-
Innholdsteller
281 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Gidske
-
Signerer de andre her at det er smart å begynne jakt først og skaffe jakthund tilpasset ditt formål senere. Mange legger også vekt på hvor mye terreng til har tilgjengelig, og hva kompiser måtte ha av jakthunder. Er det 10 elghunder på jaktlaget fra før, vil nok ikke din nye hund få mange slipp. Men det kan også være greit å tenke på hvor mye trening du ønsker å legge ned i hunden. Hvor mye tid du må legge ned i hunden avhenger av type hund. Grad av selvstendighet varierer mye. En løs elghund/rådyrhund skal jakte helt selvstendig. Hvor ofte den kommer innom eier varierer veldig, noen kommer innom etter en time, andre kan være borte fram til neste dag. Vanlig trening her er vel helst å ta med seg en god bok i skogen, sette seg på en stubbe og slippe hunden. Sånn sett er treninga "enkel", det er hunden som gjør det meste av jobben. Om du orker med dressur kan bli en smaksak, hunden kan bli en god jakthund uavhenging om den har en god innkalling eller gir labb. Om du velger en jakthund som du skal jakte sammen med, må du regne med vesentlig mer trening. Dette gjelder både stående fuglehunder, støtende fuglehunder og retrievere. Her er det mye dressur som skal på plass, og noen orker rett og slett ikke. En fuglehund som jakter alene er ikke noe tess som jakthund. Som familiehund og turkamerat mener jeg at alle jakthundene er fine kandidater. Tidligere kunne enkelte være litt skarpe, men det er for det meste avlet bort nå. Kortbeinte hunder har naturlig nok litt problemer med å ta seg fram i snø og høy lyng, så om du ferdes mye i slike områder er det greit å styre unna.
-
På vår munsterlender kommer lyden når det er mye stress og vi står stille. Er vi i bevegelse er det ingen piping. Det har jeg vel også inntrykket av gjelder for mange av de andre, det er lite lyd når man er i bevegelse, eller hunden bruker hodet. Jeg kan også få lyd når vi ankommer lydighetstrening, da er hun gira for å komme igang, og piper. Når vi kommer igang er lyden borte, og har heller ikke så mye problem med det på fellesøvelser. Men der er ikke fuglehunden alene da, mange andre hunder som piper eller bjeffer på vår trening ihvertfall. Trøster meg med at det ihvertfall er lite bjeffing på fuglehundene... Hvem oppdretter selger til varierer litt. Jeg vil tro mange ihvertfall foretrekker at noen i kullet blir testet på en jaktprøve, slik at de får sett hvilken vei oppdrettet går. Men det er nok ikke noe problem å få tak i valper sålenge du ønsker å jakte med den.
-
Om du misliker lyd må du nesten satse på å finne en oppdretter som er ærlig med deg. De fleste fuglehunder er rolige i hjemmet, de skal ha en solid av og på knapp. Det er i stress-situasjonene lyden kommer. Derfor er det ikke bare å møte foreldrene en tilfeldig dag og tenke at de var jo rolige og greie. Nå er ikke jeg veldig erfaren enda på prøver og treninger, men jeg synes det er like mye lyd i engelsk setter som i vorsteh. Det er bare litt annerledes lyd, mer pistring hos setter enn vorsteh som har mer piping (om det ga noe mening). Mange klarer fint å trene vekk lyden, men tror også det må litt sterkere krutt til enn pølsebiter. Selv har vi valgt å investere i bomullsdotter til oss selv...
-
Jeg synes doberman er penest med hengeører. De får et mye trivligere eller mildere uttrykk enn når de har ståører. Tror mange som møter en kupert doberman automatisk trekker seg litt unna, er nok en rase som har blitt "uthengt" i filmer etc. som en tøff type man ikke skal pirke på nesen. Tror det rett og slett blir lettere med sosialisering av hunden med hengeører (altså bare ut fra utseende, ikke det at hunden også kommuniserer med andre ved ørene). Når det gjelder haler synes jeg også de skal være med. Kuperte eller stumphalete hunder synes jeg ser lite proposjonale ut, de blir liksom litt fortunge.
-
Ehm, grosser munsterlender og kleiner munsterlender er ikke samme rase. Det er likhetstrekk, men de har ulikt opphav. Felles er dog at de utmerker seg mest som en allsidig jakthund, gjerne best i skogen og på apport. Skal du ha en jakthund primært for rype ville jeg ikke valgt munsterlender, selv om du får enkelte flinke hunder her også. Siden du vurderer alternativer, hva med pointer? For meg virker det som om mange rene høyfjellsjegere sverger enten til engelsk setter eller pointer. Personlig har jeg ikke stor erfaring med noen av rasene. Ellers er jo irsk setter, vorsteh og breton også mulige valg? Tror i grunn det går litt på personlige preferanser hva man ender opp med, linjer er veldig viktig her. Tror også det finnes andre forum med bedre peiling på fuglehunder enn her, men vær litt obs på at hundesonen er en relativt trivelig plass sammenlignet med andre. Noen tar litt av...
-
Hva med en av retrieverne? Flere av de kan jo henge med som baktropp på jakt, og du skal på tur med jaktkompiser, så er det jo veldig kjekt med en til å apportere. Retrievere har den fordelen at de tilpasser seg veldig fint eieren sin, de gir full fres om du gjør det, og kan veldig fint slappe av i sofaen også. Kan trenes til det meste, lydighet, agility, spor, apport og jakt, og det er jo en vanlig utstillingshund også. Spaniels har vel litt mer pelsstell enn en setter. Må klippes litt og børstes, og får du en langhåret variant blir det snøballer i pelsen.
-
Jeg var for noen år tilbake i kontakt med en oppdretter for omplassering av en hund. Vi bodde da i samme by, og fikk til en grei ordning der jeg de første gangene fikk hilse på hunden, ta den med på tur, og så siden passe den en helg. Fant da ut at denne hunden og liten leilighet ikke passet helt godt sammen. Det hadde jo ikke eier noen forutsetning til å vite siden de bodde i et hus, så syntes det var veldig greit å få mulighet til å teste dette. Samtidig hadde jeg jo hilst på hunden fra før, og gått flere turer med han, så det var ikke noe stress for han å være med meg hjem. Tror dette var en veldig grei løsning for både to- og firbeinte, men forutsetter jo selvsagt at man bor ikke altfor langt unna...
-
Sørlandsekspressen stanser nærmest rett på utsiden av området, men usikker på om det er tillatt med hund på den buss-ruta.
-
Jeg synes forsåvidt det var god plass mange steder på Lillestrøm, men det var vel heller totalen som var litt voldsomt for oss... Så kanskje litt dårlig formulert. Vi var med i fjor i Kristiansand/Lillesand, men da var det jo utendørs, så vanskelig å vite hvordan det ser ut når de hundene skal inn i en hall av ukjent strl...
-
Hvordan er hallen der? Er det god plass? Vi prøvde oss i Lillestrøm før jul, men der var det aaaalt for mange hunder syntes både de tobeinte og vofsen her i gården. Ikke noe gøy.
-
Her er vi også i fulltidsjobb begge to. Med altfor lang reisevei blir det ti timer om dagen borte fra hundene. Det er forsåvidt mer enn nok til å få dårlig samvittighet for, men jeg trøster megselv med at de magiske åtte timene man kan være borte fra hunden nok har oppstått fordi det er normal arbeidstid. Det er nok mer viktig at man ser an hunden sin, og hva den klarer, heller enn å se på hvor lenge naboens hund kan være hjemme alene. Da Auris var liten valp var hun med samboer på jobb, og har egentlig vært det fram til nå (snart to år). Men i det siste har hun selv valgt å være hjemme. Altså får mine hunder lov til å velge selv om de skal ligge i sofaen og dra seg, eller om de vil være med på kontoret. Alle tre velger nå å være hjemme i ti timer, og om vi må ha de med må de dyttes ut fra sofaen. Den ene dachsen protesterer høylytt og blir kjempesur, for det er altså veldig kjedelig å være med på jobb! Der skjer det jo ingenting, ingen oppmerksomhet og ingen varm sofa de kan kose seg i Det hjelper iallefall veldig på min dårlige samvittighet at det er noe de har valgt selv, selv om de sikkert aller helst ville gått en tur i skogen hele gjengen. Angående seperasjonsangst er det jo noe man kan styre unna til en viss grad. Er det slik at man absolutt ikke kan være hjemme med hunden eller få noen til å passe den, mener jeg man bør styre unna de verste skoslikker-rasene. Velg heller en rase som er litt mer selvstendig.
-
Noen her med erfaring med klosliper, og eventuelt noen anbefalinger av merker man kan se nærmere på eller holde seg unna? Grunnen til at jeg har litt lyst på er at Auris sliter lite på klørne på framlabbene, og de må dermed klippes ofte. Selve klippingen går helt fint, men det er når vi skal leke etterpå at problemene oppstår (for meg). Jeg er lei av å gå rundt med masse røde streker på armene, og tenker at en klosliper vil gjøre kantene på klørne litt rundere?
-
Og jente-reinsdyret heter simle. Tenkte det var en grei ting å vite at faktisk enkelte hjortedyr beholder geviret over vinteren...
-
Størrelsen på gevir styres av alder og kondisjon på dyret. Geviret mistes hvert år, og så gror det ut på nytt på våren. De eneste som beholder geviret om vinteren er simlene. De trenger geviret for å kjempe seg til den beste maten. Derfor er det vitenskapelig bevist at Rudolf er en jente Geviret er størst på de "beste" dyrene, de som er i sin beste alder. Blir de for gamle blir geviret litt mindre igjen. Et gevir er nemlig ganske tungt, så de må ha masse muskler for å orke å drasse rundt på det. Og at gamle dyr skytes er bare fint. Alternativet er at de sulter til døde i skogen når tennene slipes ned av mange år med pinne-tygging.
-
Den ene dachsen her slukte en cherry-tomat hel i sommer. Mener den brukte rundt to dager på å komme ut (hel men med en litt annen form). Tror det tar litt lenger tid med slike ting som sitter litt fast enn "vanlig" mat.
-
Nyttig tråd. Selv kjører vi rundt i en Scoda Octavia, den er jo ganske grei størrelse i forhold til mange andre biler, men det er akkurat plass til to bilbur der. Om noen år må den nok byttes ut i noe større, om vi skal ha med oss noen småtroll med diverse utstyr. Vi er avhengig av 4-hjulstrekk for å komme oss hjem på vintern, så mange modeller som ryker på grunn av det. Biler som vi har vurdert er VW Caravelle eller Mercedes Vito (da som 5-seter). Da vil vi få god plass bak. Vi har også lyst på Landcruiser, men generelt i SUV så er ikke bagasjerommet så stort som man skulle tro sett fra utsiden. Har man fem seter må man nesten lage et smart system bak, der man deler opp rommet i høyden. Da får man fint plass til vogn under og hunder over en hylle.
-
http://hundesonen.no/forum/topic/63160-paa-tur-med-hund-tips-og-erfaringer/ Denne noen tenkte på?
-
Om man tenker seg at man trenger mye oppfølging fra oppdretter synes jeg det er helt kurrant å legge vekt på geografisk nærhet. Om man bor i samme by/område, så er det jo enklere å holde kontakten, trene sammen, og oppdretter (om h*n er erfaren) kan kanskje se anløpet til problemer før de slår til for fullt, og luke de bort på et tidlig tidspunkt. Men om du bare har tenkt til å hente valpen, og ha sporadisk kontakt, gi oppdateringer til oppdretter om utstillingsresultat, HD-røntgen osv, så ville jeg ikke brydd meg så mye om avstanden. Valpen får du på et eller annet vis, slikt ordner seg. Når det gjelder rase så tror jeg enkelte her inne legger litt for mye vekt på rasenes "unikhet". Om du vil ha en aktiv treningskompis passer begge rasene helt fint. Ja, det er noen forskjeller, men de er da ikke SÅ store. Synes det er fornuftig at du ser på oppdrettere, for det er viktigere å luke ut linjer med egenskaper du ikke vil ha (f.eks. stress og lyd). Her er det som du skriver en stor fordel å selv kunne bedømme tispa, og gjerne hannhunden også. Selv kunne jeg blitt fornøyd med mange ulike raser, at det ble fuglehund er kun fordi det er en til her i heimen som vil bruke hunden.
-
Sikkerhetsmessig er det vel anbefalt at bilbur er så lite som mulig så hunden ikke "slenger rundt" inne i buret i tilfelle et uhell. Vi har et ganske lite bur til fuglehunden vår, men ser at på lengre bilturer så skulle vi gjerne hatt et større bur pga komfort. Ikke greit å ligge i et lite bur i mange timer. Samme når det er kaldt i været, eller vi har trent mye og hunden skal rett i buret, ligge der en stund, og så ut for å trene igjen (særlig på kurs der man bytter på tiden). I de tilfellene tror jeg absolutt at det hadde vært en fordel med et både større og høyere bur så hun kunne strekt på beina, ristet seg osv. for å unngå stivhet.
-
Sparkesykkel eller vanlig sykkel til trening?
Gidske replied to Gidske's emne in Utstyr og tilbehør til hund
Takk for alle svar. Hun trekker bra så lenge det går i et (etter hennes syn) fornuftig tempo, dvs at hun kan løpe. Går det for seint kan hun finne på å stoppe opp, eller aller helst hoppe litt rundt for å se om vi skulle leke istedet. Vil en sykkel med en slik stang som går foran sykkelen forhindre henne i å gå i sykkelhjulet? Er litt redd for å sykle på henne siden hun kan være litt vims. Jeg kan godt gå i grøfta, men er redd hva som skjer med henne i en velt. Vekt på doningen hadde jeg ikke tenkt så mye på i valget mellom de to, men det er vel en ting å tenke på det også. Men hun trekker også min samboer som veier 100 kg på ski, så det er mer farta det går på enn vekta. Ser mange som trener med én hund, men det er jo ofte vorsteh eller mer reine trekkhunder. Til info er hun 20 kg, og hadde kanskje håpt at hun la på seg et par kilo til med muskler/fett, så har dere mer et bilde av størrelsen hennes. Når det kommer til underlag, er det mer fremkommelig med sparkesykkel enn vanlig sykkel på traktorveier og stier i skogen? Jeg tenker at det i en ekkel kneik vil være mye enklere å hoppe av sparkesykkelen og løpe noen meter, enn å gjøre det samme med sykkel? Det beste hadde vel vært å prøve en sparkesykkel. Jeg har veldig lyst på, men er litt usikker på om reklamen lurer meg (igjen). -
Nå som unghunden vår endelig har blitt stor nok til å trene litt trekk med koser vi oss masse ute på ski. Må si jeg faktisk er litt overrasket over hvor moro dette er, jeg er ikke noen racer på ski, men med hund foran suser man jo avgårde. Jeg tenker at når snøen blir borte ønsker jeg å forsette litt med treninga på barmark. Enn så lenge har vi bare en langbeint hund, men det kommer nok en til når dachsene ikke lenger er mer. Jeg trenger derfor et treningsredskap som kan trekkes av en hund, men også er mulighet for å koble to hunder til. Noen flere hunder blir det nok ikke her i gården, så da utgår vel firhjulingene? Eller? Jeg har kikket en del på Kickbike, og andre tilsvarende saker. De virker veldig greie for meg, men de koster jo en hel del da. Vet mange som bare bruker sykkel til å trene med, og er fornøyd med det. Vi prøvde bittelitt i høst, men jeg hadde ikke helt kontroll og syntes det var litt ekkelt. Til dere som har det ene eller det andre, eller helst de som har prøvd begge deler, hva er forskjellene fra å kjøre sparkesykkel og vanlig sykkel? Jeg tenker sikkerhetsmessig for hunden, balanse, kontroll, fart, fremkommelighet osv.
-
Vår hissige dachs klarer iallefall å irritere på seg "alle". Det gjør passeringer vanskelig, for da blir det to hissige hunder som skal gå forbi hverandre, og ikke bare en. Hun oppfører seg teit pga lite sosialisering da hun var ung (mye rare tanker om sosialisering i dachshund-miljøet), den saken er enkel, men hvordan hun klarer å få "alle" i mot seg skjønner jeg ikke. For meg så høres det ut som du egentlig vet mye av hvorfor Grim oppfører seg som han gjør. Om jeg skal komme med noen ville spekulasjoner uten å kjenne dere, så høres det heller ut som om du lurer på hvorfor han fremdeles oppfører seg slikt, når han jo har kommet seg videre i treningen, og at du er frustrert over at dere enda ikke er i mål. For oss med jakthund ser vi mye av det samme, dog med et annet instinkt. Fuglehunden vår har godt med jaktlyst, og hun selv om det er en fuglehund er hun veldig glad i både katter, harer og rådyr. Samboeren min (som er den som jakter med henne) kan kalle henne inn fra å løpe etter rådyr, men det er lite reaksjon når det kommer til fugl. Det blir på måte et trinn opp i intensiteten. På jaktprøver kan man se hunder som er godt dresserte og rolige når fuglen flyr, men kommer det en annen hund susende forbi er det sannelig vanskelig å holde den rompa i bakken. Slike settinger er vanskelige å trene på, eneste må vel være å bli litt mer kritisk til hvem Grim får lov til å løpe fritt sammen med i områder der det kan komme andre rundt svingen.
-
Har ikke helt tørt å svare på denne tråden men i kveld føler jeg meg litt tøff Grim, jeg fikk inntrykk fra det første innlegget ditt at du var overrasket over at det var en tispe han løp på. Har jeg forstått rett? Har han tidligere reagert kun på hanner, eller er det kun du som forventer at det er der problemet ligger? Den ene dachsen vår er også ganske hissig på andre hunder, men hun skiller ikke på hannhunder og tisper. Hun skiller derimot på individ, og etter en tid klarer jeg nå å se hvilke hunder hun tollererer. Jeg vet ikke hva det er, men det er noe ved enkelte hunder som jeg tenker at, den der, den kan vi hilse på. Tenker at om jeg legger merke til det, så må det være ganske opplagt for hundene, som jo snakker hundespråket betydelig bedre enn meg. Har du noen formening om hva slags hunder Grim reagerer på? For du skriver jo at han tidligere passerer mange andre hunder uten problemer. Har du fått snakket med noen av eierne til "uhellene"? Var tispa her f.eks. under løpetid (før, under eller etter)? Om du klarer å identifisere hva slags hunder han reagerer på, kan du jo muligens single ut slike hunder til passeringstrening (om du driver med det da).
-
svenske klubben for jakt spaniels og retrivere http://www.ssrk.se ligger også en del lenker der.
-
Mulig jeg overdriver litt her, men jeg ville ikke hatt en løs hund ved siden av et bur. Om du skulle komme i en ulykke ryker fort alt som er av sikringer av buret, og om den løse hunden får da kanskje et bur kjørt inn i siden. Hos oss deler de to dachsene bur, har du kanskje den muligheten? Ellers kjøpte vi et spesial-bur når vi hadde T. Prius, forøvrig en litt upraktisk hundebil. Kjøpte Trønderburet, var veldig fornøyd med det meste der. Kostet ikke så mye sammenlignet med andre "skikkelige" bur heller.