*Marianne*

Gratulerer! Det er tydeligvis ganske kort siden jeg fødte, for nå ligger jeg her ved siden av min egen lille baby og gråter. Bare fordi man blir så rørt liksom. Ta vare på deg selv og henne, og la andre gjøre all annen jobb, hvis det er mulig? Det er hard nok jobbing den der ammetreningen med en sånn liten en og med sår på magen?

De har prematurklær i vanlig bomull på kappahl tror jeg? Og Cubus? Hos hm tror jeg str 50 er minste (rettelse; ser man kan velge str 44 på noen av bodene til hm, men de jeg så på var utsolgt). I tillegg til noe på babyutstyrsbutikkene men ikke så mye. L brukte str 40 (og mener å huske 35 også, finnes det?) og hun var ca like stor som nyfødt som hennes minste dukke, som er ca 35 cm. Vil tro str 40 er ok men litt stort:)

Det er vel noe i det... Sist lå jeg stille (når jeg ikke kasta opp) å tenkte på hvor sakte det gikk. Nå fikk jeg knapt satt meg ned, før jeg ble sykemeldt på slutten...

Jeg syns nr 2 gikk voldsomt mye fortere enn nr 1. Kanskje det er det? ?

L går lett ut av vår seng, men går sjeldent fra sin seng til vår. Men vi slipper ikke unna at hun sover hos oss, da? Hun roper, og må følges fra sin seng til vår. Her soves det nemlig også fortsatt halve natta i vår seng (stort sett). Vi er veldig glade for å ha sånn seng til H som er koblet til vår, det gir oss noen cm ekstra i bredden. Vi kommer nok også til å satse på at sovingen løser seg av seg selv, vi har nok andre diskusjoner her?, så vi gidder ikke krangle om ting som forsåvidt funker...

Eller så har du sånne som L, som liksom ikke har skjønt (eller tør? Det kan jo være krokodiller på gulvet!) at hun kan gå ut av senga selv om det er storbarnseng... Praktisk...

Nei, det er vel ikke veldig faktabasert det der? Men det ble faktisk sagt av flere av "fagpersonene" når vi var på sykehuset med L. Men i det tilfeller var det jo en lett og oppmuntrende ting å si☺️ Det var såpass at jeg faktisk hadde det i bakhodet denne gangen, at det var helt ok å komme litt lenger også m tanke på det.. Blir jo litt som at mange (sykepleiere m.fl) også sa til oss at spedbarn ofte likner på pappaen (L liknet veldig på pappaen) fra naturens side, for at de lettere skal "kjenne igjen eget avkom"... Sikkert ikke så faktabasert det heller, selv om man kan tenke seg at det er logisk, og sikkert en sånn ting man sier når det faktisk er sånn at babyen likner på far?

Evt kan man jo sette opp en barnegrind et strategisk sted, hvis man feks bor i et hus hvor det er veldig mange som går ut og inn døra, og det er vanskelig å "håndheve" strenge dørregler? Hun vet jo antagelig det at når hun løper ut døra, og kommer når dere roper, så blir hun tatt inn igjen. Og det er jo ikke morsomt. Det går jo an å ha noe godbiter (eller liknende) liggende ved døra, slik at dere faktisk får belønnet henne når hun kommer, istedenfor at hun bare får en negativ opplevelse ved å måtte gå inn igjen... Å gjøre det veldig positivt å komme tilbake og inn igjen, ivertfall belønne henne såpass ofte at hun aldri vet om det kommer noe positivt ut av å komme (som å trene innkalling, men bare akkurat i den situasjonen som er vanskelig)...

Det er visst ikke alltid disse jordmødrene er like pedagogiske i alt de sier? Vi fikk høre det hele tiden sist, men nå som vi har fått en gutt er det ingen som har sagt noe om det, bortsett fra hun ene som gjorde en av ultralydene, og vi snakket om evt litt tidlig fødsel, og hun i forbindelse med det spurte om det ble gutt eller jente. Når vi sa det ble gutt, sa hun bare ikke noe mer, men jeg skjønte jo hvorfor hun spurte? Hadde det vært jente hadde hun jo kunnet trøste oss med det?

Blir kanskje som H her hun da:) og jenter er jo ofte sterkere enn gutter? Vi slapp jo unna nyfødtintensiven, og det ble jo riktig så normalt, selv om jeg var helt innstilt på lang tid på sykehuset osv. Kan nesten ikke fatte hvor greit det gikk nå en gang, selv om vi er hjemme og alt er fint (flink til å bekymre meg, jeg)... Det går nok fint når du har så mange til å passe på deg?

Oi! Så fort tiden plutselig har gått! Tenker det blir fint å fint å få henne på utsiden nå som det har vært en del bekymring (det er jo det uansett egentlig)... Lykke til? Er det lov å spørre om de har anslått noe vekt?

Pappa drev med det der i oslomarka/Asker i sin ungdom med sin Siberian husky (Nevja), ofte sammen med en grønlandshund tror jeg? Skal vise fram filmen til han, det syns han nok er stas?

Det kan hende? Vi har nok ikke vært like flinke med treningen som dere, men skal nok komme oss på en utstilling etterhvert☺️ Akkurat nå har vi nok med å venne oss til livet med en ny liten babylillebror i familien, selv om Maja nok er den som er mest avslappet til det hele? også er det bronsemerkekurs og bronsemerket som står på programmet når vi er over den værste ammetåka, og for Maja sin del: første løpetidståka... Løpetiden har forøvrig gått over all forventning; hun har nok ikke følt seg helt på topp, men har oppført seg ganske så vanlig og normalt, om enn litt mer rolig og "sedat" enn vanlig...

Nei, det er mulig evnen til å bli gravid blir litt redusert etterhvert også da?

Her er vi enige om at det holder med to? men jeg vet at biologien kommer til å prøve seg på å overbevise om at verden trenger flere etterkommere av meg, så da er det greit å ha noen motmidler?

Jeg fikk mannen til å filme meg når jeg lå å spøy, og sa at dette var siste gang. Sånn at han har noe å vise meg når jeg blir babysyk neste gang?

Jeg liker generelt den barnehagen L går i veldig godt? Vi har jo informert de en del underveis, siden det så ut å kunne bli litt tidlig og vi kanskje måtte få andre til å hente på kort varsel osv, så vi har fått mulighet til å si litt hvordan L har reagert underveis. Ble positivt overrasket i går da en av de ansatte på en annen avdeling gratulerte i forbifarten og fortalte at de hadde vært så spente på onsdag når de skjønte at det hadde skjedd noe (mamma leverte i barnehagen). Det er liksom sånn at alle de ansatte kjenner hvert barn, og da føles det veldig trygt uansett hvem som er der... L har ikke prøvd å gi han bort enda, men hun syns nok det blir litt mange å dele oppmerksomheten med; hun mente at Maja godt kunne bli igjen hos bestemor, "for de har jo ikke noe hund nå"... Maja på sin side syns spedbarn lukter godt og lager valpelyder (kommer løpende på hvert knirk). Hun er veldig nysgjerrig, nesten litt for mye...

Glidlåsen på min vinterjakke revna opp da jeg satt meg i bilen til siste kontroll før ks. Heldigvis ikke så den ble ødelagt helt, så jeg kunne bruke den på morgenen før ks også, måtte bare åpne jakka før jeg satt meg i bilen? Koselig i barnehagen i dag, tok med H for å hente, og ped leder fikk alle ungene til å være heeelt stille og viste han fram for alle sammen med L. Hun var veldig lei seg/sint i dag morres da hun måtte i barnehagen selv om vi var hjemme, så det var helt perfekt at hun fikk litt positiv oppmerksomhet rundt han og fikk lov til å være litt stolt når vi hentet... Veldig lurt tenkt av ped leder som sikkert har plukket opp at det ikke bare er stas å være storesøster? Må si jeg er veldig spent på å høre litt om hva L forteller om opplevelsen av å bli storesøster i barnehagen etterhvert... Det er ofte en del historier som blir fortalt i barnehagen som er veldig underholdene å få referert...

Det er stort sett ved amming nå... Men da kan jeg kanskje konkludere med at det kanskje gir seg innen en uke? Smertestillende var liksom ikke noe valg her, hvis jeg skulle komme meg opp av senga? L besøkte meg første gang noen t etter ks, så jeg forklarte hvorfor jeg måtte ligge i senga. Når hun kom dagen etter var hun helt sjokkert over at jeg ikke lå i senga, for hun trodde det skulle være normalen framover...

Vet ikke om det er værre, men det kjennes ivertfall! Det er liksom det, kunne ikke ting bare "svupp"! Også vært tilbake til normalen?

Ja, jeg husker jo ikke noe fra sist. Har fått med paraset og Ibux hjem, har fått en kombinasjon av de fire ganger i døgnet til nå. Hittil i dag har jeg ikke trengt så mye, så jeg håper det betyr at det begynner å roe seg...

Har heldigvis vært litt bedre i dag, men det er MED smertestillende da... Også får vi reise hjem i dag! Litt skummelt med en sånn liten en, men veldig fint og... Få familien samlet?

Hvor lenge pleier man å ha etterrier? Jeg hadde ikke så mya av det med nr 1, men nå er det jo helt blæ! Alle koselige ammeseanser blir jo hel ødelagt... Får jo smertestillende pga ks, og det hjelper nok litt for jeg hadde glemt å ta de nå og det var helt forferdelig... All ære og beundring for dere som har opplevd "the real thing"....

Jeg VAR veldig opptatt av "fortest mulig hjem til L" og at jeg kom til å savne henne og hjemme masse osv, og det gjør jeg og (særlig når jeg har henne gråtende på tlf), men jo lenger ut i sv.skapet jeg har kommet jo mer har jeg vært sikker på at jeg skal ta den tiden jeg får lov å være på Barsel. Og nå nyter jeg det egentlig. For jeg ser at tiden etter vi kommer hjem kommer til å være noe helt annet enn sist, det er bare nå det er bare meg og Herman, og hvor jeg får litt hjelp og ro og kan spørre om hva som helst?

Også har man jo noen reflekser ift det såret og, så når hun kaster seg fram, også UTEN å treffe noe, så spenner man seg nok til at det gjør rimelig vondt?