Sunnivamb

Hittil har nyttårsaften gått fint med 8 måneder gammel hund. Har vært litt urolig av de høyeste smellene, men hjelper på når vi later som ingenting. Vi har venner på besøk, og har spist middag og spiller spill. Har noe høy musikk på som demper det verste! Men når klokka nærmer seg tolv skal jeg og hunden slappe av litt på badet, mens resten går ut for å se. Siste tur ut for kvelden gjorde vi kl 22, og da fikk hunden unnagjort både tissing og bæsjing, så da skal hun vel klare å holde seg til i morgen tidlig. Troa på at vi skal klare å unngå en hund med frykt for nyttårsaften!

Tusen takk for mange gode tips og råd her! Tenkte jeg skulle gi en liten oppdatering på hvordan disse dagene gikk. Vi endte opp med en liten blanding mellom at hunden måtte ligge på soverommet vårt, at hun måtte være i bånd på stua (festet rundt livet mitt) og at hun fikk være løs på kvelden når niesen min sov. Det gikk seg veldig fint til etter hvert. Mens vi holdt på slik var vi veldig på å snakke om hundens oppførsel til min niese, og hun fikk innimellom kaste litt mat til henne og sånn. Det gikk egentlig relativt raskt fra en total panikk hvis hunden kom for nærme, til at hun skvatt og gråt litt før hun roet seg. Slik var det i tre dager omtrent. Og i går hadde vi store fremskritt! Da lå hunden på sofaen sammen med meg, og niesen min kom selv bort for å se på henne. Når jeg spurte om hun ville klappe, så ville hun gjøre det på rompa. Hun er fremdeles litt redd for at hunden skal se på henne og snuse på henne, fordi hun er redd den skal spise henne opp (noe jeg tolker som redsel for bitt). Så dette tar vi i rolig tempo. Nå gjelder det bare at det ikke blir et halvår til neste gang de må være sammen, slik at vi får videreutviklet relasjonen mellom dem og at hun ikke glemmer «hvor tøff» hun var.

Ja, det er gode poenger. Vi må bare prøve det vi får til, og være litt obs. Vi er på ferie på bygda, og her er ikke andre butikker enn matbutikk i nærheten. Må eventuelt få lånt noe. Men i dag har vi gjort det slik at hunden har vært litt på soverommet, så lang tur, og etter det lå hun inne på kjøkkenet. Nå ser vi film, og turte å ta hunden ut og opp i stolen med meg. Så nå ligger de og slapper av/sover i stua begge to! Vet ikke om niesa mi har «glemt» at hunden er her, men går hvertfall greit nå når hun sover. Så vi får bare finne en god balanse på alt, og forhåpentligvis blir de mer og mer vant til hverandre.

Ja, det hadde jo vært supert! Her er egentlig en god planløsning, for at hunden kan være avsperret på kjøkkenet, som er i åpen løsning til stua. Men utfordringa er at vi ikke har en ordentlig grind. Har prøvd å sette litt stoler foran nå, så får se hvor lenge det holder!

Jeg kan til en viss grad gjøre dette, men samtidig må vi ha litt tid sammen der alle er samlet. Jeg har jo en valp, og selv om hun har godt av å være for seg selv, så må hun jo få litt sosialt samvær med oss i løpet av dagen. Føler jo også at det å stenge unna hunden vil løse problemet på kort sikt, men ikke lang. Tenker jo at vi på lang sikt må få niesen min til å kunne være i samme rom som hunden. Og da må jo hun erfare at de kan være i samme rom og at det går bra også.

Jeg skal forsøke. Men utfordringen er nok at hun er for liten til å selv vite helt hva hun er redd for. Det er jo irrasjonelt. Hun kan for eksempel sitte å si at «før var jeg redd for Ceres (hunden), men nå er jeg ikke redd lenger», for så i neste sekund å bryte ut i gråt når hunden reiser seg og går for å drikke vann. Kan hende det å ha henne i bånd kan være et godt kompromiss, vi får teste i morgen. Blir nok litt uvant for hunden, for hun er ikke vant til å være i bånd inne. Men vi får bare prøvde!

Nå i jula er familien samla, og alt er fryd og gammen... nesten. Min niese på 4 år er livredd valpen vår på 8 måneder. Hun går med hjertet i halsen konstant, og vil så vidt se på hunden og være i samme rom som henne. Dette byr jo på utfordringer for julekosen når vi nå skal være sammen de neste 5 dagene. Det er ingen spesifikk hendelse som har utløst denne frykten, og vi var ikke klar over at hun var redd før vi skaffet oss hund. Men nå er det jo en utfordring hver gang familien samles. Hittil har vi prøvd å gå for en «lettere» eksponering, og tenkt at niesen min kommer til å venne seg til hunden, men det ser ikke ut til å være tilfellet etter et halvt år med hund. Nå i jula er jo dette særlig vanskelig, for hunden kan ikke bare ligge for seg selv alene på et rom, men samtidig ønsker vi jo at niesen min skal kunne slappe av og ha en fin jul. Noen som har noen tips for hva vi kan gjøre for å tilvenne niesen min til hund? Eventuelt ting man kan gjøre for å dempe frykten? Bør nevnes at hunden vår har vært eksemplarisk. Stort sett ligger hun rolig i senga si eller på sofaen, og gjør ikke mye av seg. Hun oppsøker ikke niesen min. Hun lager lite lyd, men har vel blitt et par bjeff hvis det har ringt på døra.

I dag er Ceres 8 måneder og stor valp! I går tok vi oss en etterlengtet juleferie, og reiste til Stranda på Sunnmøre etter jobb. Her skal vi bli en ukes tid, før det blir deler av romjula og nyttårsfeiring i Oslo. Den siste måneden har vi virkelig følt at Ceres har blitt mer «unghund» og mindre valp. Hun er roligere og mer balansert, og treningen går fremover. Hun er veldig glad i å gå turer i snøen, og særlig hvis hun får løpe fritt. Derfor har det blitt mange fine desemberturer i marka. I tillegg har vi nå klippet henne for andre gang. Dette med stell og klipp er vel et område vi ser vi ikke har vært gode nok og konsekvente nok på. Hun vrir jo seg unna, og vi har tenkt vi bare må gjøre litt og litt, men samtidig har det blitt veldig halvveis resultat. Derfor måtte vi fullføre jobben med hundefrisør og det var nok et lite sjokk for hunden og stå fastbundet på bord og tåle at hun ble klippet både i og under øret, og på hodet. Noe vi ikke har fått gjort hjemme! Så fra nå av skal stell og klipp få et annet fokus, og hun skal oftere på bordet. Skal nok gjøre det hos frisør et par ganger til, men vi har jo også egen maskin. Ble veldig bra resultat hvertfall! Vinterturer: Hjemmekos og førjulstid: Resultat av klipp:

Da var endelig juleferien her! Og vi er allerede godt i gang med kjøreturen vestover. Startet 13.45 fra Oslo, og er nå forbi Otta. Har bare hatt en luftetur med hunden, og hun er veldig rolig i bilen. Blir godt med en uke på Sunnmøre og en uke på Østlandet med etterlengtet ferie ??

Skal man føre ormekurer inn i passet? Trodde det bare var vaksiner!

Skjønner ikke helt hva som har vært greia, men matlysten har kommet tilbake de to siste dagene. Nå slukes alt umiddelbart. Kan være det at forrige uke var litt utenom normalen kanskje. Jeg var syk og var hjemme hver dag, og det ble kortere turer enn hun er vandt til. Jaja - nå er det hvertfall bra igjen!

Okei, interessant! For når du nevner det så merket jeg ikke noe særlig til forandring av personlighet under løpetiden eller like etter den var over, men nå i de siste to ukene har hun blitt veldig mye roligere og begynner å forandre seg litt. Så da kan det jo henge sammen med løpetiden.

Hun hadde sin første løpetid da hun var 6 måneder. Så hun var vel ferdig for en måneds tid siden. Tror ikke det kan være det. Hun har spist godbiter i dag da vi var på tur, og ville også spise siste resten av brødskiva mi med leverpostei.

Vår valp på 7,5 måneder har frem til nå vært tidenes matvrak. Hun har slukt alt hun får tak i, enten det er tørrfôr, brødsmuler, pølsebiter eller pære. Men i dag har hun plutselig ikke villet røre maten sin. Hverken frokosten eller middagen. Jeg fikk henne til slutt til å spise litt av frokosten ved å sitte ved henne og mate henne. Nå 11 timer etter første måltid skulle jeg gi middagen, og hun vil ikke røre den. Hun virker ellers som hun er i form. Men jeg synes det er veldig rart og utypisk for henne å være. Hun har ikke vist tendenser til å være kresen før, og hun har pleid å være veldig sulten til måltidene sine. Kan ikke se for meg noen grunn til at dette plutselig skal snu og at hun nå plutselig vil gå en hel dag uten å spise ordentlig. Noen tanker om hva det kan være?

Støtter kommentaren over! De to hundeskolene jeg har vært på anbefalte at man brukte halsbånd på kurs for å skille mellom «nå kan vi gå litt mer fritt og snuse der vi vil» til «nå skal vi trene og søke kontakt med eier». Det var forsåvidt ikke slik at det ikke var lov å bruke sele, men de anbefalte halsbånd. Også fordi at du har båndet litt nærmere hodet til hunden og dermed har gode forutsetninger for kontakt med hunden på stramt bånd. Men som nevnt synes ikke jeg man skal bruke halsbånd med mindre man har trent en del kontakt med hunden og dermed har kontroll på at den ikke trekker hit og dit. Dette opplever jeg også kursinstruktører som opptatt av.

Hvorfor?

Det spørs litt hva dere skal med hunden! Vi bruker ingenting på hunden her hjemme, og stort sett bruker vi sele på tur. Men halsbånd er kjekt å ha hvis dere skal øve på å gå pent i bånd, for eksempel «gå i byen» eller lignende. Det er også ofte et krav på valpekurs og andre hundekurs at de skal ha halsbånd og vanlig leiekobbel. Så det kommer rett og slett litt an på deres tanker. Skal hunden gå mest i skogen, eller i by. Skal dere på kurs osv. For vår del så ventet vi med å kjøpe halsbånd og leiekobbel til valpen var ca 14 uker, og vi skulle på valpekurs. Vi begynte heller ikke med ordentlig båndtrening før dette, da hun liksom var for liten. Etter min mening bør de ikke bruke bånd hvis de baaare drar og «kveles». Så da er det bedre å vente til de blir litt eldre og man har trent på kontakt ?

Hurra! Da har vi gjennomført grunnkurs i lydighet, og er veldig fornøyd med utviklingen over de siste 8 ukene. Nå blir det godt med litt pause og en lang juleferie om noen uker. Tenker vi skal melde oss på videregående kurs i hverdagslydighet hos Monsens hundeskole også, men det blir ikke før i mars. Er veldig fornøyd med denne hundeskolen og kan absolutt anbefale den til andre hundeeiere! Har også lyst å prøve oss på et sporkurs i løpet av våren, tror hun vil ha godt av å få brukt nesa si litt mer aktivt enn bare pølsesøk i leiligheten.

Haha! Uff da. Er det puberteten som er ankommet? Vi får bare ta måned for måned, og så kommer det nok til å gå opp og ned en stund til ? Vår har hatt første løpetid, og ble ikke veldig utfordrende i den tiden, så det er jo et lite håp!

Åh. Jeg må bare si at jeg virkelig begynner å elske denne delen av valpestadiet (min er nå 7 måneder). Jeg har syntes det har vært utrolig slitsomt og intenst frem til nå rundt 6-7 måneder, og nå begynner det endelig å roe seg litt. Valpen vår er nå litt mer harmonisk og rolig. Også er det bare så innmari fint at hun fortsatt er lit «baby» og alltid skal ligge inntil ❤️. Når jeg nå skriver ligger hun mellom føttene mine under kjøkkenbordet og har hodet oppå ene foten. I senga vil hun gjerne ligge helt inntil hodet og brystet mitt, og i sofaen vil hun være lille-skje!

Ikke stress! Vi endte opp med å skaffe oss det meste etter valpen var i hus. Da tok vi den med til dyrebutikk og fikk prøve på sele og halsbånd. Som flere har nevnt er dette forbruksvarer. Vi har vel hatt fire forskjellige seler til vår valp hittil, hun er 7 måneder nå. Og nå er også den siste selen som jeg trodde skulle passe henne som voksen begynt å bli litt knapp. Utover det så er jo mat- og vannskål lurt å ha. Vi ble anbefalt å kjøpe i enten keramikk eller stål på grunn av at de er enkler å vaske rene. I tillegg er vannskålen vår ganske dyp, slik at den rommer ganske mye. Hundene sliter mer med å drikke hvis skålen er bred og grunn. En plastbeholder til hundemat er lurt å ha, for da kan du ha fôret lett tilgjengelig på kjøkkenet. Dersom dere ønsker å bruke tissematter til dotrening har jeg hørt at det er billigere å kjøpe på apotek i stedet for dyrebutikk. Valper kan vel slite litt om det blir kaldt, ettersom de ikke har underull. Så et dekken kan være lurt. Utover det så er det liksom ikke så mye man MÅ ha. Valpen er jo litt som en baby i starten. Den må få nærhet, mat, vann og få gå ut. Og om den da sover på gulvet eller i en seng til tusenvis av kroner så er den stort sett fornøyd.

Jeg forsøkte meg på en slik prat. Og jeg skjønte jo ut i fra dette årsaken til at han gjorde som han gjorde. Men når jeg sa at det ser ut som hunden blir kvelt når han gjør slik, svarte han med at det var det som var meninga. Det kan hende mye i dette hundeholdet er veldig bra og normalt. Men uansett er det jo en straffemekanisme han da benytter seg av, ved å kvele hunden for å forhindre at hunden skal stikke av gårde fordi han ikke får til å holde den igjen. Det er dette jeg reagerer på. Skjønner ikke helt at man kan si at det "ser verre ut enn det er", når han løfter hunden opp etter halsen og holder den fast slik den kveles. Det høres jo hverken verre eller bedre ut enn noe, det er jo bare en beskrivelse av hva som skjer.

Kulda kommer! I dag var det 5 minusgrader ute, og ennå kaldere på første morgentur. Hunden ser ikke ut til å plages av det, og oppfører seg som vanlig ute. Men jeg synes jo selv det er veldig kaldt. Valpen er nå 7 måneder gammel. Hun er jo en røytefri rase, og har dermed fått relativt tjukk pels nå - er vel tre måneder siden vi barberte henne ned. Samtidig har hun fremdeles en del valpepels. Er bare på brystet og ryggen det har blitt voksen pels. Bør vi skaffe dekken og potesokker nå? Hva er grensa? Eller trenger hun kanskje ingenting?

Jeg er usikker på om jeg ønsker å filme. Det er vel i og for seg også ulovlig å filme andre uten samtykke. Men jeg skal prøve å merke meg navnet og adressen på personen, og eventuelt melde fra til mattilsynet.

Vi har tenåring i hus! Ceres er nå 7 måneder gammel, og er både stor og tung. Rasestandarden tilsier at hun ikke skulle bli mer enn 14kg, mens hun nå faktisk veier 16kg! Så hun blir en stor jente. Den siste måneden har vært en ekstra intens måned for Ceres sin utvikling, da hun fikk sin første løpetid. Det gikk forsåvidt bra, men det var mye hormoner og jeg tror ikke hun skjønte helt hva som skjedde. Da ble det mye slit både for hund og eiere. Løpetiden varte omtrent nøyaktig 3 uker, og nå er hun ferdig. Det positive er vel at det er et halvt år til neste gang! Vi har i tillegg gått på Grunnkurs i lydighet ved Monsens hundeskole de siste 6 ukene. Jeg er svært fornøyd med valg av hundeskole, og Ceres har en veldig fin utvikling. Særlig med båndtrening og sitt/bli har hun blitt veldig god. Samtidig er hun en ekstremt verbal hund, og når hun synes det går litt for tregt på kurset så piper hun og jamrer seg. Dette gjør hun forsåvidt stadig vekk hjemme også, og er vel kanskje det jeg synes er mest negativt med henne. Samtidig er det jo lett å forstå når det er noe som plager henne eller hun vil ut. Selv om hun har blitt tenåring, så har vi egentlig ikke merket noe til at hun blir mer rampete/ulydig og ikke følger kommando, som mange andre sier at de opplever. Men så er hun jo ennå ung, og dette kan vel gjerne komme litt senere i puberteten.