Jeg skulle la den lille hunden klare seg selv og aldri kle på den "bare fordi".
Nå pakker jeg henne inn hvis jeg er i det miste tvil om at hun kanskje fryser og bærer henne alltid over hindringer som stikkete busker, greiner, barnåler og søle hvis hun spør. Har blitt enda verre etter hun startet å se veldig dårlig. "Å nei, et blad i pelsen? Stakkars, jeg skjønner hvorfor du ikke klarer å gå. Vent så skal mamma hjelpe deg"
Men det er helt ****** med våt, sur og kald nakenhund når samvittigheten gnager. Alltid beredet på værskifte!