Mine hunder er typisk søsken. Ponni er storesøsteren som har bodd litt for lenge hjemme og har dermed ganske kort lunte. Hun kan kjefte og smelle, men legger aldri noen tyngde bak det. Luna er den irriterende og innpåslitne lillesøsteren som gjerne vil ligge inntil, ha lekene/maten til ponni og aksepterer alt hun gjør. Spiser Luna noe og Ponni stjeler det rett foran nesa henne kommer hun til meg for å gråte litt.
Ponni leker aldri med noen (har aldri gjort det), men de har et godt forhold synes jeg. De er mer avhengig av hverandre enn de liker å tro. De må tisse samme sted (helst samtidig!), gå ved hverandre selv om den ene går i flexi og hermer på mange områder. Men Ponni hater Luna altså, helt sant!