Sunnivamb

Jeg forsøker, men er ikke så lett. I dag tidlig kastet hun opp en ny ladning, både pinne og blad som hun har spist på. Men har kommet til å tenke på om det kan være for å renske magen hun spiser det? At det gjør samme nytten som gress?

Hehe - vår lagottotispe veier nærmere 18 kg, så den er nok litt for stor. De minste er nede i 10 kg.

Ceres på snart 11 måneder har alltid vært veldig glad i pinner. Men den siste tiden har hun gått fra å bare bære pinnen til å spise den. Hun tygger av småbiter som hun svelger. Vi finner pinnebiter i bæsjen, og i natt kastet hun opp litt pinne også. Det er ingen problem når hun er i bånd, men når hun går løs finner hun disse pinnene som hun spiser på før jeg får tatt de bort. Noen tips?

Vi kjører samme taktikken her. Ceres har spist opp (og faktisk bokstavelig talt spist opp deler av den) to senger nå. Ble visst veldig gøy å dra ut vatten når hun var hjemme alene. Og den siste fikk hun i julegave. Nå får hun bare et håndkle å ligge på, og det oppfører hun seg greit med. Så får hun heller få en litt mykere seng når hun har bikket 1 år!

Jeg har ikke inntrykket av at Lagottoen er tunge. Min lekte med en border collie her om dagen, og de var like spretne og lett på tå. I følge rasestandard skal tispene være mellom 10 og 14 kg og hannhundene mellom 14 og 18 kg. De er i alle fall mye lettere på tå enn retrieverene ? Angående lyd så er vår ikke så ille på bjeffing, men hun er rimelig «pratsom» likevel. Hun er veldig verbal når hun skal kommunisere med oss og pipe-uler liksom litt ? Så det kan være litt slitsomt, men samtidig er det ikke sånn at det forstyrrer naboene heller.

Utgår puddel på grunn av pelsstellet? Hvis ikke - har du vurdert vannhundene? Vi har en Lagotto (italiensk vannhund) og hun har mye personlighet og vilje, og er en morsom hund å trene! Lagottoen skal være en trygg og sosial rase, men ryktene sier at det har blitt mer usikkerhet i rasen i det siste, så da gjelder det å finne en god oppdretter. Eventuelt virker Portugisisk vannhund som et fint alternativ. Men den blir litt større enn Lagottoen. Vannhundene har gjerne samme type glede, hengivenhet og «rarhet» som hos retrieverene, men de er mindre og raskere i kroppen og passer dermed bedre til for eksempel agility, vil jeg si. Opplever vannhundene som raser med relativt god helse, og tror ikke samkjønnsaggresjon er veldig vanlig. Ulempene med rasene er mye pelsstell, da de må klippes jevnlig og pelsen krever mye børsting. Fordelen der er jo at de ikke røyter.

Jeg tror jeg ville frarådet deg å kjøpe Lagotto når du har to så små barn. Lagottoen er etter min erfaring en super hund, livlig, morsom, glad i tur og trening og veldig kosete og grei. Men den har utrolig mye energi, og det første året er veldig krevende. Både har jeg opplevd dette selv, og andre som har hatt flere hunderaser sier også at det første året med Lagottoen var mest intenst. Det kan selvfølgelig hende det er slik for alle valper, men har liksom fått et inntrykk at det er litt mer hos Lagottoen (kanskje andre vannhunder og?) og jeg husker jeg tenkte at jeg er glad jeg ikke har små barn når vi sto midt oppi det. Den største utfordringa var vel mer det at vår valp aldri sov i lengre perioder, men veldig rykk og napp. Kunne leke i en halvtime, sove i 20 minutter, leke litt og sove litt mer. Så vi fikk aldri tid til så mye annet enn valpen de første to-tre månedene. Dette bedret seg selvfølgelig etterhvert og med god ro-trening, men det er jo greit at du tar det med i betraktning.

Hjelp... Hvor var dette?

Da var plutselig 2. Løpetid her. Ganske hyppig at vår 10 måneder gamle valp har sin andre løpetid i løpet av sitt korte liv. Første gang var hun 6 måneder. Forrige gang så jeg tegnene veldig godt, denne gangen har vi ikke merket noe på henne før hun plutselig blødde!

Tusen takk! Synes hun ble veldig søt selv ? Ligner ikke helt på seg selv da, hehe ? Så sånn sett passet personligheten hennes bedre til å være en uflidd "ruske-Sara". På den positive siden er hun HELT SYKT MYK. Jeg må bare kose-kose-kose med henne. Og særlig magen! Er det mykeste jeg har kjent på lenge.

En 10 måneder gammel tenåring! Ceres har blitt 10 måneder gammel, og det er mye fart, energi og ramp i henne. De siste to månedene har vi merket veldig godt at hun har blitt mer krevende, og hun er mer selektiv til å høre på kommandoene vi gir henne. Har skjønt at det nok stort sett er en fase, og vi håper på at vi får øvd inn igjen disse kommandoene når fasen er over. Denne uka har vi vinterferie sammen, og har fått gått mange lange turer sammen. Det er jo dette vi liker best - og den jevnlige treningen forsvinner kanskje av og til i alt hverdagskaoset. Men om to uker begynner vi på igjen med kurs, noe jeg tror blir veldig bra både for meg og hunden. Da skal vi gå videregående lydighetskurs med fokus på lydighet i ulike miljøer, et 6-ukers kurs. Det andre vi har begynt å trene mer på i det siste er håndteringstrening og å stå på bord. Vi har fått litt "kjeft" for at vi har vært for dårlige på å trene på å ha henne på bord, og skal nå trene litt hver dag på at hun skal stå på bord, være rolig på bord og bli tatt på, børstet, stelt og etter hvert klippes. Ettersom vi ikke helt har fått til dette tidligere har hun hatt veldig flokete pels (særlig etter alt snøværet i januar/februar), og vi tok henne til hundefrisør på tirsdag. Det ble veldig bra resultat, og det er nok deilig for henne å ha litt mindre floker. Nå har vi jo også et godt og flokefritt utgangspunkt for å børste og stelle henne mye mer jevnlig, så det tror jeg blir bra! Lutvann i Oslo, vår faste turdestinasjon. Her isdekt og oppå vannet. På skitur. Så stolt og glad når hun finner store pinner. Bærte med seg denne mesteparten av veien hjem fra tur. Gulvkos. Pinnekos/drakamp med kameraten Gambo. Hun vant (!!!) og ble veldig fornøyd. Hun sitter ofte på denne måten i sofaen, nesten som et menneske. Nyklipt.

Det kan jo være at valpen av en eller annen grunn blir urolig når du er på badet - kanskje fordi det er utilgjengelig territorie? Min valp var slik at den en periode godt kunne holde seg i timesvis så lenge den var trøtt, rolig og sov, men som også kunne tisse flere ganger i løpet av en time hvis hun var urolig. Et tips kan være å øve valpen på å være «hjemme alene» når du går inn på badet. At den skal legge seg og være rolig, og at den ikke skal tråkke nervøst rundt. Øv mye på ro og gi den kanskje en bestemt plass der den skal være, som en grind eller i et rom. Og for øvrig så var vår valp langt fra husren i en alder av 13 uker, selv om hun kunne holde seg litt lengre da enn før. At de lærer seg å gi beskjed om å få gå ut, betyr ikke at de klarer det i alle situasjoner. Vår valp hadde uhell inne frem til hun var kanskje 6 måneder, hvis hun var veldig stressa for noe. Så det er ikke sikkert det er noe å gjøre med uhellene på en stund, men etterhvert som valpen din blir eldre vil den jo også klare å kontrollere tissingen sin selv om den blir stressa eller usikker.

Tenkte på vannhundene når jeg leste dette! Vi har Lagotto, en rase som passer godt til dine ønsker i en hund. Vil tro en Portugisisk vannhund også kan passe bra.

Takk for god forklaring. Hvilke bein er bedre for hunden da?

Hvorfor er ikke margbein egnet å gi hunder? Kjøpte det på dyrebutikk ment for å gi til hund, og vet mange som gjør det. For øvrig var ikke tanna knukket! Så vi puster lettet ut. Var hos veterinær i dag, og det viser seg at hun bare har litt spesielle jeksler helt bak som har en spiss kant på enden slik den kan se litt knekt ut. Men den var lik på begge sider, og ingen problem mente veterinær.

ÆSJ! Oppdaget nå at valpen vår har knekt av store deler av den ene jekselen sin (den bakerste). Hun har hatt tilgang til et margbein som hun har tygd en del på, og jeg tenker det må være dette som har blitt for hardt. Hva gjør vi nå? Er dette farlig? Må jeg oppsøke veterinær? Må hun slutte å få bein? Eller kan dette rett og slett være at den bare ikke har vokst helt ut, men at det føles som at den har knukket?

Det høres kanskje ut som du selv har konkludert med at det ikke passer så bra nå likevel. Og du er jo fremdeles ung, og har god tid til å skaffe deg hund. Å få valp er jo som du sier noe som vil endre hverdagen og som vil kreve både tid og oppmerksomhet. I tillegg bør du nok ha kommet dit i livet at fremtiden er noe forutsigbar, ettersom en hund er en forpliktelse de neste 10-15 årene. For min del hadde jeg ekstremt lyst på egen hund helt siden jeg var tenåring. Vi bestemte oss for å vente, og fikk hunden vår da jeg var 25. Jeg og samboeren min hadde også kjøpt oss leilighet, var ferdige med studier og fått fast jobb. Selv om mange får til å ha hund i løpet av studier og ung alder, er det samtidig mye man må ofre. Som sosiale arrangementer, spontane ferieturer med vennegjengen eller som du sier dere liker - late dager hjemme. For vår del er det veldig hyggelig å ha hund, men det har også vært en slitsom periode. Når vi selv er slitne etter en lang dag på jobb, må hunden prioriteres og få lang tur og lek og stimuli. Det er heller ikke bare å ta en kaffe med venner i hverdagen.

Takk for mange gode tips! Har ikke tid til å svare hver enkelt av dere, men kan forsøke å lage et generelt svar. Kan først og fremst nevne det at vi har egentlig jobbet mye med både kontakt og passering siden Ceres var liten, og vi har gått på to kurs. Grunnen til at jeg ønsket flere tips her, var at det var adferd som ikke var så lett å løse med den måten jeg tidligere har brukt. Setter derfor veldig stor pris på alle tips, og tror nok vi skal få til å trene bort ting før det blir en uvane! Det er vel litt slik det er å ha unghund. Tror forsåvidt også at gjengangeren for alle disse situasjonene er at hun stresser seg opp, og at vi må jobbe med ro. Har prøvd litt av tipsene deres, så kan gi en tilbakemelding på hvordan det går: 1. Jeg har prøvd det å holde henne litt på ryggen og si at hun skal være rolig. Det hjelper egentlig ganske mye, men gjør det ikke perfekt enda. Som mange påpeker er det ikke alltid jeg kan ta meg tiden til å vente til det er helt stille, fordi ofte er det jo en grunn til at man skal ut. Men vi skal prøve å øve mer på ro, og også øve på dette i en «falsk» situasjon der vi bare kler av oss igjen også. Kan også prøve sitt og bli. 2. Til dette punktet skjønte jeg det som at jeg var litt på riktig vei. Og det tenker jeg jo kanskje selv også, for det er ikke sånn at hun blir gira hver gang hun møter andre, bare av og til. Og særlig med en gang vi kommer ut. Har hvertfall begynt å ta med godbiter også for de små tisseturene, slik jeg kan prøve å ha sladretrening og jobbe med kontakt. 3. Det er helt sikkert hormonelt, og vi er på ingen måte veldig hysteriske for dette. Hun har forsåvidt heller ikke ødelagt noe siden jeg skrev denne posten, men så har vi ikke hatt henne mer på badet alene heller (har testet ut andre steder i leiligheten). Tror det som kan være med dørkarmen på badet var at den minte veldig om en pinne (haha). Kan for øvrig også nevne at hun bare ødelegger når hun er alene, noe jeg tenker betyr at hun ikke bare sover lenger, men at hun blir leken og rampete. Det handler jo kanskje også med å finne ro. 4. Det med båndleking er vel det eneste jeg ikke klarer å være konsekvent på. Rett og slett fordi jeg blir litt pissed, og ikke gidder av og til. Det er utrolig kaldt ute, og da er det lett å bare skyndte seg inn, mens hunden leker drakamp bak ryggen min. Men når jeg tar ordentlig tak i det, øver på ro-trening og gjør gå pent-kommando med godbiter på den siste strekningen hjem så går det fint. Tror nok kanskje det gjelder å være føre var og bare sette i gang med det før hun skal begynne å leke. Eller kanskje ha med en tyggeleke som hun kan få ha i munnen sin det siste stykket hjem.

Vår Ceres er nå blitt ni måneder, og vi begynner å tro at vi har fått en tenåring i hus. Hun har vært ganske rolig og enkel å ha med å gjøre i to måneder nå, men de siste ukene har det skjedd en forandring på noen områder. For det første ønsker jeg gjerne tips på hvordan jeg skal håndtere nevnte utfordring, og for det andre, hvordan unngå at ungdomsadferd blir en fast uvane. Det vi sliter med er: 1. Hun er utrolig stresset før vi skal ut. Når vi går for å ta på oss sko setter ulekoret i gang. Hun peser frem og tilbake og uler og piper i ett sett. Når vi kommer ut er hun også fæl til å trekke i starten og bjeffer el del når hun kommer ut. Men roer seg etter kort tid på tur. Må påpeke at det verste her er lyden i gangen, da hun piper/uler veldig høyt. 2. Hun bjeffer mer på folk/dyr ute. Hun blir veldig gira når hun treffer dyr ute, og bjeffer mye og bykser mot dem. Jeg prøver å få henne til å sette seg, og få kontakt, men det er ikke lett. Jeg setter meg ofte ned med henne og prøver å ha rotrening. Men når vi da prøver å gå videre, så bykser hun fremover og trekker mye. 3. Hun ødelegger ting. Vi har hittil priset oss lykkelig fordi vi ikke har hatt en hund som har ødelagt tingene våre. Men nå de siste ukene har hun både gnagd i stykker dørkarmen på badet, og to hundesenger er revet i fillebiter. 4. På slutten av hver tur skal hun leke med båndet sitt. Det spiller ingen rolle om det er en to timers skogstur eller ti minutters tissetur, men når vi nærmer oss hjemme begynner hun å hoppe etter båndet sitt og ha dralek. Hun kan også finne på å nappe i jakka og skoene mine. Jeg har byttet litt på å ignorere, og å si tydelig «nei». Jeg har også forsøkt å få henne i sitt og bruke «gå pent»-kommando, noe som funker av og til. Men da må jeg ha godbit tilgjengelig.

Æsj.. I dag har vi en 9 måneder gammel valp i hus - og kom hjem til opptygd dørkarm og skrapemerker på døra... Og hun som har vært så flink og rolig hjemme alene frem til nå. Vet ikke hva som kan ha trigget det, men hun var rolig når jeg kom hjem. Hun hadde også spist opp senga si, så spørs om det var raptus-fakter som plutselig «kicket» inn. Hun pleier å være på badet når hun er alene hjemme, med senga si, en leke og vannskål. Hittil har hun bare sovet der. Men nå har det tydeligvis vært andre morsomme ting. Noen tips til hva vi bør gjøre? Vil gjerne beholde dører og vegger!

At hunden blir gira og oppkavet gjør nok at hun mister kontroll over blæren, men dette er også noe som blir bedre med alderen. Du gjør nok mye riktig ved å få ut energi ute og roe ned inne, men jeg ville samtidig ikke brydd meg om de mange uhellene. Det BLIR bedre veldig snart! Vår valp skvettet for eksempel inne hver gang vi fikk besøk eller vi kom hjem fram til hun var 6 måneder gammel. Så altså en stund etter hun hadde lært seg å holde seg til hun kom ut. Nå gjør hun det ikke lengre. Så blærekapasiteten og lukkemuskelen trenes opp hele tiden i løpet av det første året. Frem til hun var omtrent 6-7 måneder var det også slik at hun tisset hver gang vi var ute, om det var fem minutter etter sist gang - eller fem timer siden, nå gjør hun det bare når hun må. At hunden lærer seg å si i fra nå er kjempebra, og tyder på at hun skjønner hvordan hun skal kommunisere til deg og at hun foretrekker å gå på do ute. Samtidig vil nok det at hun har uhell bety at hun ikke alltid rekker å si i fra når hun merket det. Det er naturlig, og blir bedre med alderen

En refleksjon vi gjorde oss etter mange hektiske og fortvilte uker med valpetiss inne var at vi skulle ønske vi ikke hadde brydd oss mens det sto på. Vi tenkte vi måtte få henne ut hver gang, så det ikke skulle være en sjanse for at det ble aksept for å tisse inne. Dermed ble det ut å se etter den minste antydning, i tillegg til å prøve å gå ut hvis det var for sent for å se om hun hadde mere på lager. Dette førte til at vi var ute 1-2 ganger i halvtimen, og et konstant stress. Av og til tisset jo valpen etter bare 10 minutter i mellom, og det hele virket veldig umulig. Vi innså når hun først ble husren at det hadde med alder og blærekontroll å gjøre, ikke det at hun ikke skjønte hvor toalettet var. Ved å holde seg lenger kunne hun også «velge» hvor hun ville tisse, og da foretrakk hun utendørs. Hvis jeg skulle gjort det igjen ville jeg gå ut en gang i timen/annenhver time for å få inn en rutine for å se om valpen skal på do, samt kanskje etter valpen har sovet. Ellers ville jeg bare hatt tørkepapiret lett tilgjengelig, og eventuelt prøvd å etablere en tisseplass inne på tissematte i nærheten av døra og ellers bare ta ting litt mer med ro.

Man gjør jo selvsagt det man mener fungerer best for seg selv. Jeg mente bare at dette er en måte å gjøre det på, og hensikten er som nevnt over.

Enig i det, men det finnes også ulike anledninger der man enten ønsker at hunden skal gå mer løst eller gå pent på samme tur for eksempel. Si man skal ut på skogstur og vil at hunden kan løpe rundt og snuse og ikke gå fot i skogen, men at den skal gå pent på veg til skogen når man for eksempel skal ta t-bane og gå blant masse folk. Så er tanken da at man kan skifte mellom halsbånd når man går pent, og sele når det er lov å dra mer. Tror nok de fleste hunder skjønner greia om du heller ønsker å gjøre dette med kommando, men poenget er vel bare at det å bytte mellom sele og bånd er én måte man kan signalisere forventet oppførsel til hunden på.

Ja, jeg har nok blitt misforstått litt her. Ved de to hundeskolene jeg har gått på har «halsbånd og leiekobbel» stått på lista over ting vi som eiere skal ha med - av den hensikt at det er kjekt å bruke til treninga. Men dersom noen ønsker å bruke andre ting så får man selvsagt lov til det.