*Marianne*

Ja, jeg husker den fine bobla med størstemann? I dag oppdaget H akvariet! Jeg vet ikke hvor klart han ser det, men han stirret leeeenge... Enda en ting vi kan "snakke" om?

H har vært sånn helt fra starten og nesten til nå (4 mnd om en uke). Jeg har vært ganske fortvilet i perioder, ikke fordi jeg ikke har fått vasket huset eller brettet klær, men fordi jeg da omtrent aldri får gitt storesøster noe oppmerksomhet, og det er fortsatt sånn at jeg stort sett ikke får dusjet mer enn to ganger i uka? Men når storesøster har sovnet, og det roer seg i huset, da er det mest kos at han bare vil ha mat og kontant? Også syns jeg det er fint nå som han har byttet ut noe av spisingen med koselig babling og babysmil og latter? Gled deg til det?

Jeg har lett meg grønn på sånt til minstemann, men fant en del fra name it (i en ikkekjedebutikk i Askim, men det var name it-klær)

Det er fargestreker over hele fronten på min nye husmannsdisk... Mystisk! Må ha skjedd når L skulle lage fest på kjøkkenet i går, men vi var vel for opptatt av å rydde opp alle rosebladene og pinnene på gulvet til å oppdage det da... Vi finner stadig ut at hun har hatt noen prosjekter på gang, det er en av ulempene ved å plutselig ha en til å følge med på; både L og Maja gjør plutselig rampestreker, og vi oppdager det ikke før lenge etterpå... @soelvd den første dagen i barnehagen her var ganske tøff, men så gikk det seg til. Vi sørget for at vi ikke sa så mye om at pappan også skulle være hjemme, også sørget jeg for å hente/bringe et par ganger alene ila de ukene pappan var hjemme, det tror jeg var litt viktig. Men også å få lov å vise fram minstemann i bh. Sørg for å bruke den tiden du kan på litt alenetid med eldstemann. Her har minsten krevd så mye av meg at det har vært veldig vanskelig, og jeg tror det igjen har ført til at L prøver veldig hardt å få oppmerksomhet. Både på positiv og negativ måte.,.

Takk for tips? Så det var en som hadde kommentert litt om størrelsen. Jeg er bare 1,55 m, så lengde på sånne kjoler er også alltid et issue. Tror jeg skal kikke litt innpå der å se om jeg kan finne flere alternativer...

Jeg har også endt opp med å bruke mest en vanlig t-skjorte og skjørt eller bukse. Ofte har jeg en kardigan el med, som jeg bare legger litt over hvis jeg ammer ute. Kjøpte to amme-singleter, men syns jeg får uanstendig mye kløft, og trives ikke med å være så "bar". Kunne nok hatt en ammetopp med armer, men syns det er vanskelig å finne noe som er fint. Det eneste jeg nå er på litt desperat jakt etter er en kjole jeg kan amme i, som er bryllupsfin. Og jeg skulle gjerne ha prøvd før jeg kjøpte...

Gratulerer så mye?

Frokost i senga her og? (heller ikke for meg, og jeg begynner å bli sulten). Like greit å gi seg hen til mangelen på rutine og kanskje bare innse at man ikke får gjort så mye annet enn å være melkeautomat en stund. Ikke at jeg klarte/klarer helt å slappe av meg det heller, men...? Her begynner lillebror så smått å få noen litt mer faste sove og spiserutiner, men det lille glimtet av nattalegging kl 20 som vi fikk har forsvunnet, så det har gått tilbake til ingen voksentid. Vi får ta det vi får. Men han sover hele natten! (Noe hs egentlig ikke syns noe om fordi "det kunne ødelegge melkeproduksjonen", men selv etter flere uker med ivertfall fem timer, som regel 7, sammenhengende søvn om natten, er det fortsatt heller overproduksjon, så jeg velger å la han sove. Fordi søvn er også ganske viktig?) H har blitt en skikkelig babler, og vil gjerne også teste hvor høyt han kan rope, så vi prater masse. Det er nå det virkelig blir koselig?

Hvor er brillene?!! L (og vi) har vært så flinke til å holde orden ift brillene hennes, men nå har hun plutselig begynt å legge de fra seg på, forsåvidt, smarte steder. På morgenen i dag fant vi de ikke (og vi finner de stort sett alltid) og hun måtte dra i barnehagen med solbriller isteden... Men jeg finner de altså ikke. Jeg har til og med ringt hs hvor vi var på fireårskontroll i går, men jeg vet jo at vi hadde de med hjem... Nå har jeg lett over alt, og vi skal kjøre avgårde for helgetur kl 15. Hvor er de?!

Dobbeltpost

Litt styr skal det være? Men bra å gi litt tillegg da, så vet du at du får "toppet" matingen litt fra starten. Det er jo ikke så lett å vite om man får i dem nok med bare amming... Lykke til med veiing og amming, og Thorvald tåler helt sikkert noen rolige dager, han kommer jo alt i alt til å ha deg hjemme mer enn før nå antar jeg, og det er han sikkert glad for,,,

Det er ganske slitsomt til tider med to barn og alt det der, men det er jammenmeg noen fine stunder i denne babytiden (i hengekøye på strømsø torg i Drammen?)

Husker ikke merket på vår bilstolpose, vi brukte ikke til L, men arvet den til H. Jeg elsker bilstolpose! Tror jeg så behovet mer nå siden H ble født i februar, og L i april (med varmebølge da vi kom hjem fra sykehuset). Det er SÅ praktisk å bare ha den liggende i setet og putte baby nedi i vanlige klær, istedenfor å pakke rundt med dyne og masse klær og måtte stoppe etter kort tid for å ta av klær osv. Posen vi har har en del plass oppi, så glidlåsen kunne være igjen ganske lenge selv med god temp i bilen, uten å bli veldig varm oppi. Også er det jo bare å dra opp glidlåsen hvis det blir varmt, og lukke når man skal ta setet ut av bilen. Vi bruker den forøvrig ikke nå lenger, i sommertemp blir den fort for varm og klam... Edit; hadde forøvrig dunpose

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

Jeg har hørt at barn med to språk hjemme gjerne har lettere for å lære flere språk senere. Aner ikke om det er sant, men de lærer seg jo tidlig at det er noe som er andre språk enn "det ene" ivertfall... Har en venninne som er gift med en engelskmann. Sønnen snakker best norsk (han bor i Norge og går i norsk barnehage) men ok engelsk (kan kommunisere fint med besteforeldre osv). Foreløpig switcher han litt over til engelske ord når han snakket norsk av og til, så skillet mellom språkene er kanskje litt uklart, men tror ikke de har hatt noen problemer med å lære han begge språkene... (Skal sies at faren, som er engelsk, også snakker norsk, så sønnen MÅ ikke snakke engelsk med faren...)

Gratulerer så mye!

Noen babyer som har kommet i natt? @soelvd? @Aslan? Andre? ?

Det er spesielt en dame der, hun gjennomførte ks med første mann, hun hadde vakt da og det var akutt ks, og jeg var til ul hos henne to ganger denne gangen, hun er kjempeflink, har en veldig behagelig personlighet, og virker veldig oppriktig interessert, kunnskapsrik og bryr seg liksom... Man føler seg veldig godt tatt vare på med henne. Kan godt hende du har vært borti henne du også...

@Krilo sender gode tanker, man vil jo bare at alt skal være bra... I det minste er det flinke folk på Riksen, jeg har veldig god erfaring med de jeg har vært borti på fosterdiagnostikk i ivertfall. Det er folk som er flinke med folk?

Det er forskjellig avhengig av grunnen til skjelingen. L skjeler bare på ene øyet og ifølge ortoptisten vi går hos har hun også en type skjeling som de ikke opererer fordi det er så mange nerver og muskler involvert, dvs stor sjanse for å gjøre feil. I tillegg så de en gradvis bedring så de ville ikke begynne med lapp. Da hun plutselig fant ut at hun kunne fremkalle skjelingen selv, gav de henne briller med en gang (visstnok veldig vanlig at de plutselig syns det er morsomt, og da må man gjøre noe mer aktivt mot skjelingen). Ellers blir det fulgt opp med kontroller hver fjerde mnd ca. Sønnen til en venninne skjeler også, og har både brukt lapp, så blitt operert og bruker nå briller. Han har mer synlig skjeling enn L. Såvidt jeg vet ble mannen min operert rett før han begynte på skolen, sånn det var da så de det oftest an til fem-seks års alder, og opererte hvis det ikke var bedring (og det gikk an) da, for at de ikke skulle henge etter på skolen.

Jeg har fått signaler på at H kommer til å henvises til øyelege bare på bakgrunn av at begge foreldrene har briller/skjeve hornhinner/tidligere sjeling, så det skal sikkert ikke så mye til før de henviser hvis de er "genetisk utsatt"? med H har jeg en følelse av at han kommer til å fortsette å sjele etter 6mnd, men vi får ikke sjekket det før etter det så da er det bare å vente.,.

Jeg hadde også bilyd på hjerte da jeg var liten som ble fulgt opp jevnlig i en periode. Det forsvant og har aldri hørt noe om det siden... Forøvrig trodde jeg selv jeg hadde BILlyd på hjertet, brum brum liksom? Og briller pleier å gå veldig fint? L begynte da hun var 3, og syns det var veldig stas. Jeg begynte selv i den alderen. Mulig det er litt værre når du er eldre, men nå er det jo så mange kule barnebriller? jeg måtte gå med skikkelig ukule briller av typen Harry Potter bare tynnere, til jeg var ganske stor...

Her vi bor hadde vi sånt kjempesnegleutryddingsprosjekt i fjor (det har vel stått litt om det i Nettavisene i det siste), og her er de veldig opptatt av at leopardsneglene også er en fremmed art, og at effekten ift brunsnegler er overdrevet, og at de derfor også bør tas liv av... Jeg vet ikke (kanskje biologSiri vet), men de er absolutt like ekle...

Nå er jeg hjemme i permisjon med barn nr to, men sånn det har vært fram til det (med ett barn og begge i jobb) har det blitt en kort morgentur før jobb mens mannen står opp med ungen/evt etter et ungen er stelt. Så er hunden hjemme mens vi er på jobb/barnehage. På vår/sommer/høst har vi ofte dør ut til inngjerdet hage åpen nesten hele tiden når vi er hjemme, så hunden kan velge om hun vil være med oss eller alene/sammen med oss ute i hagen. Om vinteren sier hun fra hvis hun vil ut. Ellers er hun stort sett med oss på alle gjøremål hjemme ila kvelden, men må finne seg i å dele vår oppmerksomhet mye. I løpet av ettermiddagen/kvelden går (som regel) jeg en lengre tur, og trener av og til litt lydighet. Det håper jeg det skal bli litt mer av. Før leggetid lufter hun seg som regel i hagen/av og til en liten tur. Nå som jeg er hjemme i permisjon foregår stort sett all turing i hverdagen på formiddagen/tidlig ettermiddag, for minstemann er jo så liten at han ikke har noe imot å bli trillet på tur(foreløpig, etterhvert mer i bæresele)... Storesøster er litt mer opp og ned, men det som er sikkert er at turene med så små barn blir ganske saktegående, så det er en fordel at ivertfall noen turer er uten barn evt med barn i vogn... Også er det jo litt fritid for mor, å gå tur med hunden helt alene? Hunden vi har nå har vokst opp sånn familien er nå, først med ett barn og så med et barn til som kom ila vinteren. Hun takler det fint, og det er sånn livet hennes er på en måte. Hun ble kjøpt med tanke på at hun skulle være en familiehund, og det kan kreve ganske mye av en hund. Men hun er stødig, avslappet, og ikke voldsomt krevende, og ganske fleksibel...Leker med storesøster på fire og sørger for at mor kommer seg på tur og kurs sånn av og til. Forrige hunden vokste opp med oss da vi var studenter og ble "storebror" da han var fire. Det var ganske tøft for han å omstille seg helt til det livet, selv om rutinene for han var tilnærmet de samme...han klarte det heller aldri helt...

Det er det vi håper på og?