ozu klart å rygge fire skritt flere ganger på rad, så får han nå ikke belønning før han rygger fem skritt.

Masse spennende tråder her om dagen!

(Slettet - utenfor tema sier @Tabris )

Kan gjerne starte ny tråd om det, da det er et veldig spennende tema!

Det var min første tanke også - dette er jo mer kommandoer enn betingede forsterkere. Men det kan jo faktisk være begge deler. Det er det som er så genialt når man trener positivt, synes jeg - kommandoordet i seg selv blir en betinget forsterker og noe hunden venter på med glede, fordi den vet at "Sitt" betyr "snart får jeg belønning".

@Tabris

Nei, det er når konsekvensene som opprettholder responsen/adferden blir borte. Det kan være både straff og forsterkning/belønning.

Dette, sammen med stimuluskontroll, brukes heftig i psykiatrien og ellers i behandlingsapparatet. Teorien er at adferden skal sloknes ut av seg selv, det fungerer dog i 1/20 tilfeller.

Dette blir litt utenfor trådens tema, så tror ikke jeg tar denne noe videre.

Fenomenet med ekstinksjon fungerer f eks særs dårlig. Si at jeg har et stort problem med å avstå fra sjokolade. Da sier teorien at jeg skal tilbys så mye sjokolade jeg bare kan drømme om, da vil jeg etterhvert gå så lei at mine behov for sjokolade vil avta. Kjenner jeg både meg selv, mastiffen og labradoren rett, vil dette vare i ca maks 2 døgn (2 timer når det gjelder dem).

Det er ikke dette ekstinksjon betyr. Ekstinksjon betyr at en atferd som tidligere har blitt belønnet ikke lenger blir belønnet.

@TullBull - Jeg er helt enig, jeg mener selv det er mye bedre om man gir en helt konkret tilbakemelding når man gir råd i stedet for å si "Du bør korrigere hunden." Det sier så lite, nettopp fordi folk legger så mye forskjellig i det.

@ - som du antagelig vet selv, så er jo definisjonen av straff at man ønsker å redusere en atferd. Så alle bruker straff, spørsmålet er bare om det er negativ straff (ignorere, holde tilbake noe hunden ønsker) eller positiv straff (påføre hunden en form for ubehag). Jeg tror noen tolker straff som veldig kraftig, dvs direkte smertefullt, mens korrigering "bare" er et lettere ubehag. Men begge deler faller inn under betegnelsen "positiv straff". Det er derfor jeg mener korrigering er et ord som ofte brukes som et kamufleringsord. (Ikke at jeg sier du gjør det, det er lite av eksemplene du nevner som vil gå under positiv straff, det var mer enn generell betraktning).

Jeg legger denne tråden i finstuen, ikke fordi jeg ikke ønsker diskusjon og ulike meninger, men fordi jeg vet at dette fort kan bli et hett tema så jeg håper vi kan ha en fin og saklig diskusjon.

Jeg for min del har litt problemer med begrepet "korrigering". Ordet i seg selv betyr egentlig bare å "rette på" eller endre, noe som fint kan gjøres på en positiv måte. Man kan kanskje til og med si at jeg korrigerer min hund når han setter seg skjevt i utgangsstilling, jeg ikke belønner og flytter meg slik at han må komme inn på ny - jeg retter jo på ham. Så sånn sett er det ikke noe galt med ordet i seg selv.

Men min påstand er at mange (jeg sier ikke alle) bruker ordet som et kamufleringsord for bruk av (positiv) straff. Ordet "straff" kan høres ganske strengt og ille ut, spesielt i disse tider hvor det er mer fokus på positiv hundetrening. Man kamuflerer derfor ordet og bruker "korrigering" i stedet for. (Jeg har til og med sett det brukt i hermetegn).

Dette gjelder ikke alle, og det er det som gjør ordet enda vanskeligere å bruke. Både fordi det er et kamufleringsord og fordi det er så uklart og tåkete siden det har så mange ulike betydninger. Så når da noen får et råd om å "korrigere hunden", så er det veldig vanskelig å vite nøyaktig hva som menes. Det kan være alt fra et hardt rykk i båndet til bare å flytte seg slik at hunden kommer i riktig posisjon.

Noen artikler og lenker:

http://petpronews.com/are-punishment-and-corrections-the-same-thing/

https://snl.no/korrigere

http://andershallgren.blogg.se/2014/january/straff-korrigering-och-tillrattavisning.html

Så da lurer jeg på:

Hva, helt konkret, legger du i å korrigere en hund? Når du sier at du korrigerer, eller råder andre til å korrigere, helt konkret hva er det da du mener? (Hvis det varierer alt etter situasjonen, så kom gjerne med eksempel på en situasjon og hva slags korrigering du ville gjort).

Edit: Dette er ikke en diskusjon som er ment å være "for eller mot" bruk av positiv straff. Jeg er mer interessert i å diskutere hva som ligger bak ordet korrigering og hvorvidt det er et nyttig ord å bruke med tanke på hvor mye forskjellig det rommer.

@Helianthus - for min del kommer tre minutter fra instruktøren, det var hun som kom med det forslaget og det har mange fulgt. Men selvsagt ikke slavisk - noen ganger trener vi kortere, andre ganger litt lenger. Vi ser jo an hunden også. Men det er greit med en påminnelse, for vi eiere har lett for å bli for ivrige (spesielt hvis hunden gjør det veldig bra) og trene for lenge.

Ellers, angående din frustrasjon, så gjentar jeg det jeg har sagt til deg tidligere: Flytt ned hit.

Jeg tenkte ikke tidspunkt, jeg tenker i forhold til hvor langt dere har kommet i treninga. Hvor lenge holder dere på med så korte økter? Når begynner dere å strekke tida på treningsøktene? Eller gjør dere ikke det?

På fellestrening kjører jeg tre minutter. Jeg måtte faktisk gå ned til ett minutt i unghundsperioden, men kunne raskt gå opp til tre minutter igjen. Det var det som fikk treningen til å bli bra igjen, at jeg gikk ned på treningstiden en liten periode. Nå kjører jeg tre minutter delvis pga at det er flere forstyrrelser på fellestrening og delvis fordi da får alle mest mulig lik tid siden de fleste kjører tre minutter.

Men hjemme kan jeg trene lenger. Her om dagen trente jeg i 50 minutter med korte pauser. Trente nesten 15 minutter i strekk på å repetere bare èn ting.

Det har vært litt bjeffing tidligere, men i det siste har han stått i vinduet og bjeffet på alt og alle han ser utenfor. Ser han rådyr, fugler, katter, folk, biler, egentlig uansett hva det er, så begynner han og bjeffe. Jeg sier stopp og han slutter, så lenge han ikke er veldig ivrig.

Dette gjør min også. Så nå har jeg innført følgende:

Han får lov å stå i vinduet å kikke ut. I det øyeblikk han bjeffer på noe, så går jeg bort og tar ham med meg og han må legge seg på et bestemt sted i stua. Der må han ligge til jeg ser at han roer seg (ikke at ligger i dekk og ser på meg for å få fri-signal). Når han roer seg, så sier jeg "fri" (eventuelt så kan det også være at han bare sovner). Da lærer jeg ham at bjeffing = verden blir kjedelig en liten stund.

Selvfølgelig er det mulig, men etter min erfaring er det mer effektivt å samtidig hindre hunden i å belønne seg selv med alt mulig annet (som snusing) samtidig.

Jeg er også her, må jeg si. Skulle jeg latt Ozu snuse så lenge han ville i hele båndets lengde før han tok kontakt, så hadde jeg stått der enda. En kan bli imponert over hvor lang tid han kan bruke før han har snust seg ferdig. Men jeg vet også at mas har motsatt effekt. Derfor korter jeg bare inn båndet, dvs jeg står på båndet slik at det blir veldig kort, også lar jeg ham snuse. Da tar det ikke så veldig lang tid før han begynner å kjede seg, og da snur han seg og gir meg kontakt - masse belønning!

Når jeg har vært konsekvent med å gi ham lite rom for selvbelønning (tissing, markering, hilse på folk og hunder, snusing...) og belønnet masse både for kontakt og trening generelt, så har jeg nå en hund som har fokus på meg fra han kommer ut av bilen på trening. Og skulle han høre en hund bjeffe så han må snu seg og se, så er det bare å la ham se - for det tar bare noen sekunder før han snur seg tilbake igjen. For forventningene hans er rettet mot MEG, ikke mot alt annet som kan være gøy.

Kan du legge en hundeseng/teppe/håndkle der dere vil binde ham fast i stua, så har han en egen krok som etterhvert blir hans og hvor teppet beskytter gulvet?

@Helianthus - Man må jo se an hunden man har. Jeg har en snusehund. Og en individualistisk og usikker spisshund som generelt sett er mye mer interessert i omgivelsene og luktene på bakken enn han er av meg. Jeg har ikke en kelpie eller BC, hvor man får mye av dette gratis.

Så for min del er jeg temmelig firkantet på akkurat dette. Han får snuse og styre så mye han vil på tur, og han får hoppe ned folk om han vil når de er på besøk eller når vi er ferdig med treningen. Men når vi trener så trener vi - vi snuser ikke, tisser ikke og hilser ikke. Jeg lufter ham alltid som det siste jeg gjør før jeg setter ham i bilen og kjører slik at det er ordnet. Også går jeg alltid tur med ham med en gang vi kommer hjem også, så han får tisset fra seg da også.

Og, ja, lenge fikk jeg ikke trent annet enn kontakt. Med en tenåringsjapaner med hormoner over ørene og hvor snusing, snusing, snuuusing var det beste i hele verden, så tok det lang tid å komme der jeg er nå. Og jeg er fortsatt ikke i mål.

Og, nei, jeg skal ikke ha spisshund igjen.

Hei, jeg lurer på et par ting til:

når dere kjører korte økter, hvordan løser dere det på kurs/fellestreninger/på treningsplassen? Setter dere hundene i bilen etter noen minutter? Lar dere dem snuse/rusle rundt? Hvor lange pauser tar dere mellom hver økt?

Vi trener to og to. Så jeg tar hunden ut av bilen, trener ca tre minutter, setter hunden i bilen igjen. Så er det nestemann sin tur. Tre minutter, inn i bilen. Så bytter vi på det slik. Slik gjør vi også på kurs. Evt om vi trener en og en hund foran alle, så er den i bilen når vi ikke trener. Så på fellestrening vil da pausen være ca tre-fire minutter. Men hvor lang pause du skal ha og hvor lenge du skal trene om gangen må du nesten se litt an med egen hund.

Jeg ville ikke latt den suse og snuse rundt. Pause skal være ordentlig pause, og treningsplassen skal assosieres med trening og fokus på deg for hunden, ikke alle spennende lukter i gresset. Mener jeg, da. Så når jeg ikke trener, så er hunden i bilen. Tar jeg en mini-pause så setter jeg meg ned med hunden for å signalisere at "nå har vi mini-pause".

@Enirtak - synes du tenker fornuftig.

Hvis du er åpen for spitz-raser så kan du kanskje se på japansk spisshund? Ganske så frisk rase, hendig størrelse, god pels, selskapshund med temmelig lite jaktinstinkt og kort radius, er med på det meste men krever ikke store mengder mosjon. Lettlærte når det gjelder triks, men er som spisshunder flest individualister. (Men det vil en terrier også være). Dog tror jeg ikke de er av typen som "ungen kan gjøre HVA de vil med". Det burde ingen hunder utsettes for uansett, da.

De røyter, men fordelen er at de røyter i "store dotter" som er lett å plukke opp og støvsuge.

Kan fortelle deg mer hvis du er interessert.

Til den generelle stemninga rundt saken. Hvorfor er det riktigere at en tjenestehund som biter et helt vilkårlig barn får leve enn at en annen "vanlig" hund som biter får det?

Og jeg husker ikke om du deltok eller hadde meninger i den andre saken.

Jeg drar alt over en kam.

Som oftest når en hund biter er allmenoppfatninga at hunden skal avlives, så jeg synes det er merkelig at det skal være greit denne gangen.

Og om det er hysterisk viktig at hunden får leve, kan det ikke være et alternativ å flytte hunden bort fra familiestrøk? Til en treningsfasilitet eller så?

Jeg er en av dem som ikke har en automatisk "avlivingings"-reaksjon på bitesaker. Hverken i denne saken eller BC-saken du henviser til.

Åh, tenk å ha en hund som ploger heller enn å ligge 50 cm bak!

Det gjør min også. Utgangsstilling skal også helst være litt bak meg. Så her belønner jeg fremover!

Du kan kanskje også se om det er en Canis-avdeling i Bergen som har kurs i konkurranselydighet.