Kaja

Kua sine lange klør skjærer meg langt inn i hjerteroten "korteklørentusiast" som jeg er. Grunnen til disse lange klørene er at hun dels, har vært umulig å klippe alene og jeg er ofte alene hjemme, en periode var umulig å klippe selvom vi var to og nå fordi hun har valper i magen og ikke burde legges i narkose (har tidligere suplementert tvangsklipping med narkoseklipping innimellom). I går løsnet det helt! Jeg og kua har trent hver eneste dag på å klippe klør vi, og gikk fra utgangspungt kålorm i opptil 5 timer.. I går fikk jeg klippet alle klørne mens hun lå helt i ro! ENDELIG! Kåla en halvtime først men jeg har aldri før kunnet klippe en Ku i ro. Men hun har jo veldig lange klør, og jeg kan ikke ta mye før det blør og jeg vil IKKE at hun nå skal få vondt. Hvor ofte bør jeg klippet bittelitt for at det sakte men sikkert skal bli korte klør igjen? Hun har ikke farlig lange klør som plager henne altså, så langt har det aldri gått.

Herlig! Mange fine hunder med å

Inne ja I bilen nei

ååååh Calvin Jeg har SÅ lyst på katt, men jeg er allergisk og selvom jeg på besøk har tålt sibirkatt så tar jeg ikke sjangsen på at det går bra en stund men ikke etterhvert

Selvfølgelig skal noen i kommentarene (på avisen) mene at dette er dyremisshandling. Da kan dem ikke vite mye om dyr altså. Stærk dame!

Nå er vi begge veldig klar over at dette ikke er helt permanent, vi vil begge ha småbruk etterhvert! Derfor lages hundehuset slik at det a: kan selges som hundehus med komplett hundegård. b) kan lett gjøres om til isolert bod

Noen hunder sliter med det, men vanlig er det forhåpentligvis ikke. Jeg ville heller tatt opp dette med en vet som kan finne ut hvorfor de ikke tømmer seg, for det kan det være flere årsaker til. Cosmo sine lå f.eks for langt inn og bæsjen tømte de ikke. Det var ingenting matmessig vi kunne gjøre for at han skulle tømme dem selv.

Jeg så for meg to "akkurat store nok" hundehus, Typen så for seg villa og bestemte seg for at 10 kvm burde være nok:P Hundehuset blir isolert, samt vi skal ha varmeovn (godkjent for slike bygg) i delen til Rio og Kua. Vi har bestemt at det tryggeste er å ha Tesh skilt fra de andre, men det blir bare med en form for hard netting da Rio girer henne opp noe veldig. Valpen som ventes skal gå sammen med Tesh. Fungerer ikke dette er det stor plass til å dele av mer, haha. Det vil bli satt opp (den står flatpakka i garasjen) hundegård utenfor hundehuset, godkjent for å holde hunder inne. Etter at hele rammen var satt opp kledde vi tre vegger med kledingsbord, det blir foran også altså, men vi tar foran helt til slutt. Deretter ble disse tre veggene Isolert (glava) og la plater innenfor, samt taket ble isolert, men så hadde vi ikke nok så taket er bare halveis ferdig! Regner med at vi handler resten i dag og fortsetter.

Jøss, blir dem født mørke? Det viste jeg ikke! Denne tråden er til å bli veldig veldig syk av! Tesh: 9uker fortsatt 9 uker, haha Siste av Tesh! Måtte bare Cosmo Rio (bilde lånt fra Kennel Itapuca i Brasil/ Kennel Kingwana) Kua 3 mnd, 4 mnd! Ørene har ikke krympet noe særlig Her som "voksene" Kua snart 2, Tesh snart 2 og Rio litt over 2

Stilig den hatte/lua! Og for en fin modell på nederste bilde!

Sweeeet Takk <3

Fysisk? Ubehagelig da strikken strammet seg og selen ble stram rundt anklene. Ingenting man griner av, merket det egentlig ikke før etterpå . Psykisk? Værste jeg noen gang har opplevd, føltes ut som om brystet skulle vrenge seg utover og innover og ja. Fælt!

Mer passende overskrift fant jeg faktisk ikke! Idag, 22.09.2012 var jeg så heldig å skulle oppleve det værste jeg har opplevd i hele mitt liv, det overgikk det meste vil jeg si. Det værste av alt må være at det faktisk var frivillig.. Min mor (på 53!) og min bror spurte meg og samboer for noen mnd tilbake om vi ville være med til Rjukan, nermere bestemt Vemorkbroa for å sjekke hvor villige vi var til å dø. Ja selvsakt svarer jeg meget eplekjekt, det er da ingen sak å kaste seg utenfor en bro, over et 90meter dypt juv sånn bare for morroskyld? I går pakket vi bilen, tre hunder og satt nesa mot Rjukan Camping og Caravanpark (koselig campingplass altså!), min mor, min bror, sambo og jeg. Tøffe i trynet alle fire, dette klarer vi. hah. På kvelden i går ble jeg sittende å se på filmer på youtube med den passende overskriften "Strikkhopp Rjukan". Smart? neppe. Jeg drømte mye rart og skummelt om det å falle i natt. Jeg ble blant annet dyttet ut fra en bro, 1000 meter over havet uten strikk. Not funny.. Ikke like eplekjekk våknet vi en time forsent i dag tidlig, jeg ble spurt om jeg fortsatt skulle hoppe.. Erhm sa jeg, ikke spesielt høy i hatten. Selvsakt skal jeg det! Vi dro hit, med planen om å gjøre slik dette bildet demonstrerer: Meldte oss på i luken, skrev under på at de ikke var ansvarlig for om noe skulle gå galt, betalte den "nette" sum av 690kr per pers. og så var det bare å vente. Det ville ta et par timer sa de, så vi dro et helt annet sted, tenkte på helt andre ting og koste oss med bål. Vel tilbake ved brua så vi en etter en dette ned i dypet, alle kom riktignok opp igjen, men gud så mange rare hyl vi hørte. Etter enda en time venting var det vår tur. Bror fikk først på seg selen, han, hva skal man si, skalv opp på rampen og hoppet noe klønete ut med det merkeligste brølet jeg noen gang har hørt. Vi lo litt, ble litt redde og lo enda mer, ikke en helhjertet type latter. Mamma var neste kvinne ut, jeg må si jeg er stolt over min mor, hun skalv ikke, så ikke videre nervøs ut, masjerte opp på rampen og hoppet ut som om det var det naturligste i verden. Tøffa Så var det meg da, jenta som alltid har hatet høyder, som ble sjelven og nektet å bevege meg i glassheisen på et kjøpesenter.. Vi snakker pingla over alle pingler når det kommer til høyder. Etter et klosset forsøk på å komme meg opp rampen så ba mannen meg løfte venstre beinet mitt, jeg fikk ikke til, etter et par forespørsler fikk jeg med meg hva han mente å gjorde dette. Så telte dem ned, jeg lente meg fram, tok sats og skulle dø. Jeg har aldri vært så redd i hele mitt ikke så lange liv. Ikke kom det en lyd heller, vi hadde fått beskjed om å se fram helt til det ikke gikk lenger, jeg hadde ikke sjangs, jeg så rett ned på steinene hele veien ned. Men plutselig sa det "spjoing". Strikken strammet seg, jeg ble kastet oppover. Da var det faktisk en smule morsomt. Helt til jeg skulle få tak i heistingen som surret seg fast rundt beina mine, dødsangsten tok meg igjen fordi jeg hadde tid til å tenke, rompeballene har aldri rista så mye før. men jeg kom meg opp, overlevde og har allerede planlagt tur til neste år, denne gangen for å hoppe baklengs! Sambo hoppet også som om det ikke var noe ille, tulling. Det er noe av det villeste jeg har vært med på, morsomt? Nei. Kilte det i magen? Overhode ikke, det var vondt, veldig veldig vondt. Skal du gjøre det igjen? Definitivt!! Hvorfor i allverden skal du det? Aner ikke.. Jeg tror jeg har den tøffeste moren i hele verden! Så var det ingen vei tilbake.. "ikke se ned, ikke se ned" ropte de.. Det dreit jeg i.. dumme dumme jente Storebror! Laidback mamma Sambo:)

Om det er utelukket noe fysisk som gjør det så hadde jeg aldri tillatt det. Rio har slike tendenser til tider, men jeg gidder faktisk ikke stoppe hele tiden når vi går på tur. De får tisse mange ganger om de må og har lyst i løpet av en tur, men ikke hele tiden.

Denne str er ok, skal bare ha det som profilbilde på facern

Herlig!

Nå syns jeg du drar mange under en kam her. Når hunden legger seg i lekestillg og leker på akkurat samme måte som den ellers gjør klarer jeg ikke å tro at det er snakk om "demping".. At DIN hund ikke liker det betyr ikke at alle andre hunder missliker det.

Har et bilde hvor jeg gjerne skulle ha fått "visket" vekk noe tau. Bildet er desverre ikke av noen super kvalitet, men jeg vet at jeg hadde klart å fått det vekk greit om dataen hadde klart å kjøre PS, det klarer den desverre ikke. Den andre pcn min har jeg knust skjermen på så ingen håp! Trenger ikke være noen super nøye altså, men fjerne det som ikke er av "naturlige" greier. Vieren og tauet jeg henger i. Det er snakk om dette bildet, kan sende originalfil på mail

Mannen har fått en årrhane:p

Aldri gått AG før, men ridd mye sprang og der også går man banen først og selvom det virker helt umulig akkurat da så husker man det plutselig når man entrer banen med hesten/hunden Og ja, hinderne er nummerert på Ag

Mari er en håndarbeidsguru hun, Snille Mari Jeg har stoppet litt opp, ryggen mener at det er farlig å hekle og det lar seg ikke gjøre omdagen, men skal til naprapat neste uke å daa blir det orden

Nille sine er hvertfall ikke billigere enn garnstudio (fysisk butikk, netbutikken vet jeg ikke

Jeg klarer ikke helt å slutte å smile! Vi begynte ordentlig IGÅR med både "ikke trekke i båndet" og "ikke klikk mongo når du ser andre hunder/mennesker som kanskje har hunder/katter" treningen. Idag gikk i en god kveldstur, bare Rio og jeg. Hadde bare tenkt å tusle så han fikk gått litt på do men det var så deilig vær (friskt akkurat som jeg liker det) og han oppførte seg så pent at vi var ute i hvertfall en halvtime. På hele turen måtte jeg stoppe opp TRE ganger, han bremset seg selv om han kjente båndet stramme, og stort sett holdt han mitt tempo helt av seg selv. Det toppet seg virkelig da vi møtte en katt, den satt bare et par meter fra oss og Rio så den, jeg tenkte ååååånei, Rio tittet på katten, jeg kremtet, han gikk videre og snuste på et tre, kasta ikke ett eneste blikk til på katten. Noen hundre meter senere ser jeg at det kommer en hund, setter Rio ned FØR han rekker å oppdage den også sitter vi der og tenker på andre ting. Plutselig kommer det en hund bakfra, gneldrene, den var løs i hagen. Rio blir utrolig nok sittende, piper et par ganger men roer seg, og vi går videre når den hunden vi i utgangspungtet skulle vente på hadde passert. Han gikk rolig resten av veien hjem. Det er HELT utrolig at dette har gått på bare to dager, at han allerede har blitt så rolig. Stemningen på turen er en helt annen, og jeg kan faktisk slappe av og kose meg, mot tidligere ha irritert meg en del og vært frustrert. Det er jo ikke Rio sin feil, han viste jo ikke hvordan man gikk i bånd, men hvorfor i allverden startet jeg ikke før? Jeg tror det er fordi Cosmo aldri lærte det, uansett hvor mye vi stoppet opp. Rio derimot tok det på to dager! Jeg regner selvsakt med at det ikke er over enda, men vi fant verktøyet som fungerte, nemmelig å sitte på stumpen! Nå blir det å gå en del tur, bare med Rio, deretter sammen med Tesh som er relativt grei i passering, samt trene Kua på samme måten så hun også slutter å være teit. Drømmen er å gå på tur med tre rolige hunder, det kan nok ta noen år men jeg øyner hvertfall håp

Tesh har gått som en prest i grime i over ett år, hun har aldri trukket i den:) ingen varig ting dem lærer av, men kjekk å ha når man har tre ved passering

Skal gå en tur i "rushen" senere idag å titte på hunder:) om han bare kan roe seg på tur blir han helt perfekt Han kunne ikke gå i bånd heller, det forsto han på to korte turer, så det går jo fort i hodet hans:)