Tabris

Enig. Dette er veldig vanlig. Det er utrolig hvor kreative vi mennesker blir når vi skal finne måter å påføre hunden ubehag på. Hadde vi vært like kreative når det kom til måter å løse problemet på med positiv trening, så tror jeg trening hadde vært mye kjekkere for både eier og hund. Ellers er jeg ikke overrasket over admins lar dette stå. Trist er det, men det bekrefter vel egentlig det inntrykket jeg har hatt av sonen ganske lenge.

Det står her: Så det oppfordres til å gjennomføre en "instinktiv handling", selv om det faktisk kan inkludere å fysisk slå hunden "midt i trynet". Dette tror jeg er det mest sjokkerende jeg har lest her på sonen noen gang.

Jeg har tenkt på det samme. Ulike måter å oppdra hund på er greit, men når det nevnes å slå valpen med flathånd, og det er ingen i tråden som løfter et øyenbryn engang, så kjenner jeg at jeg faktisk blir kald innvendig. Dette er langt forbi ulike meninger om treningsmetoder og vel over i området for brudd på dyrevelferdsloven. Ellers har du fått en del gode råd i denne tråden, TS. Som andre nevner så er det helt vanlig atferd hos valper, og de aller fleste vokser det av seg når valperaptusene roer seg ned.

Her trener jeg frysmarkering på Ozu, før jeg over til oppsøk av mynt.

Jeg husker ikke hvem som var hvem, men husker at det var en sørlending der.

Ja, starter med å sette frem gjenstand, klikke (eller si "bra) og belønne når hunden er borti med snuten. Etterhvert som hunden skjønner at det handler om å være borti med snuten, så venter man litt med klikket/bra'et og forlenger dermed tiden hunden markerer på gjenstanden. For å si det enkelt.

Så grusomt! Kondolerer på det varmeste. :hug:

Hvis du vil ha noe lignende Furry Paws, så har du jo www.wolfplaygame.com

Ozu bruker en annen taktikk. Hvis katten ligger flat ut på siden, så vil Ozu av og til stille seg - nesten demonstrativt - over ham og stå med alle fire labber rundt katten slik at pus er nærmest "låst inne" under Ozu. Han stiller seg slik temmelig bevisst, og i gamle dager ville jeg vært overbevist om at han forsøkte å dominere. Nå aner jeg ikke hva det er.

Har du prøvd godbit-spor? Også f.eks legge mynten i sporet?

Hva med å begynne å få henne til å markere på en gjenstand? Her er en måte å gjøre det på: Jeg bruker mynt, men det kan være hva som helst. En liten gjenstand som er lett å gjemme bort. Ta gjerne å klem godt på den slik at den lukter av deg. Plasser den på gulvet foran henne, klikk (eller si kort "Bra!") og belønn i det hunden er borti med snuten. Ikke tenk på at hun skal lukte akkurat nå. Gjenta det til hun forstår at snuten skal borti gjenstanden. Flytt så på den mens hun ser på - bak stolbenet, oppå sofakanten osv. Belønn hver gang hun tar snuten bortpå. Etterhvert så gjemmer du den mer og mer vanskelig, samt i ulike høyder. Det kan være at hun vil gå på synet en del, men til slutt vil hun måtte søke med nesa fordi hun ikke lenger kan se den (når du har kommet så langt at du kan gjemme gjenstanden i en sprekk, under en flis osv).

"Nei, men se - fant du amfetamiiiiiiiin? Så fliiiiiin å finne amfetamin!" Så herlig! (Også liker jeg håret hennes... Vil også ha sånn hår. ).

Dette stemmer for meg også. Det er mye av selvtilliten og sikkerheten som har kommet rekende på ei fjøl etterhvert som jeg ble eldre. Da jeg bikket 35 så fant jeg ut at jeg ikke lenger orket å la meg styre av hva jeg evt måtte være redd for eller ikke turde - jeg hadde ikke tid! Så nå gjør jeg bare det jeg vil uten å la meg hemme av alle tankene i hodet tenkomatt, fordi jeg nærmer meg 40 og jeg har ikke TID lenger. Gidder ikke, orker ikke forholder meg til slikt lenger. Men ellers vil jeg si at et godt tips er å gjøre det du virkelig ønsker. Driv med en hobby eller en interesse du liker, uavhengig av hva det er eller hva du tror andre måtte mene om det. Det gir mestringsfølelse og glede og holde på med, og få til, noe du liker å gjøre.

Dette er jeg fullstendig enig i. Ikke en gang om man har hund så er det gitt at man kan særlig mye om dem. Jeg har også forsvinnende liten tro på begrepet "sunn fornuft", fordi det er veldig subjektivt hva man anser som fornuftig eller ikke. Jeg hører og ser så mye rart om hva folk mener og synes om hunder og hundeoppdragelse at jeg har null tiltro til at folk generelt skal kunne omgås hund. Blitt litt misantrop på mine gamle dager, kjenner jeg.

Betryggende.