HKB

Så dere har en klar avtale med foreldre om økonomisk støtte? Her burde det være helt klart slik at dere ikke sitter der og krangler om hvem som skal betale hva. Og nei, man har sjeldent lyst til å gjøre det slutt, men det er noe man må tenke på når man sammen går til anskaffelse av et levende vesen. Jeg regner med at evt valp vil bli litt frem i tid (sommerferien kanskje?) da dere burde ha noen uker fri på å bli kjent med valpen og alene trening. Frem til da burde dere: - Sette av litt penger hver mnd til innkjøp. Hund er dyrt å "starte opp" med leker og tilbehør. - Lag en skriftlig avtale på hva som skjer om det blir et brudd mellom deg og kjæresten. JA det er et ubehagelig tema, men det må gåes igjennom for hunden sin del. Mye enklere for dere og for da slipper dere å krangle i ettertid hvis ulykken er ute. - Lag en skriftlig avtale med foreldre om "hvem hva hvor" når det gjelder økonomisk støtte. Plutselig sitter dere der med syk hund og ser på foreldrene deres som bare rister på hodet. - Gjør god research på oppdrettere. Besøk forskjellige med de raser som dere kan tenke dere for å få et inntrykk av hva dere vil ha. En hund som ser søt ut på bilder kan hende ikke passer deres livsstil og kan lage komplikasjoner senere. Se etter en hund som "krever halvparten" av hva du tror du kan gi hunden. Heller en hund du har mer en nok å gi til enn en hund du må finne tid til å gi hva den trenger. - Prøv å se om dere får låne/passe på en hund alla noe dere ønsker selv i vinter/påskeferien eller bare en helg. Da får dere et lite inntrykk av hvordan det blir å ha en hund i hus. En valp er jo noe annet en hund, men det blir en form for tørrtrening. Også kan dere jo også vurdere omplasseringshund. Det finnes mange gode familiehunder der ute som trenger et nytt hjem. Det positive ved en voksen omplasserings hund kan være: - Hunden er allerede hjemme alene trent så dere slipper den biten. - Dere slipper valpestress og tenåringsperioder som vil komme og gå de første par årene. - Dere vet hva dere får Negativt med omplassering: - Hunden kan ha unoter dere ikke vil ha. Sofaligging, sengeligging, seperasjonsangst, aggresjon. - Dere får ikke kjenne hunden fra den var valp og forme den 100% som dere vil. Det er sikkert mye mer jeg kunne tatt med av plusser og minuser ved en omplasseringshund, men er alt for trøtt til å tenke på mer akkurat nå. Wææ. Leser igjennom innlegget mitt nå og syns jeg høres ut som "gamle tante sofie". Er ikke meningen hvis jeg høres (leses?) streng ut altså, men du er ung og hunder ender så alt for lett opp på finn fordi eierne ikke har tenkt nok på forhånd og det plutselig blir for mye.

Heisann! så koselig at du og kjæresten planlegger valp! Nå kan det jo hende jeg har blingsa litt, men ser på profilen din at du er 16 år (fyller 17 i år kanskje?). Forutsatt at dette stemmer ville jeg tenkt meg godt om før du og din kjære anskaffer valp. Jeg sier ikke at dere ikke er egnede hundeeiere, men at dere må tenke godt. Klarer dere det økonomiske alene? Husk at en hund koster mye, både penger og tid. Dere skal kanskje på kurs, vaksinere, uforutsette veterinærbesøk, forsikring, utstyr, mat og alt det som følger med. Du er "bare" 16 år, hvis du og kjæresten skaffer dere hunden sammen og det plutselig blir slutt, hva skjer da? kan du ta hunden alene? kan kjæresten det? Når/om dere skal flytte så er det kanskje ikke lov til å ha hund i drømmeleiligheten til en god pris. Kanskje det ikke er noe ledig til deres prisklasse i det hele tatt? Hva skjer med hunden da? Det er mye å tenke på før man anskaffer seg en hund, men råder dere ikke fra å skaffe en hvis dere vet dere vil klare det. I mitt tilfelle bor jeg hjemme med foreldre som står for alt det økonomiske og hjelper til og for min del hadde jeg aldri klart å ha hunden uten dem. Så jeg vil bare at du og din kjære skal tenke godt igjennom hva dere kan og ikke kan klare og hva dere vil ofre for å ha en hund ( plutselig så sitter dere der og må velge mellom nudler i 14 dager eller veterinærbesøk til hunden). Nå har jeg kanskje overdramatisert litt, jeg kjenner tross alt ikke så mye til situasjonen deres, men det er viktig å være helt sikker. Når man anskaffer seg hund så forplikter man seg tross alt i en ca 15 år fremover. Ellers så ønsker jeg dere masse lykke til med hundeplanene fremover!

Tusen takk for mange gode svar! Jeg og pappa har satt oss ned og snakker rolig rundt dette nå og jeg har fått frem de rådene jeg har fått her inne. Så nå skal vi legge om helt og se om det hjelper. Igjen: tusen takk! dere er best.

Da er det offentlig, det er erklært. Vi har herved gått på veggen når det gjelder hunden. Vi vet ikke hva vi har gjort galt, vi vet ikke hva som skjer, vi vet bare at sånn her vil vi ikke ha det. Jeg sitter her og griner nå for hvis vi ikke får gjort noe så ryker bikkja ut og det er jo så klart at jeg ikke vil. Jeg føler meg så inni hampen misslykket og pappa blir mer og mer irritert for hver dag som går. Det er ikke noe gøy lenger når det ender opp med krangler over hvem som gjør galt her. Hunden er 5 1/2 mnd gammel schæfer/flatcoated mix Dagene går som regel: Mandag og onsdag er stemor hjemme med hunden på dagtid, ellers i jobbdagene er han alene fra 09:30 - 15:30. Når jeg kommer hjem ligger hunden i buret, stemor starter på jobb når jeg slutter på skole så han er alene ca 30 min før jeg er hjemme. Da ender det med en heidundrende start ut fra buret og i vill hilsing. Dette pleier å roe seg etter 10 sekunder for han vet det ikke er lov, men han glemmer seg vist hver gang. Så går vi tur, nå som det er -18 til -25 har ikke dette blitt lange turene da han tydelig vil snu etter ca 1 km. Temperaturen gjør også at det blir lite tid til trening ute, vi er så klart ute, men det blir ikke noe gøy når bikkja syter for å komme inn. etter end tur er det snart tid for mat. Rett etter turen pleier han å legge seg under bordet og hvile litt før jeg gir mat. Etter mat er det som om noen har tent rakett i ræva hans (uavhengig om stemor har vært hjemme eller ikke) og han hopper, biter og raser rundt i huset. Han vet dette ikke er lov, men han slutter heller ikke når han får tilsnakk. Han skjønner godt hva tilsnakket betyr og ender med å løpe vekk i fra meg og ta det hele som en lek. kommer jeg nær er det full firsprang og jodling over i en annen del av huset. Ignorerer jeg fortsetter bare rasingen. Har prøvd å ha han ute etter mat, men det er bare kjett, tisser en skvett for å komme inn igjen. Diverse opplegg ute er heller ikke noe kult og det null konsentrasjon om vi prøver å trikstrene eller andre øvelser. ca 17:00 har han roet seg et lite hakk og ligger kanskje og sover en 15 min tid før han begynner å vandre hvileløst rundt i huset. Nå skal han kose, noe som innebærer åling på gulvet og småbiting om jeg slutter for å klø meg på nesen. Og får han ikke kos til han sjøl ikke gidder mer er det hjerteskjærende hylebjeff som vi har lært å tolke som "NÅ". ettersom at han har brukt det for å si ifra når han må ut. Hvis vi finner ut at vi skal kose til han ikke gidder mer Nå, ca 18:00 endelig blir det en lengre siesta hvor han selv går og legger seg i buret sitt. Der blir han en times tid før kvelden fortsetter i hylebjeffing og oppgitte forsøk fra min side å aktivisere han ute eller innendørs. rundt 20:00 er det tid for kveldsmat og det pleier å gå rolig for seg, han roer seg og det er tid for kveld. De siste timene før natta pleier å være de roligste, han kan finne på å ligge strak ut og sove eller tygge på et råhudsbein. Når vi legger oss skal Rico helst opp og stå igjen, han er klar for en ny dag, men legger seg til å sove uten videre dikkedarer. Det hjelper ikke å hyle uansett, vi gidder rett og slett ikke mer for dagen. og slik har dagene vært ut og inn siden før jul nå. I jula skjedde det mye og han var faktisk mer rolig på dagtid og når vi hadde besøk, men så fort det var bare oss 3 i huset var det tilbake til vanlige rutiner igjen. Må også legge til at de dagene jeg er hjemme fra skolen, alene med dyret er han helt super. Vi har alle fått kjenne og ta på denne følelsen og skjønner ikke hvorfor det er slik. På helger er vi jo hjemme fra jobb/skole hele dagen og da er han helt vanlig bajas. Var sjuk her for en ukes tid siden og da lå han bare i beinenden i sofaen og purket sammen med meg hele dagen til folk kom hjem fra jobb. vi går jo så klart mer tur med han i løpet av dagen, men det er ofte samme regla. enten er det bare ut, tiss, inn ellers så vil han snu etter 1 km. Vi bor ved en veldig traffikert vei og så lenge ingen kjører har vi bare en fast traktorsti å gå etter. Er for mye snø til å gå på jordene. Pappa er egentlig drittlei hele dyret og har trukket seg mer og mer tilbake i deltagelsen og det ender med at jeg tar det meste. Vi er aldri ute å gjør noe sammen, noe som jeg tror kunne gjort det gøyere for både hund og mennesker. Det har liksom blitt en slitsom plikt å skulle gjøre noe med dyret. Ingenting virker å være bra nok. Ikke har jeg hatt bil så vi har kunnet komme oss "ut" og se forskjellige steder, mennesker og dyr. Han er godt sosialisert med nabohunden, men jeg kan jo ikke mase høl i hue på hun damen heller. blæh. jeg er virkelig oppgitt nå. Ingenting har gått som det skal og alle ender opp missfornøyde. men jeg tror: - Hunden er kommet i en "tenåringsperiode" - Hunden merker familiens dårlige stemning og humør - Hunden skulle ha hatt mer hjernetrim (fremmed plass, nye mennesker, nye hunder, trening, you name it) - Hunden må ha mer grensesetting. Dette har blitt et langt og sikkert veldig forvirrende innlegg. Jeg føler meg som verdens mest misslykkede hundeeier akkurat nå og er helt tom for idèer. Jeg er dritt lei og trenger noen idèer og råd om hvordan jeg kan rette på dette her.

Jeg skjønner godt hva "en av de andre" mener. Jeg har samme tendensen selv. Dette har endt med at han er døv om han ikke ser at jeg har godbit i hånda/lomma. Så nå har jeg godbiter i alle lommer/over alt og veksler mellom å gi godbit eller bare ros når jeg trener/skal ha han til å gjøre noe. Rett og slett fordi han har vært avhengig av å se gobiten for å gidde å høre på meg. Var heller ikke klar over dette før noen tipset meg om at det kanskje kunne føre til fremtidig døvhet (noe det har gjort, men er på bedringens vei) Så jeg vil tro at hvis du viser at du har godbit (hunden vet godt hva du hentet fra lomma) så vet hunden at den får. Hunden skjønner kanskje at du ikke har godbit (noen ganger har man faktisk ikke på seg) og da ikke gidder å jobbe "for jeg får ikke noe uansett". Og om du da har godbit i lomma ikke gidder da heller fordi den ser at du ikke har hentet den. Hunden har jo ikke fått godbit før uten at den har vært synlig. Hvis du skjønner hva jeg mener?

Begynte å spille.. husker ikke. er ikke så lenge siden og har ikke peiling på noe egentlig. Lagt til noen her som venner. #1091375 hvis noen vil legge meg til

Som alle andre har sagt før meg: Det hjelper å ta ting med èn gang. Har du dusjet og slengt håndkleet på gulvet, så plukk det opp før du går i fra badet. Det samme med middags rot, men der hjelper det mye å rydde underveis. Jeg var kongen av rot når jeg bodde hos mamma. Sokker i sofaen, en genser her og en genser der og rommet mitt? det så ut som om en bombe hadde gått av og vrengt alle skuffer og skap. Etter middagen satt alle gode og mette i sofaen og kjeklet over hvem som skulle rydde "det tar vi i morgen" også ble det bare krangling dagen etter og. Så flyttet jeg til pappa og fikk sjokk. Ikke et glass på benken, ikke en tallerken i vasken. Pledd lå brettet i en egen kurv og nåde den som gikk fra sofaen uten å fløffe opp putene igjen (satt på spissen). Nå er det jeg som får hattifnatter på hjernen om ikke folk bruker underlag på tallerkenene på spisebordet, jeg får totalt panikk om det står en kjele i vasken. Det å være alene hjemme med stebroren min var en skikkelig prøvelse da det så ut som et bombet hønsehus bare jeg var ute noen timer. Det eneste jeg sliter med nå er halvbrukte klær dilemmaet som før er nevnt her. Klær som er brukt en gang, men som ikke er skitne. Vurderer å rydde litt plass i skapet og putte de i egen hylle, for stolen min synes ikke under berget av bukser og gensere. Så det er bare å øve og fortsette å holde seg selv i nakkeskinnet. Innarbeidede rutiner sitter som oftest hardt når de først sitter.

Jeg har ikke så mye peiling, men du kan jo prøve å lese litt her: http://www.leavittbulldogassociation.magix.net/public/index.htm Og slik jeg har fortstått det på den siden så har ikke leavitt og OEB samme bakgrunn. Kanskje langt bak, men jeg forsto det slik at Leavitt og OEB har gått i fra hverandre og at det først er i senere tid de andre rasene ble blandet inn? Så OEB er egentlig forbudt i Norge? Syns det er litt merkelig da det finnes flere individer her i landet. En slektning kjøpte seg en norsk valp for under et år siden og fikk god beskjed om at de var lovlige?

Få blåst rent vifta osv ja. Hvis du skal gjøre det selv så sett en skrutrekker ol i vifta slik at den ikke tar av mens du blåser. Det skal vist ligge en slags kjølepasta inni laptopper også, denne kan over lengre tid med høy varme tørke ut slik at de ikke gjør susen lenger. Da må du vel egentlig sende den inn om du ikke har spesielt med pc mekk erfaring fra før av.

Jeg er litt desperat etter trenings/tur kamerater i Hamar området! Jeg har ikke så lett for å komme i kontakt med folk når jeg er ute på tur og ingen jeg kjenner har hund/hunden trives ikke med andre hunder. Det blir jo litt ensomt i lengden. Så hvis det er noen som har lyst til å trene eller bare gå tur i sammen er det bare å si i fra så kan vi diskutere hvor og når siden. Er avhengig av foreldre som kjører så det må evt bli helg/ettermiddager. Litt om meg og mest om pelsen. Heter Hanne, 18 år og går 3 året på jønsberg vgs. Rico er en snart 5 mnd gammel flat/schæfer mix. Vi har ikke hatt så veldig mye med voksne hunder å gjøre enda annet en noe hilsing på tur, men det blir heller lite og veldig stressende. Han har vært veldig flink med andre valper. Han kan være litt voldsom med valper, mye leking og herjing, men har sett at han er litt mer forsiktig med voksne hunder igjen. Vi driver ikke med så mye grenrettet trening enda, mer grunnleggende lydighet og litt smått av annet. Håper det er noen andre der ute som har lyst til å trene/leke/gå turer sammen! Hilsen Hanne og Rico

Tenkte jeg skulle dekke tibben da jeg føler at det er litt "min" rase selv om de vi har bor hos min mor. Ukjent årstall, regner med at det er før 1900? født 1962 Som det står over skal vist disse være grunnlaget for tibben slik vi kjenner den i dag. Nåtidens tibbe.

Her blir det nok noen nye tyggebein og leker. Han får vanligvis bare de "kjedelige" hudbeinene da stemor er litt fisefin på lukt, men tenkte jeg skulle slå til med noe litt mer digg i julen.

Måtte prøve ut på valpebeistet selv om hunden skulle være over et år. 23 poeng. Smilegreia strøyk han så det suste på og jeg tror jeg var litt entusiastisk der jeg rope "fiiiilm!" for da kom han som et olja lyn gitt.

Heisann! Er litt usikker her så søker litt input utenifra. Tibbene hos mamma har snørret litt i en ukes tid nå. Eldstemann på 1år er rein nå og hverken surkler eller er tett, men vesla på 4 mnd er så tett at hun høres ut som en 'snorkende gammel gris' når hun sover. På dagtid er hun ikke like snørret, men nå har jeg liggi i flere timer å hørt henne surkle, sove, surkle, snufse og surkle igjen før hun til slutt sover ca 30 min før det er pån igjen. Sist nøys/fnyste ut snørr så var det grønnskjær i det, tykt og slimete. Kennelhoste har svirret i hodet mitt, men hun har ikke hatt nedsatt almentilstand, ikke har hun feber og hun spiser, drikker og går på do som normalt. Eldstemann har jo ingen symptomer og det var fredag morgen han sist var litt snufset ( klart, litt rennende snørr). Vesla tok siste rabies vaksinen sin mandag om det har noe å si. Da var de allerede litt snørrete og vet sa at 'de bare blir litt snørrete i blandt'. Har også hørt at det kan fungere å kjøre saltvann spray på hunder med tett nese, men har ikke turt å putte noe mikkmakk jeg ikke er sikker på i dyrene her. Bleeh. Syns så synd i vesla, ikke rart hun er litt groggy om morran når hun våkner av alt for tett nese hele natta! Håper noen har litt erfaring å dele her. ( unnskyld for manglende avsnitt og litt rotete post, får skylde på mobilen og klokkeslettet)

Må bare beklage sen respons, laderen på laptopen tok kvelden samme kveld jeg postet. Jeg skjønner hva dere mener og slik, men problemet er at han snuser ikke på vei hjem. Han bare legger seg i halsbåndet og "løper i lufta" da han ikke kommer fort nok framover med trekkingen sin. Trekkingen vil jo være like manisk selv om han har sele på? Sele har i hvert fall blitt kjøpt inn nå. Vi har forresten fått fremgang siden min frustrerte posting. Ikke mye, men nok til at jeg har fått opp motivasjonen ang treningen.

Har prøvd å lese litt på andre tråder om samme tema, men blir liksom ikke noe klokere av den grunn. Valpen her går så pent i bånd når vi går tur, kan finne på å trekke litt til sidene hvis det er noe spennende der, men går i fint og rolig tempo. Når vi snur derimot eller er på enden av runden og han skjønner at neste stopp er hjem så trekker han som en villmann. Det er absolutt ingen kontakt å få overhodet. Jeg har prøvd å stoppe og stå stille til han selv slakker båndet for å så gå videre, men da er det rett på trekking igjen. Jeg har prøvd å endre retning og det fungerer, men hjem må vi en eller annen gang til slutt og da trekker han som besatt igjen. Jeg har også prøvd å få fokus på meg med alt i fra "vanlige" godbiter til rått kjøtt og kattemat, men ingenting er godt nok når vi er på vei hjemover. Til slutt så har det bare endt med at jeg bærer dyret hjem fordi jeg ikke på død og liv skal tillate trekking i halsbånd. Nå har han blitt litt for stor til å bli løftet mer en strengt talt nødvendig og trekkingen har vedvart enda vi har prøvd mye. Jeg er bare litt frustrert nå. Nå klarer jeg jo fint å gå vanlig når han trekker, men jeg vet at han kommer til å bli så stor og sterk at det bare er snakk om når jeg går på snørra i grusen her ute fordi hunden trekker villmann. Noen som har noen råd å komme med?

Jeg for min del har hatt veldig gode opplevelser på valpeshow hvis du minuser en dommer som var kauk i hodet. Ingenting var riktig med valpen akkurat den dagen. "for høy bak, går dårlig, for høy hale, for store øyne", så gikk vi til en annen dommer etterpå (rasedommer)og fikk strålende kritikker på hele valpen. De andre dommerne derimot har vært kjempehyggelige, laget "kosebose" valpelyder til valpen når han sto på bordet og tok den tiden det trengte for å se på tenner og gi valpen sin oppmerksomhet for at det hele skulle bli positivt. Jeg er hvertfall strålende fornøyd, men det kan jo hende at jeg bare har vært på "rett plass til rett tid".

Hvis noen er interresert i Trønderkanin så tror jeg skolen min driver å selger unna nå. Vi hadde... en liten elev/lærer missforståelse og det ble en HAUG med unger. Både trøndere og trønder / tysk kjempechecke blandinger. http://www.jonsberg.vgs.no/Skolesider/Joensberg-videregaaende-skole/Om-skolen/Ansatte Ring Gøran Danielsberg så tror jeg han kan hjelpe den som vil ha kanin.

Jeg kom vel i 10 tiden og på vei til ring 9 (som forøvrig IKKE var merket, så jeg suste rundt og spurte masse folk som heller ikke viste) så var jeg cm nær å tråkke på x antall hunder og det gikk i slow motion da mange med "trallebur" osv sleit med å komme seg frem. Jeg syns det har vært trangt når jeg har vært på leto for å stille, men trangt har fått ny betydning for meg nå

Jeg kommer! Lillesøster skal stille den nye tibbevalpen og jeg er med som altmuligmann og fotograf.

Post bilder dere tar på NKK Hamar her! Var ikke snakk om at jeg orket å være der så lenge, snappet bare bilder av et par Basenjier før jeg lurket hjem igjen. At folk ikke får stressanfall der inne! Reminder til meg selv: Lær deg å ta bilder innendørs!

Heisann! Var ikke helt sikker på hvor jeg skulle poste dette, men. Er det noen her som har studert dyrepleier i kolding? Har prøvd å lese meg opp så godt jeg kan på hjemmesiden, men dansken kan av og til være en smule forvirrende. Noen som vil fortelle meg hvordan opplegget går, hva man må gjøre for å komme inn osv? Vurderer dette sterkt da jeg alltid har ville bli dyrepleier og etter de turene jeg har hatt i Danmark sier det meg ikke i mot å ha noen år "over dammen" i tillegg.

Da har det kommet en ny valp i hus. Må si jeg syns jeg kommer med nye valper hele tiden, men må presiserer at tibbeluskene bor hos mor og Rico skal bo hos oss (far). Rico er en Flatcoated Retriever og Schæfer blanding. Til nå har vi egentlig ikke sett så mye til Schæferen i han og alle vi møter på vår vei tror han er en flat valp. Vi hentet han på søndagen som var og det er først nå jeg innser at mamma ikke har hatt valp, men to små engler. Har ikke fått tatt så mye bilder enda og de fleste er med mobil da kamera er et tyggeobjekt og krapylet ikke klarer å sitte stille mer en et brøkdelssekund. 4 uker gammel Morgenstund på gulvet, et sjeldent øyeblikk hvor han er våken og ikke over alle hauger. Gleder meg masse til å bli ordentlig kjent med krabaten og se hvordan han utvikler seg og om han kommer til å få noen schæfer trekk når han blir eldre.

Aron/Aro!

Sitter og lurer litt på størrelse på bur til hund. Vi henter en schafer/flat blanding på søndag og trenger et bur til bil og evt som "hvileplass" i hjemmet. Problemet er at jeg har ingen anelse på hvor stort bur vi trenger. Sitter og ser på de på rundt 90 cm + på langsiden, men jeg syns det ser så smått ut når jeg måler opp på gulvet for å få en følelse av størrelsen. Noen som har schafer/flat (eller hunder i ca samme størrelse) og kan si noe om ca størrelse jeg vil trenge på buret for å slippe å bytte ut pga buret blir for lite?