Tinkie

Ikke hvis du liker å spille dataspill

Nope Nærmeste er denne her, men de andre jeg gav deg link til er bedre egnet til photoshop. https://www.komplett.no/acer-aspire-e5-721-173-hd/816274#!tab:extra

Her er to som er uten touch, innenfor budsjettet, og som jeg ville tro dekker det du trenger. https://www.komplett.no/acer-aspire-v5-561-156-hd-matt/823711#!tab:extra https://www.komplett.no/lenovo-g50-70-156-hd/825081#!tab:extra

Man venner seg veldig fort til touch, og før du vet ordet av det, sitter du og dytter på alle skjermer med fingrene. Jeg er veldig glad i touch-skjermer. Men når det er sagt, så vil jeg si at du ikke behøver det til den bruken du skisserer. Når du har et begrenset budsjett, så ville jeg heller sett etter pcer uten touch - sånn at mer av budsjettet kan gå til annen hardware.

Åh! Da skjønte jeg hva du mente.

Bichon frisé, om jeg ikke husker helt feil!

Hvilken tråd?

Dette her er fremdeles mitt definitive favorittbilde av bølla altså.

Herregud så flott Lasse er. Krysser fingrene for at oppturen fortsetter!

Endelig kommer det Thorvald-bebiser. Herregud, så skjønn han er.

Næmmen, så rar og kjempeskjønn! Jeg synes @Kiyomi sin Yari er usedvanlig flott.

Jeg var på Canis valpekurs med Elìn som instruktør - beste kurset jeg har vært på.

For meg går det på å ikke ilegge hunden menneskelige egenskaper som å bli trist fordi den ikke får mat fra bordet eller ligge oppi senga. Stemoren til ei venninne av meg har leggetid på katten sin - klokka 10 bærer hun den opp på sitt eget soverom med kasse og mat og vann, og så får den stå opp igjen neste morgen. Det er det motsatte av å behandle et dyr som et dyr.

Bare hyggelig. hællandussen.

@Poter Fant denne i dag! http://www.iflscience.com/brain/brain-scans-reveal-truth-puppy-love Kort oppsummert så aktiveres samme senter i hjernen til hunder når de lukter eierne sine, som det som aktiveres i mennesker når vi er forelsket.

Jeg har ikke vært på forumet på lenge, så med en gang jeg så i AN-tråden at du skrev om tre valper, så kastet jeg meg inn i kull-delen av forumet, og o lykke! Her var det bebisser! Jeg er SÅ glad på dine vegne, gratulerer så uendelig masse! Og herregud, de er jo så skjønne at de er til å dø for!

Håper forøvrig på å få tatt et liknende bilde denne gangen! (Her: Kuro'n min og Zocho fra forrige kull )

Med leilighet, plan for livet og Frognerparken som hage så hadde kanskje valp funket denne gangen Nei, fy, Tinkie

Han var vel to og et halvt omtrent da han roet seg

Kuro bråkte mer når jeg la igjen en kong eller noe sånt til ham, for da ble det sånn "Å HERREGUD NÅ GÅR DU PÅ EKTE". Jeg gjorde ingenting annerledes på hvordan jeg trente med eller uten tyggesaker, men likevel ble han mye mer stressa når jeg gjorde nummer ut av det ved å gi ham noe nam. Her gikk det mye over med alder. Han tåler fremdeles ikke å bli etterlatt nye steder, men han lærte raskt å være alene hjemme i ny leilighet, mens han for halvannet år siden hylte 8 timer i strekk mens jeg var på jobb og måtte få en katt som selskap for å holde ut.

Jeg gikk ned 6 kilo etter at vi fikk valp Jeg hadde angst, hver gang valpen bevegde på seg fikk jeg et sug i magen, han bråkte, han tygde på veggen, og jeg hadde gjort verdens største feil og hadde helt panikkangst. Etter at eksen min satte seg ned med meg og sa at hvis jeg leverte tilbake valpen ville han aldri kunne stole på at jeg kunne stå for det jeg bestemte meg for igjen ( ), bestemte jeg meg for å beholde ham, og etter ikke så mange månedene oppdaget jeg plutselig at det hadde vært katastrofe, ikke en lettelse, om noen hadde stjålet ham mens jeg var på skolen

Eksen og jeg eide Kuro sammen i teorien. Han betalte 2/3, jeg betalte 1/3 av kjøpesummen, fordi han hadde fulltidsjobb og jeg var student. Han omtalte dette i ettertid som at han hadde "kjøpt hund til dama", og jeg hadde absolutt alle utgifter, blant annet tannoperasjonsregningen. Der fikk vi jo tilbake kjøpesummen, og da var det et øyeblikk hvor eksen vurderte å kreve tilbake sin andel, for han anså det som at vi hadde fått tilbake kjøpesummen, ikke som at vi hadde fått et bidrag til operasjonsregningen. Og til slutt måtte jeg kjøpe ut bølla for den delen av kjøpesummen som han la inn. Tapsprosjekt på HØYT nivå. Katten trodde jeg var vår. Den ville han ikke ha noe med å gjøre da jeg dro. Han var jammen en sjarmerende fyr, altså. I et nytt hundehold i dette forholdet vil nok hunden være mest min fordi jeg har mest lyst på hund. Hvis vi skal ha katt, derimot... Det var verre. Vi får se.

Lille beibien! Ååå Endelig, da! Gratulerer så masse

IT'S SO FLUFFY I'M GONNA DIE

Angående navn! Lillesøsteren min trodde en periode SELV at hun het Oda Kommoda, fordi det var et Barnetimen for de minste-hørespill om Frode Kommode med dansebein og eventyr i hodet som broren min og jeg hørte på. I tidlig barneskolealder insisterte hun fremdeles på at hun HET Oda Kommoda, og med en lunte på lengde med og like lettantennelig som en fyrstikk, var det like greit å ikke si henne imot