Jeg tror nok grensa mi er under snittet lav. Det er dyr og det skal ikke være nødvendig for dem å leve med smerter.
Jeg tok den forrige hunden sikkert tre mnd før jeg måtte, men det var det beste tidspunktet for henne. Midt i sommerferien. Da slapp hun å være mer alene hjemme (sleit mer og mer med det), hun trengte ikke å fryse (hadde ikke pels) og hun fikk noen fine uker med minimalt med stress før hun sovnet inn. Hun ble bare mer og mer miljø- og lydberørt pga katarakt. Når du tenker tanken om avliving flere ganger er det som regel det rette. Jeg kunne ha operert og forsikringen dekket det, men jeg synes ikke det var forsvarlig pga det mentale samt opptrening i etterkant.