HKB

Så plutselig at fredrikshavn er i helt andre enden av danmark så da er det kanskje ikke så aktuelt da. Dumme meg!

Har du sjekket stenaline? Stena saga går fra oslo til fredrikshavn og du kan leie dyrelugar hvor du kan ha med hund og har et tilknyttet lufteområde du kan bruke fra 06 - 19 og 20 -23. Aner ikke priser osv, men hvis du ikke har sjekket det ut kunne det være en idè. http://www.stenaline.no/ferge/vanligesporsmal/c2/dyr/

De hundene er ikke så veldig store da og om de har mumset hasjbæsj så skal det ikke så mye til før de får en viss virkning. Dessuten så er jo hunder litt forskjellig skrudd sammen en mennesker, så om de blir påvirket annerledes en mennesker så overrasker ikke det meg. Så med mindre noen kan finne en studie på hvordan hunder reagerer på hasj så tror jeg reaksjonen disse hundene fikk kan være 'the real deal.

Jeg har en god følelse som sitter dypt i meg akkurat nå og som jeg må få dele med dere. Må bare få sagt at jeg har tidligere vært litt engstelig når jeg og den "store, svarte og farlige" kjøteren min skal passere eldre mennesker. "tenk om de blir redde!" I dag har vi vært i parken og tuslet litt for oss selv. Fint vær og få mennesker klokka 10 en onsdag formiddag. Rico fikk bade litt i mjøsa og vi satte oss på en benk i finværet for å tørke før bilturen hjem. Plutselig kommer det en eldre dame bort og setter seg på samme benk som oss. Jeg stålsetter meg for noe alla " jeg er redd hund" eller "den ser skummel ut", men hun begynner å prate om dagligdagse ting. Sol, vind og vær før hun spør om hun får hilse på dyret. Rico hilser med en mildhet jeg aldri har sett hos han før, nå bare snuste han på henne og la hodet i fanget hennes, ikke slikke, pipe, hoppe hilsing som han kan finne på å gjøre. Hun forteller at datteren hadde to hunder hun pleide å passe i blant som hun var veldig glad i, dessverre måtte den siste avlives i fjor sommer pga alder og sykdom som ikke ble bedre. Hun felte noen tårer og fortsatte med å stryke Rico på hodet. Jeg har aldri sett han så tillitsfull mot en fremmed før og i hvert fall ikke så rolig. Vi begynner å snakke litt generelt om hund og Rico sin herkomst og hun kunne ikke tro at det var en schæfer mix hun satt med i fanget. "men han er jo så mild og rolig! du er heldig som har en så god hund". Hun følger opp med at hun syns det var så hyggelig at en snill ungdom ville ta seg tid til en prat med et gammelt menneske og at det hadde gjort dagen hennes mye bedre. Dessverre ble jeg hentet akkurat da og måtte gå, men hele opplevelsen både med Rico og med damen rørte ved noe inni meg. Så i dag har jeg opplevd hvordan en hund kan føre til kontakt og fine samtaler mellom to mennesker som ellers aldri kunne funnet på å si hei til hverandre. Jeg har en så god følelse inni meg. Både stolthet over hvordan hunden taklet situasjonen og glede over at jeg kunne gjøre noe godt for et annet menneske. Jeg har også blitt kvitt min fordom mot at eldre damer har fordommer mot "store, svarte og farlige" hunder.

Slusken min. Flat/schæfer mix.

Personlige meninger som ikke-røyker så syns jeg det å røyke i bil uansett passasjer er grusomt. Det lukter ikke "vanlig" røyk når man røyker i bil med vinduet oppe, det lukter gammelt askebeger. Mine foreldre skjønte aldri at bak i bilen kunne lukte annerledes en foran i bilen så de røyket videre. Jeg kunne aldri utsatt noen for det og jeg ber folk om å heller stoppe om jeg sitter på med noen. Men det er min mening. Hunder blir vel utsatt for røyk om man røyker inne hjemme og så om det er tilfellet ser jeg ikke store forskjellen fra hus til bil annet en lukta.

Dette så i hvert fall kjempe kult ut! Er det noen som vet om det er øvre aldersgrense? Det blir i så fall neste år for min del og da er jeg jo 19...

uæææh! Jeg fant plutselig ut at vi har muntlig prøve i dag. Jeg har vært sjuk opp og ned og fått med meg fint lite. Jeg kommer til å bli flådd.

Mamma mener hannhunden hos henne foretrekker meg fremfor dem når jeg er der. "jeg får aldri kos, jeg når du er her!". Men det kan ha noe med at det er fest når jeg er på besøk. Da er det pålegg godbiter og sove i senga samt at jeg sjeldent går samme tur runden som de andre i huset, altså mer spennende. Rico her hjemme har mange yndlings personer. En til hvert bruk. Han fot følger meg over alt, og kommer til meg for kos og lek. Pappa er ikke interresant i det hele tatt... før det skjer noe skummelt. Da flyr han rett forbi meg for å titte ut bak beina til pappa. Min stemor har en venninne og Rico blir helt hylen hvis han ikke får sitte ved siden av henne eller ligge på føttene hennes når hun er på besøk. Hvem vet hvorfor. Når hun går blir han helt rar "hvorfor får ikke jeg være med!?" liksom.

Jeg overholder båndtvangen med litt modifikasjoner. Jeg stoler på at hunden min ikke tar hverken levende eller døde dyr. Når jeg klarer å avbryte vill kattejakt tror jeg at jeg kan avbryte et bysk mot en fasan og, som forsåvidt på "vår" tursti er det eneste bakkehekkende dyret utenom mus, men der er det kattene som er forbryterne. På "vår" tursti er det en elv til høyre, kantsone og åker i hvert fall 100 meter hver vei (også på andre siden av elven) før det avbrytes av E6 på ene siden og enda mer åker over der igjen. Man har full oversikt i hvert fall 500 meter fremover avbrutt av en liten høyde i åkeren. Der bryter jeg båndtvangen. Der er jeg 110% sikker at jeg ikke forulemper eventuelt dyreliv mer en jeg ville gjort uten hund. Den forbrytelsen jeg gjør er at jeg ikke gidder å holde i langlina og måtte surre den opp fra kratt, men heller lar bikkja slepe den etter seg. Dyret stikker ikke lenger en at lina sleper ved siden av meg hele tiden og det er enkelt å plukke opp og surre inn hvis vi må passere noen. Ellers både i og utenom båndtvang perioden er det bånd som gjelder.

Jeg har møtt min første fordom i dag og jeg må innrømme at det var lite hyggelig. Rico er halvt schæfer, men jeg personlig syns ikke han ligner så fælt. Han er flink til å passere, men kommer ofte med små valpepip fordi han egentlig helst vil hilse. Vi har vår "egen" sti siden det ikke bor andre hunder i nærheten (på landet) men så snart det er båndtvang kommer det folk fra byen hit for å slippe hunden. I dag så jeg at vi kom til å møte hund, en liten brun blandingssak viste det seg. Jeg har 10 meters på hunden i båndtvangen og kortet inn denne når vi kom nærmere. Den andre hundeeieren snappet hunden i halsbåndet og halte ut midt på jordet og presterte å tyte ut "slike svarte hunder er farlige, kom deg forbi!". Der var det like før tårene kom altså. Min lille søte sorte sak farlig? Han som ikke gjør en flue fortred og samhandler supert med andre hunder? Jeg kjenner det gjør vondt, men så prøver jeg å sette meg inn i andre sine settinger. Kanskje damen har dårlig erfaring med litt store, sorte hunder før? Og jeg kjenner selv at når jeg går med mamma sine små hunder at jeg blir litt skeptisk til større hunder, vurderer det mer før jeg evt lar de hilse eller går forbi. Kanskje andre er skeptiske fordi jeg ser ut som om jeg er 13 år og "på tur med naboens hund"? Hvordan skal jeg kunne vite hvordan andre ser meg og min hund?

Kjøpt hamburger

Er ikke så ofte jeg er ute med kamera, men har prøvd meg litt i påsken. Dyret har i hvert fall kost seg til tusen på hyttetur ved havet!

Jeg prøver så godt jeg kan å hindre han i fra å spise ting han finner, men pappkrus og halvliters flasker bærer han bare stolt på så det får han lov til. Det samme om han finner noe av tøy. Det skal bli med hjem og gjemmes bak garasjen. Det ekleste Rico har spist må vel være en frossen, grønnlig diarè bæsj. Det ekleste han har bært på er en død mus, men den slapp han fort. Hundene til mamma spiser "aldri" noe trodde jeg. Aldri opplevd, men plutselig sto den ene hunden og slurpa over en brukt babybleie i skogen. Heldigvis "bare" en tissebleie.

Jeg har bare vært til GU en enkelt gang, men da var jeg i tillegg 16 år og tok det på sparket med celleprøve og hele pakka. Jeg er så glad for min 'umodenhet' eller barnslighet den gangen for jeg klarte ikke å tenke annet en 'herregud, jeg blir jekket opp av en asiater og piperenset i livmoren' så jeg måtte egentlig bare gjøre mitt beste for å ikke le. Det mest ubehagelige var et iskaldt spekulum (det er det det heter?) og overdreven bruk av glidemiddel. Jeg kunne sikkert sklidd hele veien hjem igjen om jeg ikke hadde gjort noe med det.

Når det kommer til å finne igjen hundepels så fant foreldrene mine pels etter schæferen vi hadde, 3 år etter at han var borte. Et "hemmelig" depot rundt ene sengebeinet og et tjukt lag pels som gjemte seg mellom lister og vegg (fant igjen når vi pusset opp).

Hos oss merker jeg egentlig ikke noe spesielt til hundehårene. De pleier å samle seg i dotter i hjørner (forkledd som svarte hybelkaniner) og blir plukket opp. Ellers så støvsuges det 3 ganger i uken, men det er mer fordi stemor har et lite støvkorn på hjernen.

Det har blitt mye mer åpenhet om kjønnsskifte og transkjønnethet i de siste årene og det strømmer på med folk som tenker "endelig er også VI godtatt". Det jeg ikke skjønner er hvorfor det ikke finnes fler som jobber med bytte av kjønn i Norge. Min venn gikk til legen med dette for ca et år siden og skulle bli videresendt til psykolog og hele pakken der. Ett år senere og utallige purringer fra legen og risiko for tap av liv har vedkommende ikke hørt et kvekk fra psykolog annet en at han er på venteliste. Jeg vet at det er fler saker nå en før, men det må da være mer en èn person som jobber med slikt her i Norge? Ellers så kan jeg jo ta opp at det i fjor sommer (juni - juli) var en 16 - 17 år gammel MTF som kom ut av skapet på bloggen sin. BÆM, BÆM media all over the place. Ikke noe negativt for det, men allerede i OKTOBER har vedkommende vært 3 ganger til psykolog 1 gang til sexolog og brev til rikshospitalet for diagnosesetting. Må man virkelig til media for å få sving i sakene? Er det virkelig slik systemet fungerer?

Jeg hentet valpen til mamma med fly i kabin. Null stress. Sjarmerte de som jobbet på taxfreen i senk og skvettet av lykke i fanget på innsjekkingsdamen. Eneste som var ukult var landing, men regner med at han fikk litt vondt i ørene som alle oss andre.

Hadde katten fungert og trivdes som utekatt i Norge på lik linje med vanlige huskatter så hadde jeg ikke hatt noe problem med å ha en slik katt. Men nå tviler jeg litt på at mine kriterier kan bli oppfylt der. Jeg er vokst opp med katter som kommer inn, får mat, sover og stikker ut igjen for å jakte og som avleverer fersk søndagsmus/rotte/vånd/snømus på trappa, og slik vil jeg fortsette å holde katt i fremtiden.

Han er blanding mellom flat og schæfer.

Jeg må bare ærlig innrømme at jeg er elendig på svart hund + snø bilder og innebilder så da har det blitt lite bilder i vinter, men min kjære kusine er en magiker med kamera så hun har tatt noen bilder for meg på tur i dag.

En av mine beste venner kom ut av skapet for en stund siden om at han var transkjønnet. Så han ble til hun osv. Jeg tok det ganske lugnt, litt vanskelig å omstille seg på navn og omtale enda da det fortsatt er en mannskropp, men. Eneste forskjellen er at vi nå sitter sammen og sikler på menn.

Min utkårede traff jeg gjennom en venn. Min kjære presterte å søle kakao over hele meg og det endte med at vi dro hjem til han for at jeg skulle få låne klær. 14 dager senere var vi plutselig kjærester (noe som tydeligvis gikk meg hus forbi, alle viste det før meg). Jeg ble litt snurt, men tenkte at ting fikk bare gå som de gikk for jeg hadde jo tenkt "kanskje jeg skal prøve meg?". Nå har det gått litt over 3 år og jeg angrer ikke! Nå er jeg 18 og han 19, så vi var vel en 15-16 år når vi møttes.

Har ikke peiling på hva yrkesaktiv betyr en gang jeg.