Sunnivamb

Heldigvis måtte vi ikke gå lange tida før hun endte opp med å spise. Men helt enig i at man må se an hunden for hvilke tiltak man kan sette inn. Hadde hun latt være å spise flere dager på rad, måtte vi sett om vi kunne enten bytte fôr eller eventuelt gitt henne maten ute og gjort det mer spennende på andre måter. Men ettersom hun spiste etter litt over en dag uten mat var det nok bare at hun var litt matlei. Nå når hun spiser tenker jeg vi godt kan gi henne litt variasjon i hverdagen - enten å bytte mellom tørrfôr, eller å gi Mush/Vom som supplement i enkelte måltider.

Vi har dessverre ikke stor fryser, og synes det blir for dyrt å kjøpe de kjøttbolleposene og fullfôre på dem. Men syns det er et supert supplement. Ønsker bare uansett ikke at hunden skal "lære" seg å bli kresen, når hun tidligere har spist det hun får servert - enten det er grønnsaker og snacks, tørrfôr, våtfôr eller annet.

Takk for gode råd! Hun spiste ikke til frokost eller på formiddagen i dag heller, men etter en lang skogstur med svømming i et vann spiste hun hele middagen sin når vi kom hjem. Så da får vi håpe at hun har lært at hun må ta det hun får, ellers får hun gå sulten For øvrig var det et godt tis å bytte litt mellom fôrmerker, og tror vi godt kan kjøpe inn en sekk med noe annet neste gang vi skal kjøpe fôr. Vi har også pleid å gi Vom/Mush sånn av og på, men jeg kjenner at jeg heller ønsker å gjøre det når hun faktisk spiser det hun får som en liten gulrot, enn at hun får det fordi hun ikke vil spise som en form for belønning for at hun er kresen.

Vi kom hjem fra vår to uker lange ferie i går, og hunden vår på litt over 1 år har vært hos mine foreldre mens vi har vært borte. Alt har gått fint, men en ting har de gjort mot min vilje - de har gitt masse ekstra snacks i maten. Vi fôrer vanligvis på tørrfôr fra Acana, og sper tidvis på med et og annet digg, som kjøttboller fra Mush/V&H, kjøttrester fra middagen eller en eggeplomme. Men det har vært viktig for oss at hunden ikke skal bli kresen, og at dersom hun ikke spiser det hun får servert, så får hun ikke. Dette har derimot mine foreldre ikke fulgt, og de har nok gitt henne noe ekstra til nærmest hvert måltid for å få henne til å spise. Dette har resultert i at hun så vidt gidder å snuse på maten før hun går sin vei. Bare for å sjekke at det ikke var noe galt, strødde jeg over en godbit, og da slukte hun hele tørrfôrmåltidet glatt - dermed tror jeg ikke det er selve sultfølelsen det er noe i veien med. Hun er vanligvis veldig glad i mat og tar gjerne i mot alle andre hunder sine godbiter, og vil gjerne smake når vi lager mat. I tillegg pleier hun å spise opp måltidene hun får. Omtrent en og en halv måned etter første løpetid hadde hun en lengre periode der hun spiste dårlig og lite, og da fikk vi opp igjen matlysten med å spe på tørrfôret med Mush, og deretter fase det ut igjen. Nå er det vel også ca en og en halv måned etter hennes andre løpetid - kan dette ha noe med saken å gjøre? I går og i dag har vi gått for taktikken å fjerne maten når vi ser hun ikke er interessert, og å ikke gi henne noe før neste ordinære måltid. Dette har da resultert i at hun ikke spiste middag i går, men hun spiste bittelitt til frokost i dag, og ikke spiste middag i dag heller. Selv synes jeg jo det virker helt grusomt at hun ikke spiser noe. Men hvor lenge skal man holde på slik? Når må man eventuelt vurdere andre tiltak? Og er det noen som har tips til andre ting man kan gjøre for å både få opp igjen matlysten, men også unngå å få en kresen hund?

Vår hund på halvannet år er og har hele tiden vært ekstremt kosete. Hun ligger gjerne oppå meg med hodet i halsgropa om hun får. I valpetiden var hun også veldig kontaktsøkende, og vi lot hun få kos og nærhet når vi hadde anledning. Men av og til går ikke det, og da håndterte hun det også fint. For eksempel kan hun komme å legge seg oppå eller inntil beina når vi spiser, mens hun i sofaen vil ligge på fanget. For vår del har det ikke hatt noe med separasjonsangst å gjøre, det har hun ikke problemer med. Rett og slett bare glad i å være nær og kose med flokken - noe jeg egentlig setter veldig pris på!

Da var tiden jeg har gruet meg til kommet - nemlig at Ceres er på sommerferie uten oss. Hun skal være med mine foreldre på Sunnmøre, mens vi er på bryllupsreise i to uker. Hun har aldri vært borte fra oss begge to, og aldri så lenge, så vi er jo naturlig nok spent. Men det går nok veldig fint ?

Ja, vi er nok litt i seneste laget. Men hunden fylte 1 år for en måned siden, og jeg ville ikke kjøpe noe tidligere i tilfelle hun vokste mer. Er jo heller ingen krise om vi ikke får kløven før til høsten, dersom vi velger å bestille. Men jeg er litt usikker på om det er verdt det med den beste kvaliteten nå når vi ennå ikke vet hvor ofte vi bruker det eller om hunden i det hele tatt takler å bruke kløv. Vi skal se mer på Laika eller Non-Stop sin.

Det var ubevoktet grenseovergang ved Ørje da vi hentet valp i Sverige i fjor. Vi kjørte på rødt og måtte gå å banke rundt på tollstasjonen. Ingen folk og ingen telefonnummer vi kunne kontakte. Så da kjørte vi bare videre rett og slett

Hva mener du med knøvlete? Og hvordan tungvint i bruk? Til å ta av og på?

Jeg har tenkt å kjøpe en kløv som kan brukes til turer denne sesongen. Det blir til å ha når vi skal på telttur, slik at hunden kan bære sine egne ting. Tenker ikke nødvendigvis å bruke den bare for trening. Hvilken type vil dere anbefale? Jeg har en Lagotto på litt over 1 år. Hun er ca 17 kg. Av annet utstyr har vi mye fra Non-stop, og er stort sett fornøyd med størrelsene der. Hun bruker str 5 i Non-stop-produkter. Så er det noen som har erfaring med kløv fra Non-Stop kontra andre merker? Vi er åpne for å bestille på mål også, men tenker at da skal det "være verdt" det ?

I dag har Ceres kjørt båt for første gang! Og det var så spennende og artig. I starten var hun ganske oppspilt og litt urolig, men på slutten var hun helt rolig. Vannhund tvers gjennom!

Hvis det er aktuelt å jobbe utenfor Oslo, ville jeg nok prioritert å se på bolig utenfor Oslo også. Er god kollektiv transport innover til byen hvis man først skal noe, men nærhet til jobb ville nok jeg prioritert. Ahus ligger nærme både Lørenskog-området og Lillestrøm/Skedsmo-området, og vil tro du får mer for pengene der enn du vil få i Oslo. Det som kan være greit er å tenke ut om du ønsker å ta kollektivt eller kjøre bil til jobb, og dermed finne ut hvilke områder som er tilgjengelige da. For eksempel er det relativt dårlig kollektiv reiseveg fra Oslo til Ahus. Men dersom det er vel så aktuelt å søke seg til sykehusene i Oslo, så kan det jo være greit å se på steder som er tilgjengelig i begge kanter. Selv bor jeg i Groruddalen, på Trosterud, og synes Groruddalen har fått et ufortjent rykte. Bor masse forskjellige folk av ulik etnisitet, og de fleste er godt integrert. Hyggelige naboer og gode skoler. Trygt og fint, aldri opplevd noe ubehagelig. Utrolig fin natur med umiddelbar nærhet til Østmarka, og t-banen som bruker 15-20 min til byen. Her er også relativt rimelige store leiligheter også, i forhold til resten av Oslo. Vi kjøpte for to år siden, og fikk en 80 kvm 4-roms til i underkant av 3,5. Litt lenger ut i dalen er det også områder med rekkehus i god størrelse til en fin pris, som på Ellingsrud eller Høybråten. Som nevnt over er bompenger et hensyn å ta, man kan i såfall regne ut hva dette vil koste på ulike strekninger på fjellinjen.no. Ellers kan man jo vurdere å skaffe seg el-bil, da dette er mye billigere. Det er også gode kollektiv-forbindelser internt i Oslo, og greit med busstilgang ut av Oslo.

Sommeren har kommet til oss, og vi nyter tilværelsen med en roligere hund. Hun har en god periode med lite hormoner, og er stort sett rolig og mild å ha med å gjøre. Andre løpetid kom noen dager etter hun fylte 1 år, og mai har dermed vært preget av en meget våryr tass, men nå er den over for denne gang. Egentlig greit å ha det ferdig før sommerferien. Det er mange dager vi tilbringer ute, både på tur og på hytta om dagen. Og med to lærere i familien er det mange fridager foran oss som vi ser fram til. I sommerferien skal også Ceres for første gang bli passet av noen andre over flere dager, og vi er veldig spent. Vi skal to uker på bryllupsreise, og hun skal være med foreldrene mine. Hun har aldri vært borte fra oss på natta, så vi er selvsagt litt spente, men tror nok det går fint. Her er litt bilder fra den siste perioden:

Finnes dette også på dyrebutikk? Hvordan får jeg i henne kapsel?

Jeg må bare følge opp denne tråden. Er det noen her som sliter med fiskelukt fra pels/munn? Vi har kjøpt oss fiskeolje (husker ikke merket i farta) med pumpetopp, og synes doseringen fungerer fint og at det er lite søl sånn sett. Men nå når hunden har gått på dette i noen dager føler vi det stinker fisk fra munnen hennes. Jeg er usikker på om det kommer fra pelsen rundt, eller fra ånden hennes. Andre som har dette problemet? Og noe man kan gjøre for å unngå det? Eller må jeg bare forvente at ulldotten har en eim av tran rundt seg?

Noen som er interessert i to slike tispetruser fra Pet’s creation i størrelse 40? Ble brukt til vår tispes første løpetid, men hun har vokst ut fra dem nå. Er vasket i maskin. Hentes i Oslo.

Med bakgrunn i tråden om unghund som vekker eier har jeg fundert litt på hva som egentlig er "normalen" for hvor lang nattesøvn voksne hunder har? Hvor kort/langt er normalt? Og dersom man har en "A-hund" som vil opp tidlig, hvor mange timer bør den likevel klare å holde ut? Min hund går siste kveldstur i 9-tida på ukedagene og sovner for natta etter det, vi legger oss mellom 9 og 10 og vi står opp kl 6. Dermed får hun ca 9 timer søvn i ukedagene. I helgene legger vi oss i 11-12-tida, men hunden sovner på sofaen rundt 9 likevel, og vil dermed gjerne opp i 6-tida da også. Da ber vi henne legge seg, og så pleier hun å ville ut igjen i 8-tida, da står jeg opp med henne.

På en måte en lettelse at mange sliter med dette, samtidig betyr det kanskje at det ikke finnes så mange gode løsninger for å få bukt med det. Liker tankegangen til @simira med å prøve å få inn "æsj". Vi har allerede fått til dette delvis på papir og søppel på bakken, så det er mulig vi kan jobbe med å overføre det til andre ting. Ellers er jo dette en litt ond sirkel, der hver gang jeg fjerner det hun spiser med "makt" vil hun bare i ennå større grad stikke av eller sluke det på raskest mulig vis. Så sånn sett bør vi kanskje bare la bæsj og mat være om hun finner det ute og vi ikke klarer å være i forkant. Bein og andre ting synes jeg er skumlere, selv om det nok som oftest går bra med det også.

En ting vi ikke klarer å avvenne hunden vår er å spise ting hun finner på bakken. Enten det er pinner, bæsj, mat eller bein. I dag tidlig fant hun et ben hun gnagde på, og i mitt forsøk på å grave det ut av munnen hennes, fikk jo fingeren min et lite tygg den også. Jeg tenker samtidig at ved at jeg fjerner disse tingene med makt, så vil det kanskje underbygge et ressursforsvar? Ikke vet jeg... Men hun nekter å lystre slipp-kommando, og det funker heller ikke å bytte med godbiter eller leker når disse tingene er bedre enn det jeg kan tilby. Så er det en annen måte vi kan trene på at hun ikke skal spise ting hun finner? Eller må vi bare la henne forsyne seg hvis vi ikke har klart å fjerne henne fra tingen først? Er det dumt å ta det ut med makt?

Hipp hurra! Ceres vår fyller 1 år i morgen, 21. April. 1 lærerikt, fint og krevende år. Vi er nok ikke i mål med alt når det gjelder lynnet og oppførsel, men mye er bra og resten jobber vi med. Jeg er blitt utrolig knyttet til vår lille krøllball, og jeg stortrives med å ha hund, til tross for utfordringer innimellom. Vi har nå også gjort oss ferdig med Monsens hundeskole sitt videregående lydighetskurs, så nå tror jeg vi sier oss ferdig med lydighetskurs på en stund. Da er det mer aktuelt med kanskje sporkurs, agilitykurs eller kanskje kantarellsøkekurs mot sommeren og høsten. Den siste uka har vi nytt på påskeferie på Sunnmøre, og hunden har fått bryne seg litt mer på oppoverturer. Det har vært helt topp! Vi håper det neste året blir minst like bra som dette ❤️ Hundekurs: Hjemmekos: Påskeferie: Bursdagsfeiring. Kake bestående av leverpostei, skinkeost, klementin og banan. Moms!

Uff, nei, det kan vel bli ubehagelig kanskje. Jeg sa fra til tre 13-14-åringer her om dagen, der han ene begynte å bjeffe mot hunden. Jeg var riktignok like ved inngangsdøra mi, og ropte strengt om han kunne slutte fordi han skremmer hunden min. Gutta ble helt sjokkert over å bli snakka til. Skulle tro at de aldri har opplevd at noen bryr seg om hva de gjør, og at de aldri har blitt korrigert før...

Opplever ukentlig barn/ungdom som bjeffer/knurrer/aper seg til mot hunden min. Skjønner ikke greia. Og nå har jeg begynt å si fra. Selv når foreldra går ved siden av. Nå nettopp skjelte jeg ut en liten gutt og faren hans og sa at han gjør hunden min redd for barn. Er ikke så lett når man har en hund som alltid har vært skeptisk til de små, og så forsterker de det med en eller annen rar trang til å bjeffe mot fremmede...

Vi sliter med mye av det du beskriver, men føler fremgang de siste ukene. Vi har ikke benyttet oss av teknikkene med å stoppe opp/rygge dersom hun trekker, rett og slett fordi det blir så vanskelig å være konsekvent. For vår del vil vi for eksempel på ettermiddagsturene ha god tid, mens for eksempel på morgenen har vi mer tidspress på oss. Da er det vanskelig å stoppe opp innimellom. Den metoden vi har brukt i det siste, etter tips fra hundeskolen vi går på, er å belønne hver gang (enten med godbit eller ros) når hunden går ved knærne våre ved tilfeldighet. Altså der du vil at hun skal gå. Vi gjør dette både når hun går i bånd, men også når hun går fritt. Dermed lærer hun at ved knehøyde er et fint sted å være, for der får man kos og ros og godis. Videre har jeg oppdaget at type godbit har mye å si for lærevilje. Vi har lenge brukt av en stor pose med tørkede svinebiter, og dette var rett og slett ikke digg nok til at hun skulle jobbe for oss. Pølser og ost gjør derimot susen, og hun er mye mer på!

Vi har bikket 11 måneder, og hun har nå roet seg litt mer. Fokus er på veg tilbake, og hun har ikke ødelagt noe på noen uker nå. Vi er halvveis i videregående lydighetskurs, og jeg føler målet mitt med å bli bedre til å gå pent i bånd er innafor rekkevidde. Har hatt stor fremgang allerede! Ellers er jo våren på veg, og Ceres syns det er veldig morsomt å grave fram gamle skatter som har ligget under snøen en stund... Lagottotreff på Ekeberg. Sokketyv Sovna med leka i munnen Hun er som dere ser en skikkelig kosejente. Slik ligger hun og sover oppå hodet mitt. Både på sofaen og i senga liker hun å ligge nærme hodet mitt ?

Min (Lagotto) fikk løpetid på dagen da hun var 6 mnd. Følte hun var så ung at hun ikke skjønte noe, og virka mest forvirra. Har ikke merka så mye til forandring i adferd etterpå, og hun er fortsatt veldig valpete. Satser på at neste runde kanskje gjør henne litt roligere og «voksen» etterpå. Hun er nå 11 mnd.