Navnløs

Jeg har ikke noe rasetips (ser du har fått mange allerede), men tenkte å si noe om hvordan det er å ha hund som student På generelt basis er min oppfatning at studenttilværelsen er friere og mer fleksibel enn hvis du jobber heltid. Det kommer selvfølgelig an på hva og hvor du studerer, og om du jobber ved siden av. I stor grad kan du jo styre dagene dine selv, så lenge du følger opp obligatorisk aktivitet. Jeg, for eksempel, går på forelesninger, men leser stort sett hjemme. Tror ikke det hadde vært noe problem for hunden om jeg valgte å lese på universitetet i stedet, men for meg føles det bedre å gjøre det sånn. Våre dager ser sånn ut: Stå opp - lufte hunden - dra på forelesning - dra hjem og lese - gå en lengre tur/trene - eventuelt lese litt til. På kveldstid varierer det litt hvor mye jeg er hjemme, men hunden klarer fint å være aleine noen timer. Passer også på å gi henne det hun trenger av hjernetrim og lek. For oss funker dette kjempefint. Dette gjelder altså en voksen hund. En valp vil selvfølgelig bli noe helt annet. Hvis du skal ha valp - gjør det når du vet at du kan bruke all tid og krefter på den. Jeg ville aldri turt å skaffe meg valp midt i et semester.

Nydelig er han, og like fin i virkeligheten!

Takk for godt svar og tips om nettside. Jeg tenkte meg at det var laget tråd om dette før, men med så mye misoppfatninger om emnet gjør det vel ingenting med en til

Vi har vært så heldige å få tak i litt hjort, og den vil vi gjerne dele med Mira. Tanken var å gi henne innmat og bein. Vi er ganske blanke på råforing; vi har primært foret tørt, og supplert med vom og rått kjøtt når det har passet sånn. Hvordan bør jeg porsjonere innmaten? Kan hun f.eks. spise hele hjertet i slengen? Bør vi være forsiktig med å gi henne lever? Skal hun ikke ha bærende bein? Jeg har prøvd å lese meg litt opp, men det er mye motstridende meninger. Håper noen med litt peiling har noen svar og generelle råd på lager

Så kjekt å se at det er flere småttiser her inne Jeg er 158, og har brukt samme sekk i over ti år. Bergans, selvfølgelig. Husker ikke modellnavn akkurat nå, men det er en 45 liters Lady. Den sekken har vært med på MYE, og fungerer fremdeles like bra. Til dagstur er den kanskje litt stor, men jeg finner ingen småsekk med like god passform. Sekken er det viktigste man har med seg på tur. Bruk tid på valget, og ikke vær redd for å bruke litt penger.

Jeg lager ofte te av ingefær, og har god effekt av det. Jeg bruker kaffetrakter - kanskje ikke helt etter boken, men det funker. En strøken teskje malt ingefær (altså, vanlig krydder) til to/tre kopper. Da får du en passe sterk te. For meg hjelper det også litt med tyggis/drops, gjerne noe sterkt. Fisherman's Friend med salmiakk går det mye av!

For et utrolig kult sted! Hvor ligger det? Fine bilder av fine hunder.

Gratulerer med flott resultat! Nydelig rottweiler. Vi er også veldig fornøyd med Julius-selen, selvom den ikke ser like tøff ut på vår lille fårehund

Jeg har også hatt hund med ekstrem seperasjonsangst, og det er en forferdelig situasjon. Klart dere er redde for å gå gjennom det samme enda en gang. Men uansett hvor vondt det føles å "mislykkes" med en hund, så kan man lære enormt mye av det. En sånn erfaring trenger ikke utelukkende å være negativ. Våre hunder har opplevd både fulltidsjobbing og fleksibel studenttilværelse, uten at jeg kunne se at det utgjorde noen videre forskjell for dem. Forutsetningen er selvfølgelig en viss grad av rutiner, og at de får det de trenger av stimuli. Med et velfungerende individ og et bevisst hundehold tror jeg man kan klare det meste

Nydelige foreldre, jeg er spesielt svak for den vakre tricoloren. Det blir spennende å følge denne tråden utover høsten. Lykke til!

Det er kanskje litt vel langt fra Hjellestad til Ytre Arna? Jeg har en stødig og språkdyktig tipse på to år som er veldig flink med usikre hunder, og forøvrig fryktelig begeistret for sheltier Vi trener mye på Arna Stadion på Gaupås (sier deg sikkert ikke så mye, men det er i alle fall et veldig greit sted for kontrollerte slipp), og går også mye turer i området. Fordelen her ute er at det er veldig lite folksomt, og man kan gå i timevis uten å treffe på verken to- eller firbeinte. For min del hadde nok kjøreturen blitt litt i overkant tidkrevende, men det er i hvert fall et forslag

Her skal åpenbart hannhundeier gripe inn. For meg høres det helt himmelropende ut at du blir tvunget til å dra fordi folk ikke har kontroll over hundene sine. Til en viss grad har tispen ansvar for å signalisere at det ikke er greit å bli jokket på, men alle vet at tilstrekkelig hormonelle hannhunder elegant ignorerer den slags. I så fall må hannhunden korrigeres, og hvis ikke det fungerer, fjernes fra situasjonen. Og dette er selvfølgelig eiers ansvar. Si ifra!

Nydelig hund! Ser ut som han har det veldig godt

8 små uker. I oktober fyller hun 2 år, hvor ble tiden av?

Har dere prøvd klosliper? Hvis hunden har negative assosiasjoner til selve kloklipperen kan det hjelpe å bytte den ut. Jeg har en hund som, etter diverse blodige affærer som valp, hater neglesakser over alt i verden. Hun stresser seg opp bare saksen er innenfor synsvidde. Vi bestemte oss for å begynne helt "på nytt" med en klosliper, og jammen fungerte det! Det er nok ikke fullt så enkelt for en hund som i utgangspunktet misliker å bli plukket på, men det er kanskje verdt et forsøk?

Så hyggelig med komplimenter Hun er en hell-i-uhell blanding av Tervueren, Collie og BC.

Det finnes alltid noen spennende lukter å gnikke seg i! Flere som har bilder av glade, rullende hunder?

Koselig bilde! Da vi skaffet oss hund, var vi veldig enige om at sengen skulle være vår. Vi skulle i hvert fall IKKE ha noe dyr oppi der. Den regelen varte vel en knapp måned. Mira har riktignok sin egen soveplass ved siden av sengen, men stiller mer enn gjerne opp som fungerende varmeflaske. Men hun blir sjelden liggende hos oss hele natten. Vi tar vel for mye plass Jeg tror likevel hun er innforstått med at sengen er "vår". Hun hopper ikke opp uten tillatelse, og går umiddelbart ned når vi ber henne om det.

Fôrer hovedsaklig tørt. Hun er forøvrig veldig glad i gress (som har et høyt vanninnhold), og får sannsynligvis i seg litt væske derfra. Men vannautomat var ingen dum idé, kanskje vi skal gi det et forsøk Isterninger viste seg å være veldig populært! Takk for utfyllende svar

Jeg har heller ikke truffet veldig mange Ridgebacks, men i områdene der vi går tur treffer vi ofte på to tisper (forskjellige eiere og linjer). Begge disse hundene eksploderer når jeg passerer med min tispe, mens eierne sukker tungt og mumler om samkjønnsaggressjon. Aner ikke om dette er et problem i rasen, men det er i alle fall noe å være obs på

Ingen tvil om at de er rare, disse dyrene Takk for tips!

Beklager hvis emnet er feilplassert - fersk forumbruker her. Håper i alle fall på svar Jeg har en frøken som ikke er noe glad i å drikke av vannskålen sin. I løpet av dagen slurper hun kanskje i seg en desiliter eller to i forbindelse med måltid, minimalt ellers. Størrelsesmessig er hun forøvrig en snerten sak på rundt 15 kg. På tur, derimot, er det en helt annen sak. Hun drikker og drikker og drikker litt til. Tjern, elver, sølepytter og grøftekanter - alt skal taes en slurk av. Desto skitnere, desto bedre. Utrolig nok blir hun aldri dårlig i magen... Naturlig nok er hun mer aktiv ute enn inne, og derfor mer tørst når hun er på tur. Likevel kan jeg ikke helt skjønne at hun får i seg nok vann i løpet av dagen. Jeg prøver selvfølgelig å ha tiltro til at hun klarer å regulere inntaket sitt selv, men hønemoren i meg finner jo alltid noe å gnage på. Hvor mye væske bør hunden få i seg i løpet av dagen? Noen måte å gjøre vannskålen mer attraktiv enn sølevann? Er det i det hele tatt noe poeng i å bekymre seg?

1. Finsk lapphund - Drømmerasen, enkelt og greit. Bobler over av positiv energi, men samtidig avbalansert og oppmerksom på føreren sin. For ikke å nevne vakkert utseende, god fysikk og håndterbar størrelse. Jeg har fremdeles til gode å treffe noe annet enn helt fantastiske individer fra denne rasen. 2. Tervueren/Groenendael - Åh, disse hundene. Ingen kan vel drive deg fra sans og samling som en belger. Men når de er på sitt beste ... Da tar de pusten fra deg. 3. Australian Shepherd - Vakre, intelligente, morsomme. Bunnsolid brukshund. 4. Akita Inu - Ikke en hund jeg kunne hatt selv, men det er vel lov å drømme? Umulig å ikke la seg fascinere av denne ærverdige rasen. 5. Finsk spets - Vakkert utseende og hendig format. Allsidig og flott som både familie- og brukshund. 6. Samojed - Det skal godt gjøres å ikke bli betatt av disse store, sterke bamsene. 7. Sibirsk husky - Som en sucker for flotte spisshunder er det klart man ønsker seg en (eller flere) av disse. 8. Broholmer - Kraftfull og imponerende molosser, med fint gemytt. 9. Berner Sennen - Stødig, godhjertet, trofast og gjennomgående glad. 10. Dobermann - Ingen rase for meg, men har alltid syntes dette er eksepsjonelt vakre hunder.