*Marianne*

Vi har en Brio happy duo, helt enkel, ikke noe fancyshmancy, og ikke en av de dyreste. Har med både sitte og liggedel. Har gummihjul med luft, og er veldig behagelig å trille. Den er ikke nett og liten, men ikke av de største heller (noen vil jo ha litt stor bag for eksempel, hvis de får vinterbarn og skal ha mye plass til pose og dyner osv, men vi hadde både sommerbaby og liten baby så den var helt passe for oss)... Den har til og med tålt skogsturer med bestefar, og han går der no barnevogn have sat its Wheels before... Red; Vi prøvde oss også på en trille med sånne snurrehjul foran. Den funket ikke på asfalt en gang... så jeg tror ikke jeg hadde turt å kjøpe med det. Mulig det er bedre når de kan låses...

Vi har faktisk merket at ting har vært bittelitt lettere etter at hun plutselig kunne si litt mer. Jeg antok også tidligere, som du sier, at halve frustrasjonen var fordi vi ikke forsto. Nå har det muligens letnet litt, men nå er det mer NÆÆÆÆÆI, eller NÆ-ÆI, eller JO-O, eller neineineineineinei. Og surt fjes. Og masse BÆSJÆI (pass deg) mens hun dytter oss vekk, eller tar fra oss ting vi tydeligvis ikke får lov å ha...

Hun blir to i april. Føler hun starter tidlig;p Vi har en fast breakdown når vi lager middag, samt enten i forbindelse med påkledning, avkledning eller tannpuss både morgen og kveld. I tillegg til når vi skal hjem fra barnehagen. Prøver å bryte mønstre, men det ser ikke ut til å virke. Regner med at dette er bare oppvarmingen.................. Det der når man akkurat har greid å sloss på alle klærne, og så snur seg og skal kle på seg selv, og så snur seg igjen, og barnet er et helt annet sted, uten klær og sko. Igjen... Aaaarg. Forferdelig irriterende!!!

Jeg ble visstnok levert i barnehagen i pysjen en gang...Da gadd ikke pappa mer hyling. Da var jeg ca så gammel som L er nå. Det ser ikke ut som L har tenkt å bli noe "enklere"...

I går var L på sin første juletrefest. Den forløp ganske greit, men mammaen som var med å arrangerte, måtte bytte plass med pappaen, for det var ikke mulig å være sammen med pappa, og ikke mamma, når man så at mamma var der. L var et eneste stort spørsmålstegn hele kvelden, helt måpende, og den ble nesten litt mye når nissen kom, men så gikk alle, og hun hadde fått en boks med rosiner mens vi ryddet, så da var alt plutselig morsomt igjen, selv om vi var en time over leggetid. Veldig koselig, også kommer alle minner om barndommens juletrefester tilbake:) (og når alle snakker om legging; jeg fatter ikke at når man da kommer hjem, barnet har nesten sovnet i bilen, man tenker at nå sovner hun ivertfall med en gang, også ligger hun å prater i en time etter at hun blir lagt...) Vi har forøverig også sykt barn i dag, og litt syk pappa, så jeg la dem igjen hjemme og håper de er friske til jeg kommer hjem:)

L hadde også en veldig lang periode hvor det bare var noen få tydelige ord, og masse babbel. Men så for noen mnd siden kom det plutselig tydelig flere ord, og mer forståelse. Og nå gjentar hun alt vi sier, sier flere ord etter hverandre i "setninger", og sier hei til alt! Hei pus, hei pappa, hei lulusj (Linux), hei tre, hei hus... (Det tar tid å gå tur, for å si det sånn)... OG, det viktigste, hun sier fra hvor hun har vondt, HVER gang hun tisser (når det skjer), og en del andre ting som er veldig nyttig at hun kan. Vi kan plutselig kommunisere, og det er så mye jeg plutselig skjønner. Og alt dette (fra bare å si mamma, pappa og det helt grunnleggende) har skjedd bare ila 2-3 mnd, kanskje mindre. Så det kommer nok:)

Kanskje det er sånn for alle "synter"

Det var også et av L sine første ord:) Ys, ys:) hun er fortsatt veldig opptatt av lys:) (juletreet er fantastisk!) Øyelegen sa at barn som er langsynte (som L) ofte var veldig opptatt av lys. Hun forklarte det med noe sånt som at det så man godt/det så likt ut/ der er tydelig uansett, selv om de ser litt dårlig...

Jeg har tatt 10 % av valpepris for spranget og 10% pr levende valp ved 6 uker. For et av kullene fikk jeg betaling pr valp etter 8 uker. Til sammen har jeg vel fått sånn ca litt under prisen av en valp. Da har jeg også i kontrakten gratis omparing hvis tispa går tom. Vet også at hos noen raser er det flere som har gratis omparing v kun en valp også... Men vet ikke om de da allikevel betaler hannhundeier for den valpen?

L sier BÆSJÆI TOLO! Bæsjæi vet vi betyr pass deg, for da skal hun fram, og dytter oss unna, men hva betyr tolo? På julaften satt hun og pekte på en etter en rundt bordet og sa bæsjæi, bæsjæi, bæsjæi, tolo, tolo, tolo... Vi har det SÅ morsomt om dagen, for nå kommer det flere nye klare ord hver dag. Nå kan jeg faktisk spørre hva det er, og få et svar, og det er SÅ fint! Her har det også skjedd stor utvikling ila jula, jeg tror det å få nye omgivelser inspirerer til utvikling:)

Jupp, vi er der vi og. ALT skal protesteres på,,, En kollega av meg sa det varte i ca 1-2 år... Kjenner på meg at det kommer til å være en tålmodighetsprøve i perioder...

Vi begynte å ha en fast leggerutine med leggetid/fra nå av er det leggesegmodus-tid rundt jul i fjor, da var hun 8 mnd. Det var da vi bestemte oss for at vi måtte gjøre en jobb med å løse problemet med hysterisk baby i mange perioder ila natta, og da hadde vi prøvd mye annet. Så da ble det å lage en rutine et nytt forslag til løsning... I tillegg visste vi at det ikke var så lenge til min permisjon var ferdig, og etter hvert etter det pappaen sin, så vi måtte rett og slett finne en måte å sove om natta. Alle tre. Det løste seg jo ikke helt før etter at hun begynte hos dagmamma, men jeg mistenker at det hjalp til litt. Mer å drive med om dagen - sover bedre om natta...

Må bare si at vi ignorerte ikke altså. Sånn som L gråt til tider gikk ikke det, ofte var hun helt i ørska, vred seg og ville bort, samtidig som hun ikke ville ligge alene. Men vi bestemte oss for at vi skulle ikke ut av det rommet. Fra 07.30 var det leggetid (bare for å sette en tid liksom) og fra da var vi på rommet og det var mørkt. Hvis hun gråt og var urolig tok vi henne opp, roet henne, og la henne ned. Og gjentok, og gjentok. Men vi var der hele tiden. Når det var ekstra ille kunne vi prøve å få henne til å sove på madrassen der en av oss lå. Men vi holdt forstsatt på rutinen om at nå er det natt, nå skal vi være her, det er mørkt og det skjer ikke noe, men du får den nærhet og tryggheten du trenger.. Jeg aner ikke om det funker for dere, men L gikk fra (fra fødselen) å sove/legge deg greit, til å miste helt evnen til å sovne selv ved alle sovinger, til å sakte men sikkert lære seg å sovne uten for mye hjelp. Og til slutt; all medfølelse! Det der er ikke morsomt og man blir helt ødelagt, men det blir bedre:)

Du er ikke alene;) Jeg har blitt mye reddere for alle mulige farlige ting som kan skje, og tenker oftere enn før at " det kunne vært meg"...

Sånn gjorde vi det også, ingenting skjedde bortsett fra nærhet og tilgang til pupp eller smokk, så lenge det ikke var en bæsjebleie. Etter hvert ikke mat om natten, men det hender når ting er spesielt trist fortsatt at hun får en flaske. Men sjeldent. Vi hadde det omtrent sånn du beskriver @Marie, med helt sånne uforståelige og uendelig triste "anfall" med korte sovinger imellom, hele natten igjennom i flere måneder. Det løste seg ved hjelp av tid (tror jeg), og en "satsing" fra vår side som i en periode var mer slitsom enn problemet. Vi måtte bare bestemme oss for en rutine, og følge den, og så gjøre sånn som Loke sier at det bare ikke skjer noe. Vi gjennomførte spise og leggerutine, og la oss. hun i sin seng, jeg eller mannen ved siden av på madrass. Vi oppdaget at mange av de gangene hun våknet ila en natt var fordi vi forstyrret hverandre, så vi måtte få til at hovedrutinen var at hun lå i sin seng, og at hun la seg i sin seng, men at det fortsatt var greit å ligge hos oss ved behov. Vi holdt på sikkert i 4-5 mnd med den rutinen at vi lå v siden av senga. Hvis vi slapp unna med en halvtime før hun sovnet og bare tre - fire våkninger ila en natt var vi heldige. Våknet hun og gråt kunne vi ta henne opp, trøste, men legge ned i senga igjen, evt bare holde på henne med hånda. Ingenting annet skjedde. Saaaakte men sikkert ble det færre våkne timer ila natten. Nå (hun er 20 mnd) sovner hun med en gang, og gjør hun det ikke ligger hun der bare og prater med bamsen. Sovner som regel ila fem minutter. Kan "klage" litt i søvne, men vi har babycall på og er inne hos henne på et blunk og forteller at vi hører henne og at hun kan slappe av. Evt gir henne smokken (som hun nå bare har om natten). Våkner hun på kveldssiden av natten går det bra. Våkner hun på morgensiden tar vi henne ofte inn til oss, for da er det det som hjelper hvis ting er litt leit. Men det er helt greit, for da har vi fått noen timers søvn... Det har vært en laaaaang prosess, og jeg føler så med deg, men det er sannsynligvis lys i enden av tunellen for dere og:) Red; Det ble noe rart der men dere skjønner...

http://www.hipp.no/index.php?id=23&cat=3&age=4 Vi tilsatte ofte smaker i grøten:)

Vi brukte den grøten med mais og banan mye. Den smakte liksom litt mer tror jeg, og ble mest populær. Mos kan du jo lage av alt mulig, men jeg husker jeg syns det var tryggest å holde meg til de butikkmosene og gulrot og potet som jeg lagde selv i begynnelsen. Også har du jo de "posene" med mos, da, som også er fra 4 mnd tror jeg (som for øvrig var livsnødvendig på utflukter etter hvert)

Ja, en smak om dagen, er det ikke det som er anbefalt helt i begynnelsen? Så rart med broccoli; L spiser bare blomstene; putter hele greia i munn, og tar ut stilken igjen når blomstene er "sugd" av;)

Vi fikk beskjed fra HS om at vi kunne gi smaksprøver av alt fra 4 mnd, bortsett fra honning. Vi startet med litt grøt/velling fra 4 mnd fordi L ikke gikk opp nok i vekt på bare morsmelk, og det var da vi fikk beskjed om dette. Men da er det altså snakk om smaksprøver, ikke store mengder av for eksempel kumelk før de er ett år. Visstnok er det veldig lurt å la de få smake alt mulig fra 4 mnd, det gjør dem mer åpne for nye smaker senere. L likte heller ikke most potet (nå liker hun det forøverig kjempegodt) men alt med frukt var stas, og most kokt gulrot. Ift antall måltider aner jeg ikke hva som er "riktig", men vi startet som sagt med noen skjeer om dagen da hun var 4 mnd, og var vel oppe i et helt grøtmåltid når hun var 6 (da gadd hun ikke amme mer ) og resten mme. Fra da gikk det fort til flere måltider... Vi "måtte" jo fordi hun trengte litt bedre vektoppgang, og hun (og magen hennes) syns bare det var stas, så vi var heldige der... Det er jo rå frukt i de der fruktmosene man kjøper til 4 mnd? Og hvis man vasker de ordentlig før man gir kan det vel ikke være noe problem? Kanskje greit å være litt forsiktig med sitrusfrukt o.l?

Gå innom et vegvesenkontor:) tror de fleste har reflekser liggende i resepsjonen nå Her har vi også et utvalg av vester til hunder og mennesker. Men å få vest til et lite menneske på 75 cm viste seg å være vanskelig. Heldigvis er hun samme str som Linux, så hun låner refleksvest av han (hunderefleksvester i str medium blir jo kastet etter deg, så de har vi nok av) Passer perfekt;p

Vi har sånn nettside i barnehagen så man kan følge med på soving/spising/bleieskift og annet gjennom dagen, og det ser ut som hun har gjort alt som vanlig, så da har det nok gått greit Gleder meg til å hente henne om en bitteliten stund

Jeg har hannhund fordi jeg innbiller meg at jeg er et hannhundmenneske Jeg syns det ofte er litt mer jobb med dem, men når de først er på nett/vet hva de skal gjøre/jobber godt, så legger de liksom så mye mer i det enn en tispe. Jeg syns tisper ofte holder litt mer tilbake, sparer litt på kreftene, er litt "smartere" eller mer "manipulerende" ("Menneskeligggjøre?", "jeg?!"). Når det er sagt, jeg må varierer litt, så neste hund tror jeg blir en tispe. For man kan bli litt sliten av å måtte jobbe med hannhund som er høy på løpetid, som har behov for å blåse seg opp for alle hannhunder han ser osv osv (og han er egentlig ikke så ille en gang)--- Mulig jeg har vært bortskjemt med de tispene jeg har hatt/kjent, men det har vært litt lettere å perioder hvor man er litt slapp med treningen uten at det har gjort noe, mens Linux (og andre hannhunder jeg har hatt/kjent) helt tydelig trenger mye mer konsekvent trening på de der hverdagstingene, som å forholde seg helt ukomplisert til andre hannhunder for eksempel. (ja, jeg vet, det finnes faktisk helt ukompliserte hannhunder, og hvis noen finner akkurat den hannhunden så tar jeg gjerne imot altså...)

Haha Vi hadde noen sånne "rullenedfrasofaen" episoder da hun var mindre, men det virker litt mindre dramatisk, selv om hun jo ikke falt noe lenger i dag egentlig, det var bare den rullingen i tillegg... Da kan jeg vel konkludere med at det som regel går bra:) Det er bare så lite hyggelig, og jeg får så dårlig samvittighet. Men som regel skjer det når man ser på henne. Man bare rekker ikke å foreta seg noe. Og da kunne jeg jo ikke gjort så mye forskjell. Bortsett fra å holde henne i bånd hele tiden. Og blir hun som mamman (eller enda verre; tanta) så kommer hun til å være mer oppi trær enn nede på jorda gjennom barndommen, og da får jeg vel bare lære meg å takle litt knall og fall. Bare hun begrenser seg til det...

Æææ, så ekkelt... Jeg hadde også en sånn trappeopplevelse da jeg var liten. Mamma kom hjem, og jeg trodde hun skulle ta meg imot, men hun visste ikke at jeg skulle hoppe, så jeg hoppet bare rett ut i lufta og datt rett ned. Knekte tenner og ødelagt 1-årsdag (eller var det 2 år?). Overlevde det og;p

Ja, vi gav beskjed om det. At de skulle si fra til oss med en gang hvis hun ble kvalm eller uvel eller virket litt utenfor. Har ikke hørt noe, så det har nok gått bra. Men det var veldig lite morsomt...