spot

Er det mulig ??? Nei, jeg vet selvsagt ikke nøyaktig hva som bør gjøres. I hvert fall ikke bare ved å lese på et fotum. Og det vet heller ingen andre. Men sjansen for å vite hva som bør gjøres er selvsagt langt større om man opplever hunden i virkeligheten. Om jeg eller andre vil kunne få gode resultater med din hund vet jeg ikke. Det er mange faktorer som spille rinn. Særlig når hunden har vokst seg til. Men jeg har lykkes i mange tilfeller når det gjelder å hjelpe folk med bl.a. innkalling.

Enig, men hva er et konstruktivt forslag? Jeg har foreslått korrigering, og har begunnet det. Men det er ingen på et forum som kan vite nøyaktig og helt konkret hva som er riktig for nettopp denne hunden. Det er mulig at noen gjerne vil tro at det kan gjøres, men ikke uten å ha sett hunden. Det er en umulighet. Jeg har imidlertid gitt to eksempler på egne hunder i lignende situasjoner hvor jeg gikk inn med korrigering, og nådde målet med det. Men jeg kan likevel ikke vite om det vil fungere for ts`s hund. (På samme måte kan heller ingen vite hva som fungerer som belønning for hunder uten å kjenne hunden).

Da jeg bodde i Oslo møtte jeg sjelden på utagerende hunder. Hver dag slapp jeg hundene løse i diverse parker, eller i skogsområdene i utkanten. Nå har jeg i mange år bodd på bygda. Hver sommer kommer det mange tilreisende med hunder. Jeg møter mange forskjellige hunder i et attraktivt turområdet som er den nordre inngangen til Nordmarka. Der pleier jeg å løpe 3 - 4 ganger i uka med tre av mine hunder i bånd. De siste årene har jeg møtt flere og flere utagerende hunder i bånd. Jeg ser panikken tar eierene når jeg kommer løpende, og de tjorer opp bikkjene, stiller seg i mellom sin hund og mine, setter sykkelen fremfor sin hund osv., osv. Samtidig iverksetter de ulike tiltak med godbiter osv. Mine hunder gir ikke lyd fra seg, eller på noen annen måte viser at de ikke liker andre hunder. De bare løper rett forbi. Det har blitt mer og mer av disse utagerende hundene de siste årene. Og dette skyldes, og er et resultat av hva?

De Det kan du vel strengt tatt ikke vite noe om. Men, joda, jeg har vært bort i en hel mengde med hunder i løpet av et langt liv med hund, også selvstendige individer. Når en hund melder seg ut pga korrigering har man bommet med korrigeringen. Som tidligere skrevet så må korrigeringen ha en "intensitet" som gjør at hunden tar lærdom av det, men ikke så sterk at hunden blir f eks redd, går i forsvar e.l. Man må fremdeles ha kontakt med hunden. Alle hunder kan korrigeres, alle hunder lærer av straff. Akkurat som alle hunder lærer av belønning. Alle hunder er underlagt de samme læringslovene. Men man må finne ut av hva som fungerer for akkurat den hunden - enten man snakker om straff eller belønning. I forhold til den ene av mine nåværende raser så må man gå frem med en "nensom" hånd i dressuren, det kan være nok med et kremt, et nei etc., mens i forhold til den andre nåværende rasen må man være tydeligere.

Som sagt; jeg har selv "primitive" hunder og opplever ikke dette slik så fremt man gir et alternativ, og følger umiddelbart opp med en pf.

Selvsagt. Jeg har også skrevet her flere ganger at man må tilrette for hver enkelt hund. Dette fordi det er så store forskjeller. Jeg vet det godt da det så langt tilsammen har vært 13 raser i huset +++. Men slik jeg leste det så er det noe annet enn at hunden "gir beng i eier." Mulig jeg mistolket uttrykket.

Nei, det er riktig. Det er jo store raseforskjeller når det gjelder det å komme "under huden" på hundene. Nå kjenner ikke jeg noe særlig til myndene, men jeg kjenner en person som har tre stykker. Og hun har da et utmerket forhold til disse dyrene. Men hun holder dem kanskje på litt utradisjonelt vis i forhold til mange andre myndeeiere. Hundene er med overalt. løper mye løse i skog og mark, dresseres osv. Dette i motsetning til mange av myndeeierene som holder hundene for utstillinger med de konsekvenser det setter. En god venn av meg som er en meget kjent hundemann, satte seg som mål at han skulle motbevise at myndene ikke lot seg dressere. Og lyktes godt med det. Jeg har selv hunder som kan virke uinteresserte i oss slik sett. Dette sett i forhold til andre raser. Men dette handler også om miljøet - ikke bare rasesæregenheter. Dette er hunder som bor ute, og slik sett har mye mindre kontakt med mennesker enn andre hundetyper. Da blir det for så vidt større distanse. Men dette er jo ikke problemer. Dette handler mer om raseegenskaper. Men når jeg leser at hunden gir "beng" i hundeeier oppfatter jeg det som noe helt annet enn at myndene er mer "fjerne" fra oss.

Er du så lite realistisk at du ikke ser at eiers atferd, håndtering av hunden, aktivitetsnivå, tilknytning til hunden, tid med hunden osv., osv. påvirker hundens atferd? Det er ofte slik at ulike problemer løses på en god måte når eiers atferd endres. Når det oppstår et eller annet problem så er det ofte formålstjenelig å ikke bare se på det ene konkrete problemet , men også se på helheten i hundeholdet.

For mange år siden hadde jeg en hund som gjorde mye av det samme som det du beskriver. Han hoppet opp for å bite i skuldrene. For såvidt intet stort problem for meg, men andre folk ble jo redd hunden. Jeg skyfltet hunden unna. Vi dro på tur på Finnmarksvidda. Hunden var stor og kraftig. Drøyt 10 mnd, og ca. 35 kg. Etter pauser kunne han finne på å løpe litt bort, stoppe opp, se på meg, for så å komme i "angrep". Han hoppet som sagt opp og beit etter skuldrene. Dette utartet seg, og jeg skjønte at dette måtte det bli en slutt på. Ikke minst pga andre folk. Man skal lete lenge etter noe å binde i på flate fjellet. Det endte med at jeg møtte han i angrepet, og på sett og vis "slo" han ned med overarm / albue. Han prøvde seg igjen, samme opplegg. Han ble "slått" ned, og siden skjedde det aldri igjen. Men jeg vil selvsagt være ytterst varsom med å anbefale det uten å kjenne hund og eier. Men det ser jo ikke ut til at andre tiltak heller fungerer ? I fjor sommer hadde jeg to nye valper. Den ene var slik at den hoppet og nappet hver gang jeg tok den ut av hundegården. Selvsagt intet ondsinnet, men yr av glede. Uansett med en stor og kraftig hund kan man ikke ha det slik. Jeg tenkte nok en gang at det var en gylden anledning til å prøve ut "positive" metoder med ignorering, snu ryggen til m.m. Ingen bedring i løpet av en måned. Ny strategi. Hunden ut av gården, hoppet opp, et kraftig NEI !, et kjapt grep i hundens halsskinn, og deretter ned på bakken. 5 - 6 gjentagelser så var det i orden. Dette fordrer selvsagt at relasjonen hund - eier er på plass på forhånd slik at hunden bl.a. vet hva nei betyr. Men jeg kan jo ikke vite om det fungerer på hunder jeg ikke har møtt, og sett i situasjonen.

.

.

Legg merke til starten av innlegget hvor jeg skrev: "-----og erfaring med mange ulike typer hunder." Når det gjelder det å gi beng som du kaller det: Det handler om å tilrettelegge læringsmiljøet for hver enkelt hund slik at man ikke havner i den situasjonen, og hvis det skjer så handler det om å gjøre noen endringer. Jeg skrev også: --- "så fremt man går frem riktig." Jeg mener altså at en korrekt plassert korrigering i tid, og styrke avpasset hunden, etterfulgt av et alternativ til den uønskede atferden, og som straks belønnes når ønsket atferd skjer, er en bedre, og lettere måte for hunden å forstå hva vi ønsker, enn det er å f eks binde fast hunden i et tre e.l. Jeg mener basert på mange års erfaring, at det gir raskere og bedre effekt å handle i øyeblikket enn det er å går bort til en stolpe e.l. Da er man ofte allerede i en litt annen situasjon.

Nå kjenner jo ikke du til min hundebakgrunn, og erfaring med mange ulike typer hunder. Og dermed forståelse for nettopp også "sære" hunderaser. Det er helt riktig at ikke alle raser tar ulike korrigeringer på samme måte. Det er stor forskjell på individer, og veldig stor forskjell på raser. Jeg vet det fordi det har vært et stort antall raser her i huset, og mange individer. Har også hatt mange raser på kurs o.l. Når det gjelder denne type "tulleatferd" som man kan kalle det, og at hunden ikke er mer enn 5 mnd gammel, er min erfaring at det ganske enkelt lar seg ordne med korrigering, og et alternativ til den uønskede atferden. Men mindre man klarer å hindre det i forkant. Noe jeg har lykkes godt med. Forøvrig ser det ut til at enkelte her ikke forstår at man på en utmerket måte kan kombinere det å korrigere, med positv forsterkning og godhet overfor hunden. Det ene utelukker ikke det andre. Man må ha flere strenger å spille på. Joda, jeg kjenner godt til "urhundrasene", og hvordan de responderer på ulike stimuli. Jeg har for tiden 13 stk. av en "urhundrase" selv. De lar seg korrigere, og samtidig "gidder" de faktisk å yte videre - så fremt man går frem riktig. (De responderer også godt på belønning - så fremt man finner frem til en belønning som er attraktiv nok.)

Alle hunder kan korrigeres.

Det er selvsagt umulig for meg å vite hva du evt gjør feil, eller riktig da jeg ikke kjenner deg og din hund. Men hvis du har en hund som gir beng i hva du mener så har du jo en vei å gå. Da må du ta en seriøs kikk i speilet, og se på helheten i hundeholdet ditt. Forøvrig har jeg skrevet et generelt innlegg om bruk av korrigering i denne tråden på s. 2.

Og type korrigering..

Nettopp ! Som sagt; det er helt avhengig av hunden, og situasjonen. Det finnes jo en hel rekke måter å korrigere på. Men hva som fungerer på akkurat denne hunden kan man jo ikke si uten å kjenne til hunden. Like lite som man kan vite hva som fungerer som belønning for akkurat denne hunden. Det må jo hundeeier selv finne ut av. Men generelt om korrigering kan man si at den må ha en "intensitet" som gjør at det gir læring. Korrigeringen må atså ha en styrke som fører til endring, men heller ikke så sterk at hunden går i forsvar eller blir redd. Man må fortsatt ha kontakt med hunden slik at man umiddelbart kan gi hunden en positiv forsterkning når ønsket atferd inntrer. Jeg har selv opplevd det som ts beskriver om hunden som stopper opp, stirrer for så å komme i "angrep". Jeg er helt uenig at man da bare skal stå helt stille å ignorere. Med mindre at ignoreringen virkelig fungerer, dvs. at hunden lærer av det. Noe som synes å ikke være tilfelle her? Det er nettopp da jeg ville gått inn med en korrigering - der og da, i øyeblikket. En korrigering som fungerer for nettopp denne hunden. Og hva det skulle være kan ingen på et forum si noe eksakt om. Det jeg har gjort i forhold til en hund, er å bruke kraftig stemme, samt å ta fysisk tak i hunden, og holden den fast. Dette fordrer imidlertid at hunden responderer på bruken av ordet NEI !. Gjør den ikke det må hundeeier se på helheten i hundeholdet, og ikke bare denne ene konkrete situasjonen. (For andre hunder i lignende situasjoner har jeg brukt andre metoder og evt. verktøy)

Er det ikke konstruktivt å anbefale ts å korrigere hunden i øyeblikket hvis man ikke klarer å hindre hunden på forhånd i å utføre den uønskede atferden? Men hvordan, hvilke styrke osv. det kan man ikke si på et forum. Det kommer helt an på situasjonen, hunden, og hundeeier. Grunnen til at jeg anbefalert dette er fordi jeg vet av erfaring at det fungerer. Og det må vel være tillatt å si? Det må vel også være tillatt å mene det at å binde fast en hund i en stolpe ikke er en god nok måte å håndtere dette på? Ja, jeg vet at dette er helt normal atferd på en 5 mnd gammel valp. Og det er i denne alderen hunden er lett å påvirke i ønsket retning. Senere er det ofte værre.

Jeg må se hunden i situasjonen før jeg kan svare konkret på det. Og ikke minst hvordan eier samhandler med hunden sin. Men slike tilfeller bunner som regel alltid i eiers atferd, og ikke at det er noe "feil" med hunden. En tydeligere tilbakemelding fra eier løser som regel slike "problemer" greit. Nei, det betyr ikke at "se på meg hvor flink jeg er" som det påstås her. Det betyr imidlertid at jeg er uenig med de som vil binde fast hunden i en stolpe. Jeg erfarer at det er mer hensiktsmessig å korrigere hunden akkurat i øyeblikket. Det beste er selvsagt være såpass på forskudd at hunden hindres i å komme i dette moduset, men det kan likevel skje. Og etter mitt syn gir det bedre effekt, og raskere læring å korrigere der og da. (Forøvrig har jeg hatt til sammen 13 forskjellige hunderaser, og har også en god del erfaring med å trene andre hunder enn mine egne. Så dette handler ikke bare om førermyke settere, som det skrives her.)

Jeg har til gode å være avhengig av en lyktestolpe for å dressere en hund. Slik tulleatferd korrigerer jeg straks. Der og da i øyeblikket slik at hunden forstår at dette er ikke lov. Enkelt og greit. Vanskeligere er det ikke.

Ja, du har helt rett. Politiet i både Sverige og Norge bruker helmantel. Hadde hundene blitt truffet av jaktammunisjon så hadde de blitt stoppet mye raskere. Ja, det er vanskelig å skyte hunder i bevegelse. Selv om man er en god skytter. Det kan virke som om 20 skudd, hvis det stemmer, er mange skudd. Men til dere som er kritiske til politiet her så kan jeg bare si at dere aner ikke hva dere uttaler dere om.

Jeg har hatt mange hunder, oig mange raser i årenes løp. Deriblant også en BC. Som de fleste BCèr var hun svært interessert i biler. Dette ble straks korrigert med kraftig stemmebruk, og ved hjelp av båndet. (Jeg nappet ikke hue av bikkja). Dette ble gjort da hunden var valp. Siden ble det aldri noe problem. Hadde også en Dverg Schnauzer som var hysterisk redd biler. Han hylte, og kastet seg ut i grøfta ved synet av en bil. Han ble avledet ved hjelp av tennisball. Ingen korrigering var inne i bildet, og vi kom i mål etter en måneds tid. Etter det kunne vi ferdes over alt, og han brydde seg ikke om bilder. Man må velge metode ut i fra hvert enkelt tilfelle, og individ.

Når det gjelder strømming i mot sau så er det slik at for de fleste hunder holder det med et støt eller to. Etter 14 dager skal hunden testes igjen, og da er det de færreste som blir strømmet. Mange tester hunden på nytt året etter. Det store flertallet trenger ikke å strømmes igjen. Man må skille mellom å restestes og restrømmes. Hovedgrunnen til at mange retester hunden enten årlig, eller andre hvert år, er fordi mange jaktkortselgere krever sauebevis som ikke er eldre enn et år eller to. Og det er jo først og fremst jakthunder som strømmes i mot sau. Dette er imdilertid som i all annen hundedressur, avhengig av at den som trykker på knappen gjør det riktig. Timingen må stemme. Ser at en del ikke har is nok i magen til å vente på riktig tidspunkt, og strømmer for tidlig. Her hvor jeg bor er det masse sau. Det er umulig å ferdes noe sted uten at vi påtreffer sau. Jeg løper mye med hundene mine, og slik sett jager mine jakthunder sau sammen med meg flere ganger i uka ettersom vi ofte får sau foran oss på skogsbilveiene. Og sauenb kan jo gjerne løpe mange hundre meter på veien før de vinkler uty i skogen. Men de jager likevel ikke sau når de er ute i terrenget alene. Det har jeg kontrollert mange ganger. Når de merker at det er sau i nærheten legger de om kursen, og tar en sving utenom. Ingen av mine hunder, utenom en tispe, har fått strøm mer enn to ganger. De aller fleste kun en gang.

Akkurat...

Som sagt; alle mulig andre tiltak var forsøkt. Sitronsprut stoppet den i å bjeffe. Det er fakta, og da mener jeg at tiltaket var veldig bra. Både for hund og eier. Hva er årsaken til bjeffingen var kan man jo analysere seg i hjel på uten å antakelig finne noe sikkert. Det er ikke alltid at det er mulig å helt fjerne grunnen til ulike typer uønsket atferd. F eks om en hund er usikker, og av den grunn f eks utagerer mot andre hunder. Jeg mener likevel at det er riktig å stoppe den uønskede atferden - å utagere - selv om man ikke lykkes i å gjøre hunden helt trygg. For å uttrykke meg slik; "ja, kamerat, jeg vet at du er usikker, men dette er faktisk ikke lov". Selv om vi ikke lykkes i å gjøre hunden trygg på andre hunder må vi på et eller annet vis fortelle hunden at dette er forbudt. For hva er alternativet? La den fortsette med den uønskede atferden? Eller skal man iverksette effektive tiltak som hindrer den i å fortsette ?