Tinkie

Noe så søtt som klønete, kjempestore valper altså!

Jeg har et par folk på Facebook som irriterer meg. En slettet jeg da han 22. Juli, før vi visste hva som hadde skjedd, sa at dette var et muslimsk terrorangrep - og så fulgte opp med at vi nordmenn kunne takke oss selv fordi vi så lenge hadde provosert Islam. Sukk. Ellers irriterer jeg meg også over de som skriver navnet til kjæresten sin på slutten av HVER status, og de som ikke har forandret seg en dritt siden ungdomsskolen. Har en "venninne" som legger ut samme type bilder nå som hun gjorde da Facebook var ny, og stadig får kommentarer fra guttevenner om "å heisann du!" og sånn. Haha. Da tenker jeg med meg selv at jeg kanskje bare burde slette dem, så jeg slipper å irriterre meg over at de fortsatt er 14.

Velkommen!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert her! Jeg har tatt fryktelig lite bilder i det siste, så det blir nok ikke noen lang foto-oppdatering nå, gitt, men jeg kan i hvert fall fortelle hvordan det går. Vi har nemlig plutselig fått oss en romkamerat. Venninnen min har slått opp med samboeren sin, og i mangel på en bedre løsning, flyttet hun inn på rommet mitt sammen med meg. Hun hadde med seg den japanske spisshunden som er avbildet oppi her. Så da var vi plutselig to. I det siste har jeg jobbet hver morgen, og dratt omtrent 20 minutter før venninnen min, så det er hun som har dratt ut av huset sist. Balder sitter i bur når han er alene hjemme, så han settes inn i bur på soverommet, og så lukker vi døra imellom. Så har Kuro fått en pølse som ligger foran døra, sånn at han må forbi den for å komme seg til der han pleier å sitte når han begynner å bjeffe - så da glemmer han hvorfor han var så fortvilet! Så NÅ er problemene her med det over, så lenge jeg klarer å distrahere ham sånn noenlunde når jeg går, så er han helt stille til vi kommer hjem igjen. Hurra! Jeg har vent meg så til tennene hans nå at jeg synes hunder med normale hjørnetenner ser rare ut. I det siste har jeg vært litt på farta, så ved to anledninger har et vennepar av meg passet Kuro. De har en datter på 3. Jeg var selvfølgelig litt skeptisk, men dette var virkelig den ENESTE løsningen jeg så, så det måtte bare gå. Jeg forklarte dem til det langtekkelige om hva som var viktig med hund og barn - ALDRI måtte hun borti matskålen hans, ALDRI i samme rom alene, ALDRI måtte hun forstyrre ham når han sov, ALDRI måtte han få komme borti maten hennes, og så videre, og så videre. De fikk med det korteste kobbelet som skulle ligge i bakken og slepe når han var inne, sånn at de lett skulle få tak i ham hvis det var nødvendig. Jeg var der en stund den første gangen barn og valp møtte hverandre - og Kuro virket nesten uinteressert i henne! "Dette går jo kjempefint, de kommer ikke til å interagere i det hele tatt," sier pappan. Jeg himler litt med øynene og tenker at han skal bare vente til Kuro er blitt varm i trøya. De fikk mange krise-telefonnumre, som de kunne ringe hvis noe skulle skje. Og så, litt nervøs, dro jeg. Nå ser det sikkert ut som om jeg trodde dette kom til å gå skikkelig galt. Det gjorde jeg ikke, altså. Kuro har ofte hatt å gjøre med et tvillingpar som er ett år eldre enn denne jenta, og det har gått helt flott. Men jeg var jo litt nervøs likevel. Den første tekstmeldingen jeg fikk, lyder som følger: "Du trenger i alle fall ikke bekymre deg, dette her går over all forventning. Når Kuro legger seg ned så roer *datter* seg og hysjer veldig på oss. Han er til gjengjeld superforsiktig med henne, og om vi prøver å kjefte på henne kommer han bort og bare stiller seg imellom." Og da skjønte jeg at dette kom til å gå helt bra. Datter hadde også prøvd å dele nugattiskiven sin med ham til frokost, men den hadde Kuro NULL interesse for - dette var jo HENNES mat, så den skulle han HVERTFALL ikke ta! Allerede etter første dag, måtte de ta av "slipset" på ham, fordi Datter hadde skjønt at man går tur med hunder i bånd. Så hun tok tak i enden og spaserte rundt i stua. Kuro fulgte rolig etter, mest sannsynlig fordi han skjønte at minste motstands vei var å tilfredsstille henne der og da, og så kunne han legge seg igjen etterpå. Flexilina kom også til nytte, for da kunne jo både hun og far gå tur med hunden på en gang! Han med kobbel, og hun med flexi-en. Så, alt i alt, plutselig var ikke Kuro noe bekymringsmoment i forhold til å kanskje få barn senere. Ellers trener vi ikke så mye. Han er treig å få i gang, og jeg har lite motivasjon til å trene med en umotivert hund. Men jeg fortsetter med å vedlikeholde det han allerede kan. Båndtrening, derimot, DER har vi fått en liten oppsving! Jeg har kjøpt et 2 m langt bånd, istedenfor det korte på rundt én meter vi hadde frem til nå, så plutselig går det an å gi ham LITT mer frihet selv om han ikke skal trekke. I tillegg er jeg konsekvent på at sele = fri, og halsbånd = ikke trekk. Så da stopper jeg opp når han trekker, og hvis jeg har med godbiter, belønner med klikk og godbit når han ikke trekker. Stort sett går vi jo med sele, men innimellom nå går det faktisk helt fint å ta for eksempel byturer med halsbånd. Hurra! Han har heldigvis vokst ganske bra inn i nesa si nå. Var en periode der han virkelig så teit ut...

Å guri min, så nydelige da. Var hos oppdretter her for litt siden og fikk erfare akkurat hvor nydelige 7 uker gamle shibavalper er. Fikk til og med suss inni nesa, liksom. Åh!

Omigosh, nå gleder jeg meg til bilder altså! Shibavalper er nødt til å være det fineste i verden.

Å kjære du, han var jo bare helt nydelig! Ennå skjønnere nå enn på alle de andre bildene du har lagt ut!

BT står for Bergens Tidende. Hordalands hovedavis.

Blååå!

Mardina: 6. Klinger litt merkelig, synes jeg, og jeg liker at det er litt merkelig. Men så er det litt rart også.

Han var vel sånn 12-13 uker, tror jeg, da vi skjønte at han ikke EGENTLIG måtte tisse, men bare benyttet anledningen. Jeg merket at Kuro holdt seg i det lengste fordi han skjønte at han ikke skulle tisse inne, og derfor virkelig ikke hadde lyst til det. Så derfor tok vi ham ut så lenge vi ellers risikerte en dam.

Da vi skjønte at Kuro fint klarte å holde seg i over 8 timer, gikk det opp for oss at det nattlige dobesøket var blitt en vane, ikke noe han trengte. Så da gjorde vi som Malamuten foreslår, vi tok en god luftetur rett før vi la oss, og overså ham fullstendig når han begynte å romstere om natten. Etter en ukes tid, uten uhell, skjønte han at vi hadde sluttet å gå ut om natten. Men så lenge problemet er at han faktisk ikke KAN holde seg så lenge, synes jeg det er litt dårlig gjort å ikke gi ham muligheten til å tisse ute. Eventuelt kan du "pushe" denne lufteturen gradvis lenger og lenger ut på natten, slik at du tar ham ut kvart over tre, halv fire, fire, osv. Helt til du nærmer deg vanlig stå-opp-tid, og så dropper det helt. Hvis dette kan funke da, i forhold til hvor lenge han kan holde seg.

For meg så ser det ut som om dette hadde kommet helt an på den brune hunden, faktisk. Jeg er enig i at den kanskje løftet nesa litt for høyt like før glefset - men da trakk jo mutten seg litt, og la ørene såvidt bakover. Så i mine øyne hadde dette møtet artet seg svært annerledes uten bånd - de hadde kanskje ikke kommet bort til hverandre i utgangspunktet. Men som andre har nevnt tidligere - man kan jo ikke VITE det.

Haha! Morsomt.

Hvis noen hunder kan gå løse, og noen ikke kan, så er jo det en ålreit måte å dele det opp på. Vi kan både lørdag og søndag.

Ja, i helgen har jeg også fri! Jeg har en venninne med en japansk spisshund-hann som har flyttet inn her. Veldig snill, finnes ikke aggressiv. Han har aldri gått spor før, men passer det om hun blir med på turen etterpå?

Dette høres dødsgøy ut! Hvor lange spor tror du er lurt? Jeg er veldig usikker på om Kuro vil skjønne at han skal følge sporet...

Høhø, frem til nå har jeg brukt fleksibånd når vi går godbitspor Kanskje ikke helt optimalt, men jeg har ikke langline, og det funker, så da så.

ÅH, det vil jeg kjempegjerne være med på, Hermes! Vi har bare gått godbitspor, men det er jo kjempemorsomt. Og turområdet høres helt perfekt ut! Kuro jakter i utgangspunktet basert på syn, og så kommer stort sett lukt i andre rekke, så at det LUKTER spennende går helt fint for oss. Han stikker ikke til skogs bare fordi det lukter spennende.

Ja, greia var vel det at på bussen kan hun plassere Echo slik at han ikke ser folk som går forbi, men på bybanen blir det vanskeligere. Søndag ettermiddag passer fint - men jeg er ferdig på jobb 16:00, og da må jeg hjemom og hente Kuro, så jeg kan neppe stille før etter 17:00. Og for ordens skyld: Jeg har ikke sett innhegningen på Sletten med egne øyne. Men venninnen min sa at hun har sett folk bruke den.

Kuro kaller de fleste bare for Kuro, men jeg har lagt til meg et par kallenavn etter hvert: Bolla Trollet Beibi Ferocious (mest når han ligger på ryggen med munnen åpen og ser gal ut) Lille galingen Hund

Ja, det er vanskelig å sitte skjermet på bybanen, men 3-erbussen går også forbi Sletten senter. Kuro synes det er helt ålreit med bybane, selv om han ikke får hilse på alle menneskene - han har tydeligvis skjønt greia nå med at når vi reiser, så er ikke ALLE menneskene potensielt nye bestevenner.

Ser ut på filmen som om det begynner å bli litt slitsomt å være mamma der, gitt! Jeg er så misunnelig! Herregud, så skjønne!

Såvidt jeg forsto på min venninne som bor på Sletten, har i alle fall det området åpnet.