Kaja

Voksene hannrotter ER late, ingen tvil om det Hunnrottene er ofte mer aktive og mindre kontaktsøkende.

Hahaha

Kennelnavnet betyr jo Gave!

Den var frytelig treig her, nesten så jeg regna med at jeg ikke kom inn. Forhåpentligvis har folk tolmodighet til å vente for ellers var den veldig veldig ryddig og fin! Eneste jeg har å prike på er små forbokstaver på overskrifter. Jeg liker ikke slikt Og det det står ikke stamtavlenavn på jentene?

hahahaha, det vet jeg ikke. Mente selvsakt hestekjøtt

Rottene mine har heller aldri vært slemme med hverandre. Ikke tidligere mus heller. Men frøkna her har drept to andre mus. Den første trodde jeg hadde dødd av seg selv og så hadde nåværende frøken spist litt av den. Men da det samme skjedde mens jeg så på med nr to (de to var gode venner før dette) så var det ingen tvil. Denne musa får ingen fler venner for å si det sånn

Rio ELSKER hestekjøtt. Hunden som er småspist og villig flytter seg om andre vil ha maten hans sier ifra når det er hestekjøtt i skåla. Aldri sett han sluke mat så fort Desidert en høydare her i hus

Nå er ikke jeg inn i Mopsmiljøet akkurat, men jeg vet det er oppdrettere av andre raser som fortsatt tester for ting rasene ikke har krav om å teste. Skulle jo tro at man ville at rasen sin skulle være friskest mulig?

Jeg har mus nå fordi jeg ikke har plass til rotter. Jeg har bare en igjen da hun har drept alle "vennene" sine, selvom de tidligere jeg har hatt alltid har trivdes i flokk. Denne trives best alene. Hun er er snart 2,5 år og supersosial og tam. Dette er IKKE normalt, hun er helt merkelig. De jeg har hatt tidligere har vært skye men nyskgjerrige, aldri blitt skikkelig tamme og er ganske kjedelige de også. Rotter er helt klart favoritter her i hus Men jeg er desverre allergisk og kan ikke gi de alt det de trenger av plass.

Hva om det hadde vært helsekrav da? Syns du helt seriøst at eksteriør (som på din rase desverre kan være veldig ekstremt) er viktigere enn helse? Ofte går helse og eksteriør sammen, men desverre ikke alltid. Selvom det ikke er helsekrav betyr jo ikke det at man ikke kan sette helse først. Eller missforstår jeg?

Jeg bruker bare potetmel, på Tesh klipper jeg ofte for kort (hun har rare negler, men hun bryr seg ikke om det.) Potetmel stopper det med en gang.

Ingefær virker kvalmestillende!

Jeg kremter eller sier nei når jeg ser at hun er på vei å kave seg opp, hører hun ikke rasler jeg i båndet (rykker ikke til). Ros når hun er rolig å har kontakt med meg. Nå er ikke Kua en hund som må snakkes til hardt for at hun skal høre etter. Med Tesh som er stor, sterk og tullebukk til tider må jeg snakke hardere. Før var jeg 100positiv, men for mine hunder fungerer ikke det i alle situasjoner. Fysisk tar jeg dem ikke. Jeg merker veldig godt på Tesh at hun er mye enklere og gladere (ja helt sant) etter at jeg ble strengere faktisk. Hun var usikker på folk og spesielt barn før, ikke nå lenger. Hvem som får mat først eller går ut døra først bryr jeg meg lite om.

Klarer ikke å editere. Skulle egentlig skrive at rotter er flokkdyr og trives ikke alene, vet ikke helt hvorfor hamsterne ble med der

Nei det er jo opp til hver enkelt. Rottene mine hadde jeg et forhold til, hamsterne bare var der.

Rotter!! De er jo som minihunder. Sosiale, enkle å trene, kosete osv. Jeg syns hamstere er dødskjipe og det er ikke dyr jeg føler jeg får kontakt med. Husk at både hamster og rotter er flokkdyr og ikke trives alene. Hilsen rottejenta med mange tidligere burdyr

. Vel, på begge mine som har vært usikre har det vært det som fungerer absolutt best. De ser på meg som er trygg og tar tak i situasjonen og ikke dikkediller. Når jeg har styra med godbiter og BARE det har det ikke vært antydning til bedring. Dette alene og med folk som skal kunne det. Jeg trener stort sett positivt, bare for å ha sakt det.

Det sier de jo hver sommer.. Ikke redd den heller, fine dyra

Se svaret til LilleZara, er kjøpt på samme stand. Det er håndlaget men aner ikke merke :/ Kan måle det i morgen eventuelt!

Takk! Og helt enig Jeg husker ikke hva hun damen og han mannen som lager de heter, men de er rundt på nesten alle store utstillinger med halsbåndene sine hvertfall sikkert noen andre her som husker hva de heter Rio sitt er laget av samme folka

Ja det er det jeg vil, eventuelt bare tusle forbi uten å bry seg. Men for hennes del tror jeg det er enklere å komme "til a mor"

Åh, Tesh er jo perfekt for engstelige hunder (selvom hun er stor), men jeg jobber jo desverre

Jeg er veldig fornøyd med TAM Dyreklinikk på Liertoppen, spesielt Dyrlege Kristin De har tatt veldig godt vare på Kua i soppisende tider og de svarer utfyllende på mange spm, uten at de får meg til å virke som en idiot av en hønemor

Haha, kongetittel! I ly av tråden til Bellare, som har en hund som sliter litt med det samme som Kua lager jeg en ligdende tråd med en problemstilling litt lenger ut i treningen. Kua har jo alltid vært nærvøs, eller "Normal dverg pinscher" som fler har fortalt meg. Det nekter jeg å være med på og jeg syns hun skal kunne oppføre seg, pinsher eller ei Hun har jo blitt vesentlig mye bedre og overasket stort da hun i går var med på middagsbesøk til noen med tre små barn og Kua lekte og koste seg med barna GO KUA! liksom. MEN, Kua kan jo ikke gå løs der det er folk, for hun løper bort og bjeffer som en gal.. I bånd er jo dette enkelt, der bjeffer hun jo så og si ikke lenger. Men det er vanskelig når det kommer til andre folk. Nå er det båndtvang, problem løst for en liten periode, men drømmen er jo at Kua skal kunne kose seg i skogen sammen med Tesh (som har blitt superflink). Jeg har en lliten plan i hodet mitt, men lurer på om andre har innspill til hva jeg kan gjøre. Kua gjør dette fordi hun er redd, ikke fordi hun er sint. Hun går med munnkurv hele sommerhalvåret av andre årsaker og vil jo ikke ha mulighet til å bite (selvom jeg tviler på at hun noen gang ville gjort dette). Planen er som følger: 1) Begynne allerede nå, med langline så hun aldri får mulighet 2) Lære kua at det er superkult å være hos MEG når vi møter på randoms i skogen. Så motivert hun er på mat så bør jo ikke det være noe problem) 3) Når hun alltid kommer til meg samme pokker MED langline på så er det på tide å prøve uten. Her hadde jeg tenkt å samle sammen noen soniser (knis), som kan komme gående "helt tilfeldig" i skogen uten hund og bare forhåpentligvis passere oss mens Kua står hos meg. 4) Blir jo da det samme, bare med hunder i tillegg. Kua bryr seg ikke om andre hunder så jeg tviler på at det blir et stort problem. Hennes problem er mennesker. Innspill anyone? Eventuelt noen som vil være med å hjelpe til når den tid kommer?

Dette høres mye ut som lille Kua mi, (minus hundebiten, hun bryr seg ikke mye om hunder). Kua er per dags dato (nesten ett år etter at jeg fikk henne) mye bedre, vi kan stort sett passere alt av mennesker uten et knyst, vi kan få besøk og balubaen varer MYE kortere. Hun kan være sammen med barn (som hun tidligere har vært livredd for og har hatt lyst til å bite) og sitte på fanget dems, bli gått tur med av de osv. Det jeg har gjort er litt forskjellig. I starten var Kua akkurat som din, gjemte seg bak bena mine osv som etterhvert eskalerte til å kjefte. Jeg begynte med kindereggmetoden, men kom ikke igjennom med det. Prøvde en periode at alle vi hilste på fikk godbiter, fungerte dårlig dette også. Det siste jeg har gjort (og fortsatt gjør) er å korrigere henne. Hun får ikke LOV å bjeffe selvom hun er redd. Det er uakseptabelt å gneldre, fnyse osv. Hun får lov å være nyskgjerrig, men hun får ikke lov å lage en lyd. Dette gikk overaskende fort. Enkelt og greit så ble hun korrigert når hun prøvde seg, men utrolig viktig å gjøre det FØR hun rekker å gire seg opp, da er det allerede forsent. Det var (og er) veldig viktig at JEG er rolig, likeglad og ikke ser på menneskene vi skal gå forbi, men helt og holdent fokusert på Kua. Det vanker alltid masse godbiter om passeringer er vellykkede. I tillegg til dette over (som i mitt hode kun fjerner mye av symptomene men ikke så mye av årsaken) har vi sosialisert masse med mennesker jeg kjenner, men som Kua ikke kjenner. Får vi besøk så sitter Kua i bur når besøket kommer inn og til de får satt seg, så sitter alle med godbiter som Kua kan sanke inn, men ingen får ta på henne, snakke til henne eller noe. Kua får lov å lukte og bli kjent med folk i sitt tempo. Det samme gjør vi ute, folk får ikke hilse på Kua, men Kua får lukte på folk. Etter et halvår med dette er det mange som kan klappe og hilse på Kua uten at Kua trekker seg unna. Og hun har gått fra å aldri kunne helt like folk til å godta folk etter bare noen minutter med noen godbiter og husker dem til neste gang. Selvsakt har vi også langt igjen, men Kua er en lykkelig hund i kjente omgivelser, og hun er ikke lenger redd for å gå forbi folk osv. Jeg har ikke tenkt tanken på å gi opp fordi hun virker så glad og er en så hærlig hund i mange andre situasjoner. Jeg sitter ikke på fasiten, men jeg syns Kua har blitt en riktig så grei hund med tiden og hun overasket stort da hun på 17 mai kunne være med ut uten å kjefte, og uten å være redd!