*Marianne*

Sånn helt utenom om det er riktig å abortere 1 av 2 eller ikke, men vil det ikke være ganske risikofylt for det fosteret som ikke skal fjernes, at man tar ut ett? Bare en ting jeg tenkte på ifm dette... Å i det hele tatt begynne å rote med det når man endelig har blitt gravid liksom...

Jeg trøster meg ivertfall med det. For de dagene vi har mange dager hjemme er det tydelig at vi ikke helt greier å være de samme lekekameratene som vennene i barnehagen:) Og i går, etter fire dager borte fra barnehagen (pluss helg) var det en veldig lykkelig L som løp inn i barnehagen og smilte som en sol. Så da sier jo ivertfall fornuften at dette er en bra ting, så lenge vi tar vare på den tiden vi har sammen også. Også får hjertet ha det litt vondt fordi hun allerede nå begynner å vokse seg stor og selvstendig, og bli mindre avhengig av mamman sin:)

L var hos dagmamma fra hun var ett år. Riktignok dagmamma, ikke barnehage, men anyway. Jeg syns det var helt forferdelig. Hun trengte jo mamman sin mest (les: mamman trengte henne). Men det gikk helt supert. Det er en overgang for alle, men det gikk mye bedre enn forventet. Hardest for mamman, og jeg har fortsatt dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være både perfekt husmor, hjemmeværende mamma som gjør morsomme ting med barnet hele tiden, super hundeeier og jobbe 100 prosent i tillegg. Jeg skulle så gjerne vært mer hjemme, og hatt en roligere tilværelse for alle. Men økonomien er ikke sånn akkurat nå. Jeg vil jo tro at dine vil gå sammen i barnehagen også, det er jo en ekstra trygghet? Jeg ser ivertfall at de i barnehagen til L er veldig flinke til å ta hensyn til de som er aller minst, at de ikke blir overkjørt, får nok roligtid osv. Varierer selvsagt, men du får sikkert lov å besøke noen barnehager før du søker for å se hvordan de har det:)

Joda, men det erstatter jo ikke mat på en måte. Så når jenta til sammen spiser kanskje et normalt måltid (ift mengde) om dagen, så er det jo grunn til å tenke litt på det. Heldigvis er ting bedre nå.

Det var bare for ¨å komme med et "eksempel", for å si noe om at det skal tross alt litt til å få mangler av ting. Selv om noen sikkert får det lettere enn andre. Det var jo en grunn til at legen ville teste når vi fortalte om hennes forhold til mat, kombinert med lav vektoppgang. Det var ikke min intensjon å si at "siden hun ikke manglet noe, så må alle som mangle noe ha et dårlig kosthold". Er fullt klar over at det er variasjon og som hos voksne reagerer barn forskjellig på forskjellig type mat. Det må jo være med i beregningen uansett hva vi prater om her inne, egentlig...

Det kan ikke være så veldig lett å få mangler, for L er/har vært en matvegrer, en brødskive og litt middag pluss melk om dagen er ikke mye (i tillegg til biovit og d-vit), og selv med det som "normal" hadde hun ingen mangler da vi sjekket det med en blodprøve. Vi har et normalt kosthold tror jeg, varierende og relativt sunt (lite "ferdigmat", en del grønnsaker, litt for lite fisk;)), men det hender selvsagt det blir noen kjappe løsninger i hverdagen. Men da tenker jeg at de ungene som virkelig har mangler, der må det jo stå ganske dårlig til. Når ikke L får det med den måten hun spiser, mener jeg.

Nå fikk vi faktisk mail fra barnehagen (fellesmail) som understreket viktigheten av å holde barna hjemme lenge nok. Så det skal litt til at jeg tar den diskusjonen eller leverer henne i barnehagen etter for kort tid, og så risikerer å bli spurt om hvor lenge siden det er siden sist hun kastet opp. Hvis legen finner ut om det skulle være allergi e.a så er det selvsagt no annet.

Ja, og vi vet jo ikke hundre prosent hva dette er. Derfor holder vi henne hjemme. Og av "respekt for reglene" og de andre i barnehagen. Men det er mange tegn som tyder på at det siste her ikke er noe smittsomt. Ivertfall ikke nå lenger. Hun har ikke kastet opp flere ganger siden torsdag (tre ganger på formiddagen torsdag). Da ventet vi til lørdag (da hadde hun virket helt frisk siden torsdag før lunsj) med å gi noe melk. Og det var ikke vellykket. Men når hun fikk kastet opp det var alt greit igjen. Så gikk det nesten to døgn til vi prøvde litt melk søndag kveld. Som gikk bra. Og så prøvde vi igjen mandag morgen som gikk veldig dårlig. Nå har vi ivertfall fått legetime, så da får vi sjekket det enten det er noe eller ikke.

Ja, det ser ut som det er melken. Og det virker som det går greiere utover dagen (det var derfor jeg trodde det var greit i dag, for hun drakk melk i går kveld uten problem) Nå har vi fått legetime i morgen, så da blir vi uansett hjemme da og (som barnehagen vil), men jeg vet ikke hvor enkelt å ta en sånn diskusjon med barnehagen, jeg? Vi er sikkert ikke de første som har prøvd å diskutere oss bort fra den regelen, enten man har en god grunn til det eller ikke...

Takk for tips. Det trenger jo ikke være noe annet enn at hun bare er sånn. Og at det kommer nå. Jeg er heller ikke særlig glad i melk for tidlig på morgenen, får vondt i magen. Rart jeg ikke tenkte på det egentlig.

Noen som har tips? L kastet opp et par ganger torsdag formiddag. Var hjemme fra bh da og fredag, spiste godt, og ikke mer oppkast. Hun får vanligvis en flaske melk på morgenen (før barnehagen, spiser frokost i bh). Lørdag fikk hun melk på morgenen (på tom mage). Og kaster opp igjen. Vi konkluderte med at det var melk på tom mage (ekstra tom mage) som var problemet. Testet litt melk utover dagen/kvelden lørdag og søndag og det gikk greit. I god tro gav jeg henne melk på morgenen i dag noe som selvsagt førte til at hele mageinnholdet ble spydd opp. Og vi kan ikke sende henne i bh på 48 t. Ikke feber, syns bare det er veldig ekkelt å kaste opp. Skal bestille time hos legen når det åpner. Men er det noen som har opplevd liknende? Kan det være en slags mild melkeallergi eller var bare problemet tom mage? Hun sitter v siden av meg her og spiser uten problem nå. Og pappaen er kjempesur for at jeg tok sjansen på å gi melk/skaffet oss to dager til vi må være hjemme/ødela for hans hjemmekontor.

Jeg hadde permisjon fra 1 mai, og var tilbake igjen i full jobb en uke utti januar tror jeg det var. Og så hadde pappaen permisjon fram til midten av april sånn ca. Vi tok enkleste løsning, rett og slett fordi det var så styrete å finne ut av hvordan vi skulle gjøre det, og før vi rakk å komplisere det noe mer så var plutselig L født (født 8 uker før termin). Syns det funket helt greit, pappaen ventet nok veldig på sin permisjon, men i ettertid tror jeg han syns det var bra at hun var såpass stor når hans permisjon begynte. Vi var heldige også heldige og fant en dagmamma som vi stolte på, så vi trengte ikke gjøre noe mer ordnings for å få ting til å gå opp (med ubetalt permisjon osv)

Jeg tenker at det må du finne ut hva du føler om;) Ikke hva andre føler om. Også må dere jo få til flaska. Akkurat det der er så veldig forskjellig; noen har veldig behov for å komme seg ut litt tidlig, andre (som meg feks) vil egentlig ikke reise fra barnet sitt en liten stund en gang på lenge, og syns egentid som alle maste om er/var bare unødvendig. Og jeg syns begge ting er like riktig (så lenge noen kan passe selvsagt;p), føler du behov for å komme deg ut litt, så har du sikkert godt av en pause. Hvis ikke du vil, syns jeg ikke du skal la deg presse til å bli med..

http://www.dt.no/nyheter/na-kan-du-printe-ut-ditt-ufodte-barn-1.8255441 Må si jeg er litt skeptisk til om jeg hadde gjort det der...........................

Jeg har blitt tante!! Og L har fått en liten fetter som hun kan leke med (da slipper hun å være eneste barnet blant en haug av voksne i juleselskapet)! Wohooo! Gleder meg til å holde baby igjen, jeg har nesten glemt hvordan det var...

Vi har valgt det siste valget, av samme grunner som @ sier... Mye koseligere ettermiddager når vi er sammen alle sammen.

Har funket kjempebra både før og etter graviditet for meg. Tok litt tid før jeg kom inn i "ikkemensensyklusen" igjen (Dvs ingen blødninger) men nå er det kjempegreit. Jeg kan ikke bruke vanlige p-piller for jeg blir syk av for mye "tilsatte" hormoner, så cerazette er det eneste jeg kan bruke egentlig. Veldig glad for at det funker...

Det var litt det det var for oss: vi gjorde noen forsøk på å få inn en rutine, men det føltes ikke riktig da, og vi hadde mulighet til å la ting være som det var for vi var fortsatt hjemme. Når vi kom dit at L var blitt nærmere ett år, hun var mer "toddler" enn baby, og vi følte oss klare, var det lettere å si at nå investerer vi litt jobb i det, og da var nok vi mer overbevisende for henne og. Det var en jobb da og, men vi var mer sikre på at da var akkurat det riktig...

Når det gjelder det å få inn en ny leggerutine, så husker jeg at vi prøvde det der med å lage en rutine og legge litt tidligere, flere ganger, for så å gi opp fordi hun tydeligvis ikke var klar for det, (og sverge på at det funker ikke hos oss), men så var det jo til slutt noe som funket. Når vi kom dit at hun var klar for det. Så jeg tror nok også det at så mye som en baby utvikler seg så kan noe som ikke funket for fire uker siden, plutselig funke nå...vi måtte jo til slutt bare ta den jobben det var å "bestemme en rutine" og holde oss til den. For vi var helt utslitt og konkluderte med at vi blir omtrent like slitne av å fortsette med en ødelagt søvnrytme, som vi blir av å bare satse og jobbe for en ny rutine. Selv om det betydde flere timer hver natt på et mørkt soverom, med å løfte opp og ned i senga, synge, amme osv osv. Og tidlig opp om morgenen. Grunnen til at vi ikke gav opp til slutt var at vi så der funka. Sakte men sikkert... Jeg er enig i at man ikke skal "bytte metode" hele tiden, men jeg hadde en helsesøster som sa at man ikke skulle være så redd for å prøve forskjellig for å finne noe som funker. Så lenge babyen får mat og ro og en trygg mamma (og pappa) så har man litt rom for å finne sin veg...

Sier hei, men stort sett ikke noe mer hvis ikke det er noe som faller seg som passende å snakke om;) På tur på fjellet er det oftere at det blir en samtale ut av det...

Jeg vil si at det kommer an på hvor god kontroll du har over hunden, hvor fort du har tenkt at det skal gå, hvor flink du er på ski, og sånn generelt hvor komfortabel du er med det. Det er jo greit å unngå å falle i et svangerskap, men man skal jo kunne gjøre det meste som normalt så lenge ikke det er noe som tilsier noe annet...

Vi hadde separat stellebord med badekar under selve stellebordet. Vi brukte aldri badekaret (det var jo kjempetungvindt å løfte ungen opp av vannet og så måtte lukke ned stellebordet før vi la henne oppå.), og kunne nok egentlig bare hatt en stellematte eller stelletopp. I ettertid har jeg sett (bl.a på bilder lagt ut her når folk har kjøpt) at det finnes komoder som kan gjøre som til vanlige komoder når man tar bort stelletoppen, DET skal jeg gå for hvis det blir noen neste gang...

Mitt beste tips er veldig klisje; begynne tidlig ("verket" tok ikke 4,5 mnd å skrive, men over 6mnd med intervjuer og undersøkelser, litteraturstudier (bare avbrutt av noen litt essensielle fag) og 4,5 mnd med skriving), ha fast kontortid/arbeidstid, og være streng med den. Ha hund som får deg ut;) Og ta påskeferie! Ikke sats på nattarbeid på slutten (selv om det er enkelte arkitekters yndlingsarbeidstid), eller før slutten heller for den saks skyld. Jeg hadde MIN frist en måned før den ordentlige fristen. Da var oppgaven ferdig og jeg kunne konsentrere meg om det småpirket som man vanligvis oppdager etter innlevering/trykking. Bestill trykking i god tid. Og IKKE SE PÅ OPPGAVEN ETTER DET! Tenk på layouten, men ikke overdriv (jeg syns veldig mange LA gjør det, men på mastern lar ikke sensor seg blende av det)... Møt forberedt på veiledning, samle opp alle spørsmål på en liste og bruk veiledningen effektivt... Ja, jammenmeg hadde jeg ikke litt å si om dette også;p Greia er at jeg ER ekstremt ryddig, effektiv og en master er nok litt "som laget for min hjerne"... (Har masser av dårlige sider og;p) Disse rådene funker nok ikke for alle, men på vår type master har man knapt med tid og alt for mange feilberegner hvor mye (lite) tid man har... Og må hasteskrive et eller annet til slutt... Så litt faste rammer for seg selv er veldig greit... Og ja, vær forberedt på å gå et skritt tilbake noen ganger. Det er noe jeg er dårlig på........ Ja, og, du har en kjempeflink veileder:) som kan masse nyttig:) Nå så jeg plutselig at du kanskje ville ha tips til undersøkelsen?... Og jeg bare prater i veg om alt annet...

Oi, denne så jeg først nå Så koselig at oppgaven min blir nevnt:) Jeg har visstnok fått mye skryt rundtom, men da må det jo være noe i det da, når han drar den fram som inspirasjon for andre;) blir jo rent stolt. Men en veldig morsom oppgave å skrive, og hadde det kommet en passende doktorgrad forbi når mastern var over så hadde jeg nok hoppet på. Synt det var moro å skrive master jeg. Hva skal du skrive om ? Red: tok bort navn siden Maria hadde et godt poeng over;p

I tillegg til de tingene som er nevnt, så syns jeg (de to-tre gangene vi prøve med Briovogna, og et par ganger med trille) at det ble litt vel værhardt foran der når hun satt forovervendt jeg. Man går jo gjerne framover og hvis det er litt vind eller nedbør så går jo det rett inn... Nei, jeg syns det er greit at de får rygge seg framover jeg. Etter hvert lærer de jo å gå, og ser framover på den måten sammen med oss...