Jeg omplasserte dobermannen min pga dårlig kjemi. I begynnelsen var vi en kjempefin match, men jeg tror jeg vokste fra henne rett og slett. Isak har vært et lite ******* de første årene av sitt liv (og er en møkkahund til tider nå også), men det er som det er skrevet ovenfor her, at det er ting jeg "tilgir". Jeg liker det ikke, men jeg blir bare forbanna der og da. Dobermannen min irriterte meg, og hun kunne (som det også er skrevet ovenfor) vært hunden til naboen. Enda hun var en perfekt hund på mange måter, den enkleste hundene jeg noen gang har hatt. Kunne gå løs overalt, folk kunne låne henne med seg på besøk uten problemer osv. Men jeg tror det optimale for henne hadde vært å være alenehund, og få all oppmerksomhet alene, slik prinsesser skal ha Hun storkoste seg når venner lånte henne, for da fikk hun være i fokus hele tiden
Så jeg skjønner godt at man kan ha dårlig kjemi. I utgangspunktet burde jeg likt henne best, for hun hadde mange fine egenskaper jeg verdsatte som ikke Isak har, men allikevel er båndet til han mye sterkere.
Jeg får bånd til mine hunder med en gang. Jeg fikk det til Bris allerede de gangene jeg besøkte han før jeg hentet han.