*Marianne*

Linnea lå visst på lista i fjor (tror det navnet har ligget der en stund) men er ikke på topp ti i år. Helt greit:) Ingen av våre potensielle guttenavn for babyen ligger der, men noen av navnene har vi hatt på lista...

Aner ikke noe om språkutvikling ift krabbing, men L pratet med flere ord før hun var ett, men krabbet altså ikke, og gikk ikke før hun var nesten halvannet (skjønner at ett tilfelle ikke er representativt altså). Men jeg har jo hørt det der om at de bør innom krabbing, fordi den der "parallellbevegelsen" (armer/bein) som de bruker der er viktig for grovmotorikken senere. Det ser ivertfall ut som det også går greit for L, men det handler kanskje da mer om de som aldri krabber i det hele tatt/ikke klarer det?

Sånn er det her og? Og da syns vi vi har drøyd det leeenge? Tror det som regel er 10 de starter med "dagens opplegg" i barnehagen til L, så de må være der innen det, men det varierer hva det er... Hvis de skal ha frokost må de komme innen 8... Og noen ganger er det varslet at de har opplegg som begynner tidligere.

L krabbet aldri, ikke som "hovedfremkomstmåte" ivertfall. Hun gikk fra åling til å "hoppe framover på knærne", og når hun hadde holdt på med det leeeenge, begynte hun plutselig å gå, og da "kunne" hun det. Midt inni der et eller annet sted så vi jo at hun kunne krabbe, hun bare gjorde det aldri. Syns vel hun visste en bedre måte?

La de visne helt ned (hvis ikke de er vissne allerede). Jeg pleier å gi de en kuldeperiode når de har visnet ned, dvs de ligger i garasjen eller boden (relativt tørt og kaldt) gjennom vinteren (pleier bare å la "gresset" være på, det tørker og kan bare renses av når løken skal i jorda), og sett de ut til våren/høsten (ideelt sett skal de vel settes om høsten litt avh av type løkplante). Når det gjelder tulipaner og andre løkplanter som er ute lar jeg de bare visne ned der de står, eller evt flytter de litt bak i bedet så de kan stå der å visne, også kutter jeg av bladene når de er helt visne. Så kommer det opp blomster neste år? Har selv noen svibler fra jula som jeg venter på at skal visne ned, og håper jeg rekker å gi de en kort kuødeperiode før kulda tar slutt...

10 - 15 min, pluss et par min på henting i barnehagen. Og det syns jeg er optimalt (eller enda mindre hadde vært optimalt, men da må vi tjene innmari mye mer penger for å ha råd til hus/hage som vi vil) Maksgrense er nok en time fra dør til dør, og det går et par år. Jeg hadde det de tre første årene etter studiet, men spesielt når jeg fikk barn syns jeg reising da tok mye tid og energi. Og jeg hadde alltid dårlig samvittighet for hunden. Vi har på en måte "balansert" reiseveg og det å ha "drømmehuset". For å finne et hus med de kvalitetene vi ønsket og hadde råd til, måtte vi godta den reisevegen vi har i dag. For meg som var vant til veldig mye lenger vei, er det null problem i det daglige, men ideelt sett skulle man jo ønske seg det samme bare med gangavstand til alle fasiliteter i sentrum (der vi jobber). Men så vet man jo at det alltid vil være noen kompromisser man må inngå. Det vi hadde hatt råd til med gangavstand til Drammen sentrum ville vært leilighet/rekkehus og veldig lite hage. Det var ikke interessant for oss. Da syns jeg egentlig vi har vært heldige som har fått "drømmehuset" og bare må "godta" 15 min reiseveg.

Ja, og godt er det? Han har ligget med rumpa ned på hver ul siden den i uke 18 (dvs ca en hver uke) og jeg kjenner veldig tydelig at det er sånn han ligger stort sett. Men har fortsatt håp om at han skal snu seg. Har en kollega som fødte nettopp, som var i samme situasjon, der snudde babyen seg de siste to ukene? Jeg er ikke nødvendigvis helt negativ til setefødsel, men da vil jeg gjerne vite at alt fysisk ligger til rette for det. Også snakket UL -damen om at kombinasjonen tidligere ks og setefødsel kunne komplisere noe, og at de ikke satt i gang fødsel hvis de så at det var seteleie. Bra å ha satt opp en samtale med jordmor om en uke kjenner, jeg... Bra det går bra med dere, graviddamene? (multisitering og tagging av folk skal visst være litt vanskelig på mobil)

Baby har vokst! Dvs anslått til 1,8 kg, så liten fortsatt, men han beveger seg langs samme kurve som han ble plassert på sist... Og for hver dag som går blir sjansen for SF hos meg mindre, så de er veldig positive? Det er et stort skritt for meg at de faktisk begynner å nevne fødsel for meg under ul, dit kom vi ikke sist (baksiden er at de lodder stemningen for setefødsel, for snu seg har han visst ikke tenkt på enda?) Så det er kanskje på tide at jeg begynner å se for meg at det kan bli en normal fødsel? Fortsetter med veldig tett oppfølging, men akkurat det syns jeg er veldig betryggende... Håper alt står bra til med resten av gravidgjengen her inne også. Det er best når alt er på normalen...

Æsj, nei, vi venter vel litt til med noe som kompliserer vel? Satser på at kynnerne roer seg og bare er "bagateller" og at du slipper noe mer enn bare mistanke om uvi... Jeg prøver å fortsette å fortrenge våkennetter og babygråt, og tenker at det sjokket får bare komme. Akkurat nå er jeg bare litt lei av å være ufunksjonabel og å bli sliten av å gjøre de enkleste ting. Like greit å være hjemme ivertfall...

Sånn gjør vi det hos farmoren og farfaren:) eller, hun vasker ikke føttene, men får sitte på benken:)

Kan rapportere om at her skjer det lite, og det er positivt? Blodtrykk og urin var fint i går, og vi er veldig spente på ul på fredag, som kan si noe om han faktisk følger en ny kurve (som vi håper) eller fortsetter "nedover" (ift ukenr)... Så jeg bare venter, rusler turer med Maja, og drømmer masse rare drømmer om natta? Tannpuss; har du prøvd å la henne pusse dine tenner først? Evt etterpå, som belønning? Får hun flux? Pussingen løsnet ganske mye her når vi begynte med flux, for da ble det liksom belønning for pussen. I tillegg til at de leste Karius og Baktur i barnehagen, og vi var hos tannpleieren når hun ble 3. Nå tør hun ikke annet enn å pusse? (har liksom holdt litt tilbake med sånne skremselshistorier, jeg, men de dukker opp allikevel...)

Det er en bitteliten mulighet for at det er NOEN ting vi har glemt fra forrige gang?

Her er den også MYE større enn sist, ikke bare fordi jeg har gått lenger, den har vært større hele tiden. Men sånn egentlig er den vel heller liten. Helt stram, og jeg føler meg som en flodhest. Som er full av mat hele tiden. Eller tyrannosaurus. For armene har jo krympet i takt med at magen har vokst. Så nå tenkte jeg at jeg skulle slutte å bruke klær på beina, for nå får jeg snart ikke på og av bukser og sokker lenger...

Når vi prater med de på Kvinneklinikken nå, så prater de om vår opplevelse med fødsel i uke 32 som "ingenting" (altså, de avfeier det ikke, men det er liksom ikke noe annet enn litt upraktisk og litt mer komplisert), vi var jo på sykehuset med mange som var mye tidligere ute, og alle vi har pratet med i ettertid går det veldig bra med, det sier de også på nyfødtintensiven i Drammen, der vi var lengst, at de aller aller fleste går det utrolig bra med. Det er en del ting som det statistisk sett er litt større sjanse for, og de tidligste er igjennom ganske hard behandling som kan ha sine bivirkninger, men det er greit å vite at de har blitt utrolig flinke både til å redde de minste og gi dem de beste forutsetninger. Og de som jobber med det, må være noen av de mest fantastiske menneskene som finnes?

Føler så veldig med deg... Men da har du fått startet med lungemodningssprøyte, og det gir et godt utgangspunkt! For hver dag som går har babyen enda bedre forutsetninger, og dere har kommet såpass langt at dette går nok kjempebra, hvis det kan være en slags trøst... Jeg vet jo litt om hvordan det der føles, man vil jo bare at ting skal være helt vanlig, men hvis hun er liten og du har hatt tegn på høyt blodtrykk/protein i urinen, så er du nok bedre ivaretatt på sykehuset enn hjemme. Ofte føles det kanskje ikke sånn når man står oppi det, men i ettertid ser man det kanskje annerledes.... Det går an å be om en prat med jordmor og barnelege, slik at man er litt forberedt hvis babyen plutselig må forløses tidlig. Jeg var veldig glad for at jeg ivertfall hadde hatt en prat med dem på forhånd, både om ks og om hvordan rutinene var etterpå, for det var der sjokket kom litt for meg. Krysser fingrene masse for deg. Slapp av det du kan... Så får du få ut litt frustrasjon her når du trenger det☺️

Jeg har også holdt meg til dette som "litt mer jordnært mamma-forum" og utelukket alt annet... Her er vi vel ivertfall ikke så hysteriske lenge av gangen? Også sender jeg en stor klem, det er liksom "sjokk" nok når alt er planlagt, men en enda større omstilling selvsagt når man ikke hadde tenkt helt i de baner...

Birgitta Lindblad (Cirtaps kennel) i Sverige fikk importere en sånn for noen år siden, m tanke på avl. Så det går an, men tror det var en lang prosess og pga gode kontakter og mye kontakt m kooikermiljøet i Nederland gjennom mange år. Forøvrig fikk denne tispen PL etter hva jeg har skjønt, og har hatt diverse helseissues, så noe avl har det ikke blitt...

Vet du, det trodde jeg jeg kom til å bli og, men jeg innser at det var heeelt riktig å ta det litt roligere nå. Jeg syns liksom det gikk så bra å jobbe fullt, og det var ikke så ille og sånt, bare litt sliten. Men jeg ser nå at jeg antagelig har vært ganske gretten... Så bare med tanke på å ha bittelitt mer tålmodighet med de rundt meg, og ikke føle at jeg bare går rundt og er sur mamma, så var det veldig lurt her altså... Forøvrig all medfølelse for slitsomme svangerskap altså, mitt er jo rent behagelig i forhold, bare litt styrete. I dag er vi på uke 32+0, dvs vi har passert der L ble født. Milepæl? Og kontrollen i dag gikk bra, UL viser at alt er bra, og alt er bra med meg, han er bare fortsatt liten. Spørsmålet er om han har tenkt å følge den kurven han liksom har hoppet ned på nå (bra) eller om han har tenkt å fortsette å vokse sånn litt for lite hver gang. Vi satser på det første? Hun ene som tok UL i dag (de var to stk, som deretter sammenliknet sine målinger for å få det riktig, imponert!) var hun som tok avgjørelsen om keisersnitt sist, så jeg fikk litt deja vu til det, men hun (og de andre der) er kjempeflinke og hyggelige, så jeg føler vi er i gode hender. Kan senke skuldrene foreløpig ivertfall, tror vi pustet ut litt ekstra i dag, av mange grunner...

Ja, det glemte jeg fruktmos og frukt har vært bra her og:)

Viktig å ivertfall sørge for nok væske. Vann, eller kanskje helst saft eller noe som det er litt innhold i... Har selv spist salt kjeks eller annen kjeks, veldig forsiktig til det værste er over. Vanligvis er vel ikke matlysten på topp heller. Bittelitt av gangen, også må man vel bare regne med at i en periode kommer det aller meste opp/ut igjen. Sist vi hadde det sov både jeg og L på madrass på badet, etter at nesten alt sengetøy var brukt opp. Men han er kanskje litt liten til å klare å kaste opp i en bøtte når han kjenner det kommer... God bedring?

Vi har hatt flere runder av det der, før jul. Helt merkelig, alle har hatt et par runder hver, og ikke typisk omgangssjuke eller influensa, bare slapp, litt varm, litt snørrete kanskje, dårlig matlyst, en gang oppkast men ikke noe som gjentar seg... Og apropos Frost: Her må jeg være "Elsamamma" hver dag, og Maja må være "Elsahund", eventuelt Svein hvis hun er uheldig. I går insisterte L på å slå av barnetv så hun kunne spankulere rundt i stua, i ballettkjole, ballettsko og er blått flisteppe, og av og til gjøre noen dramatiske kast med teppet... Og nå skulle det komme en oppfølger? Eller var det bare tull?

Det går vel på den kvoten av velferdspermisjon hvor det er litt opp til sjefen hva de gir for, men i bunn og grunn har man jo sin pott med velferdspermisjon som man må "forvalte" som best man kan... Er ikke alltid så lett når man får barn som skal til hs, og man får planleggingsdager, og sykedager osv osv. Er veldig spent på hvordan det går opp med to...

Hos oss har vi av og til fått søke velferdspermisjon til sånt (når det gjelder barna) (og jeg sier av og til fordi det har vært litt forskjellig praksis mellom ulike ledere), ellers har jeg brukt av fleksitid og samtidig prøvd å legge timen så tidlig eller seint som mulig, evt kombinert med litt hjemmekontor før vi kjører først på hs, og så i bh, og så til jobb;p Når det gjelder egne timer til jordmor og lege (vet ikke om du mener det eller for barn) får vi det "betalt av jobben" hos oss, det er en egen kode vi logger ut på. Noe som er veldig kjekt når man blir fulgt opp veldig tett...

Litt enklere å kjenne her nå, men det var lenge sånn at bare jeg åpnet munnen for å si at "nå sparker det" så ble han stille som en mus... Tror pappan ble litt lei en stund der?

31+4, dvs lenger enn der jeg var når jeg ble lagt inn på obs-posten sist. Kommer jeg meg til over halv ett natt til fredag (?) er vi lenger enn der L ble født. Da er liksom første målet nådd. Sånn mentalt teller jeg bare ned da (for hver dag som går betyr på en måte en dag mindre på sykehus, sånn hvisomatte han kommer tidlig...)