*Marianne*

Morkaka blir ivertfall tatt ut med babyen. Når det er er ks så tidlig som forrige for meg så blir det jo aldri noe rier, for ks ble jo gjort før det startet. Og etter det er det jo ikke noe som skal ut. Husker at de kjente etter ila tiden etter ks at livmora trakk seg sammen igjen, men jeg husker ikke at jeg hadde noen "etterrier" el. Regner med at det er det at babyen er i magen, som gjør at de rette hormonene og reaksjonene skjer. Jeg lurer mest på hva som gjør at man bare kan "stoppe" svangerskapet så tidlig, men allikevel greie å få i gang melkeproduksjon...

Så godt å høre! Regner kanskje med at han må sjekkes litt ekstra siden det antagelig blir litt tidlig, men da kanskje jeg får se han litt tidligere enn søsteren? *håper* (og vet at jeg ikke kan planlegge eller påvirke noe som helst?)

Det er jo den eneste erfaringen jeg har fra tidligere, at ting går litt sånn unormalt. Så da er det vanskelig å bare legge fra seg det, å nullstille. Særlig når bildet så litt likt ut som sist, men samtidig ikke... Jeg er ivertfall mye mer positiv nå, det er mer snakk om vanlig gruing til operasjon osv, og litt stress ift når og hvordan... Og for L sin del tror jeg det gjør hele overgangen veldig mye enklere hvis mitt fravær er kortest mulig, for det her med lillebror og tanken på at jeg skal være borte litt, det er veldig følsomt og rart (hver gang jeg går på tur m Maja, viser hun meg lillefingeren sin, og sier "du skal vel bare gå en så kort tur?", og når jeg hentet henne på mandag hos bestemor etter kontrollen hadde hun tydeligvis trodd at jeg skulle være igjen på sykehuset, for da var hun helt knust og bare klamret seg til meg. Hardt å være snart fire år og...

Vi liker at folk har en god følelse? Begynner å venne meg til tanken om at dette kanskje går litt mer rett fram enn jeg var redd for?

Ja, eller i morgen (eller lørdag da, etter den måten de beregner på riksen?), det er det vi håper på. Ville vært stas å få lov til å være en av de mødrene som får trille babyen sin rundt på barsel som normalt... Men, dere som har hatt normale KS; hvor lenge etter operasjonen har dere ligget til observasjon før dere har kunnet få se babyen? Sist lå jeg 12 t på observasjon før jeg fikk komme en snartur opp på NI, da var det jo akutt ks og jeg har nå blitt fortalt at jeg antagelig lå der såpass lenge fordi de strevde litt m å få ned blodtrykket. Men hva er egentlig normalen?

Er på Riksen ja:) Det er jo koselig, dere (nyfødtintensivfolkene?) er noen av de fineste menneskene jeg har truffet på sykehus altså? Jeg er hu lille blonde, og du får sikkert vite det her hvis vi kommer i den situasjonen?

Fullgått 35 uker i morgen. Så det er jo egentlig veldig bra ift sist? Håper det blir litt mindre dramatisk og?

Så fint at du satt pris på det? Uansett er det kanskje fint å bare vite at noen har hatt de samme bekymringene☺️ Vi slapp ut av sykehuset i dag og! Såvidt! Baby er sprek og over 2 kg! Blodtrykk er ok, men urin er plutselig ikke fullt så ok. Og jeg har hatt en del hodepine de siste dagene som ikke er så bra. Fikk "tilbud" om innleggelse i dag, fikk slippe hvis jeg fikk til å sjekke blodtrykk hver dag. Hvilket i praksis betyr å kjøpe blodtrykksapparat. Nå eier vi et blodtrykksapparat? Legen forventer ks ila neste uke, kaaaanskje neste etter det igjen. Det positive er at hun mente at baby er så sprek at hun forventet ikke at han trengte å være innom nyfødtintensiven?

Ja, vi måtte bli litt strenge etterhvert. Det "verste" er at ALT har en verdi, selv små steiner fra gårdsplassen. Hun kan spotte en "marmorliknende" ministein på flere meters avstand. I strøsanda på veien, liksom. Tenk dere så lang tid turene våre tar?

Hun har fått egen "steinboks" i barnehagen av en av de som jobber der (en sånn "skrueboks", som er tom, slik at det er et rom for hver stein), og har bøtter på rommet sitt med steiner i forskjellige str? Mamman er og litt sånn naturfagsnerd skjønneru? har liksom aldri vært noe stor prinsesse selv...

Jeg syns hun passer godt med Linnea i boka, bortsett fra at hun er blond. Hun er fire år, men en reflektert liten dame (her om dagen måtte vi forklare hva som var inni jorda og hva sola egentlig er), og veldig observerende. Hennes store hobby foreløpig er steiner, med forskjellige mønstre og farger. Og pinner og blomster. Og prinsesser, som veldig mange i den alderen?

Det er grunnen til at min datter heter Linnea! Jeg leste den der i barnehagen, og da var det bestemt? Selvfølgelig fikk jeg en datter et av de årene hvor navnet var på topp, men det får bare være... Det er faktisk ingen andre i barnehagen med samme navn, og jeg syns det det betyr for meg er viktigere: fantastisk bok, og en fantastisk søt liten blomst? (Linnea Borealis) Også passer det jo magisk godt med tanke på foreldrenes valg av utdannelse?

Så godt å høre!!! ? Virkelig! Uke 32 er en fin milepæl å ha nådd? Her har vi ny kontroll i morgen, og er ved godt mot, etter en bra kontroll av blodtrykket i dag. Det er jammen mye følelsesmessig opp og ned i denne "bransjen"...

Whiiii!! Sånn grevling har L hos farmoren og farfaren og? Spurte L i stad hva hun skulle være på karnevalet, og det var visst alt fra alv til Elsa til Tornerose. Heldigvis ser det ut som hun baserer ønskene på det hun har i utkledningskassen sin. Tenkte det var greit å ha pratet litt om det før dagen før, sånn i tilfelle pappan må fikse det alene litt sånn på sparket hvis lillebror bestemmer seg for at det er da han vil komme...

Så bra å høre?

L har det sånn med en som begynte i høst. Det går ok i alle situasjoner bortsett fra når han har tidligvakt, men vi har pratet med han om det, og de har bla noen "prosjekter" som de har sammen som man kan ty til å snakke om når leveringen er litt vanskelig, i tillegg til at han ikke presser seg på, lar henne starte dagen litt for seg selv hvis hun vil osv. Mange morgener følger vi henne inn i sofaen, finner fram en bok også starter hun dagen rolig der uten å egentlig si annet enn hei til han, og så går det seg til. Han var nok litt for entusiastisk og "på" i begynnelsen, og hun syns det ble litt mye... Rett og slett en personlighet hun ikke var/er helt komfortabel med... Vi prater også med L om situasjonen, men prøver å ikke lage det til et problem. Mer sånn at man kan av og til like og ikke like personer, men kanskje de allikevel har noen gode sider osv osv...

Blodtrykket fortsatt litt økt, men samme som sist. Så da drar vi hjem igjen... Ny vurdering på torsdag? Og hver dag teller, så da tenker vi på det... Fortsatt mest sjanse for ks, men nå har vi ivertfall hatt samtale med jordmor og fått vite litt om hva de evt vurderer ift setefødsel og evt naturlig fødsel eller ks, så er vi forberedt på litt ulike scenarioer. Men jeg må si at så styrete som dette nå føles på forhånd, så føles det nesten godt at det er såpass stor sjanse for at noen andre bare bestemmer at det beste er ks... L har vært med bestemor på jobb i dag, og har nok fått med seg litt av det vi har snakket om i det siste, for hun var helt utslitt av dagen, og har nok grublet fælt. Så når jeg kom for å hente henne, så klappet hun helt sammen. Så nå blir det full avslapning for alle, til og med Maja tror jeg...

Vi har sånn tretrappekrakk fra IKEA, dvs ikke sånn som er beregnet for barn, men til kjøkken og diverse. Funker bra hvis man har plass på badet. Vi trengte uansett en krakk som var litt høyere enn de vanlige barnekrakkene for at hun skulle kunne gå på do selv...

Som kriseløsning har vi av og til kilt bøker ned mellom madrassen og kanten av senga. Bøker det ikke er så farlig med...

Mulig jeg har uheldige erfaringer men min erfaring med bekjentskap med en Boston terrier gjennom 7 år er en hund som forsåvidt er sprekt bygget, men som har sørget for STORE utgifter til veterinærbehandling pga utstående øyne og absolutt ingen evne til å passe på seg selv ved turer løs og lek med andre hunder (han har nå i praksis to øyne som er totalt ødelagt). I tillegg til at han må avbrytes i løping og lek til stadighet fordi pusten er helt på utur... Sånn rent fysisk ser ikke han mer ekstrem ut enn de andre jeg har sett på utstilling og på tur rundt omkring. Men sprekere enn mops er de nok, sånn generelt. Og som sagt, jeg har ikke allverdens erfaring (har bare blitt rimelig skremt av han jeg kjenner). Mentalt er han en superhund, da, som selskapshund...

Sånt liker jeg å høre! Holder fast på de historiene?

Ja, det der er rart altså, to stk i nesten identisk situasjon?Håper du fortsatt blir fulgt godt opp, og at du har noen å spørre hvis du bekymrer deg for ting... Jeg er jo ingen ekspert på noe, men jeg gjorde meg jo noen erfaringer sist, og det er jo andre som også har det her... Jeg tror jeg har kommet til det at jeg syns det er veldig greit at det er litt mer "kontrollert" enn sist, og håper at de ikke lar det gå så langt som sist for min del, med tanke på at vi har kommet så langt for babyen sin del. For det tok en stund før blodtrykket var normalt sist, og føltes dramatisk. Særlig i ettertid når jeg så litt tilbake. Også føler jeg at det er litt lettere å godta ks når det er noen som sier at sånn må det bli. Hvis alt gikk som normalt, og jeg pga seteleie, skulle velge selv, og DA hadde valgt ks. Så hadde sikkert ubestemsomme meg greid å tenke masse på det i ettertid? Det vi lurer litt på nå er situasjonen for babyen hvis han blir født i uke 35/36. Og alt er normalt (bortsett fra litt lav vekt). Sist var vi jo fire uker på nyfødtintensiven. Som nok var ganske kort mtp fødselsvekten. Vet at det ikke finnes noe fasit, men vi har jo et håp om bittelitt kortere tid der denne gangen. At kanskje ting er litt mer ukomplisert... Som dere skjønner prøver nå hjernen min å planlegge noe som det ikke går an å planlegge. Organisatoren greier ikke helt å bare la dette være helt uforutsigbart....?

Her har det hendt at "busstur" hjemmefra til byen og tilbake har vært en av helgens aktiviteter, de helgene hvor humøret har vært litt dårlig? Da har vi ivertfall en times tid med relativt godt humør? Vet at broren min endte med å ta buss opp og ned fra byen en dag hele familien bortsett fra toåringen var syke. Da kunne han bare sitte stille ved siden av, mens toåringen hadde the time of his life med å sitte på bussen å se ut av vinduet?

"Ukens oppdatering" fra denne fronten? Baby er fortsatt liten, men har det bra. Men nå har blodtrykket mitt begynt å øke, fra å ha vært helt stabilt hele veien. Så det ved kontroll på mandag, og det var fortsatt litt høyere enn foretrukket i dag. Skal på samtale med jordmor på mandag, og må være forberedt på innleggelse da hvis blodtrykket fortsatt er høyt/stigende... Legen gikk faktisk så langt som å si at hun så for seg mulig fødsel ila uke 35/36, dvs neste uke eller uka etter... Har på en måte ressonert meg fram til at de sikkert har lavere terskel for å sette i gang fødsel/ks relativt fort nå ift sist, da var det jo et stort poeng å komme forbi uke 32 (som vi akkurat rakk før blodtrykket var farlig høyt), nå er vi jo godt forbi det mtp utviklingen til babyen... Merkelig nok er jeg liksom roligere nå, enn tidligere, men nå føles det liksom som vi har kommet så "langt"... I og med at han ligger i seteleie, så tilsier det meste også at det blir ks, noe jeg kjenner at på en måte er litt "nederlag" (man vil jo være sterk urkvinne), men kanskje det er litt lettere når det er så klare argumenter for ks... Merkelig følelse, uansett... Og ang tenner: L fikk jo beskjed om på "treårskontrollen" hos tannpleieren at de så på tennene (vi kunne se det og) at hun brukte smokk, og at hvis hun sluttet innen hun ble fire, så ville det gå tilbake. Det var faktisk litt hjelp i smokkeslutten, for hun la tydeligvis godt merke til hva tannpleieren sa, og fortalte det selv til alle etterpå...

Bruker klistrenavnelapper til merking av klær. Sitter godt på det aller meste og tåler mange vask. Har vært noen lapper på det siste "brettet" som har løsnet litt fortere, men nå er det lenge siden jeg har opplevd det. Kjempekjekt å bare ha et brett i skuffen og merke på veg ut av døra:) Har også lagt noen lapper i hylla i barnehagen så vi kan merke hvis vi oppdager at vi har glemt det... Bestiller som regel fra navnelapper.no