Ara

Veldig synd slit forekommer. Ikke vært hos den veterinæren selv da, men husker da vi fikk chihuahuaen. Han gikk å klødde, var rødlig i huden etc. Så tok han med til veterinær, der de uten å sjekke ham på noe vis konstanterte at det måtte være allergi, de ville straks sette igang prosessen med å teste han for hva han kunne være allergisk for. Jeg fikk opplyst at det var en svært dyr prosess, hadde ikke fått forsikra han enda da, så jeg sa at jeg må drøye det litt. Vi gikk så til en annen veterinær siden jeg syns de ikke undersøkte han skikkelig, som gikk gjennom pelsen til hunden og det hunden feilte var lus. Jeg hadde ikke sett det selv, men sykt dårlig av første veterinæren å uten å sjekke ham skikkelig foreslå slike dyre undersøkelser. Men er nok mye sånt der ute desverre, så viktig å følge med selv og heller bytte veterinær om du føler ikke noe stemmer helt.

Off glad de ikke så Oscar for litt siden da. Han var for tynn, men alikevel frisk og aktiv ungund, men de vokser jo ,strekker seg etc hele tiden så jeg sliter med å holde vekta hans oppe. Ser ut som det begynner å komme seg nå heldigvis. Men å reagere så voldsomt som de gjorde er å ta vel i da, kan være mange grunner til at en hund er tynn, betyr ikke alltid at den ikke får mat hehe. Og mener de at hunden kan komme opp veldig mye i vekt på 5 dager ? det fikk ikke jeg til her iallefall. Tok ihvertfall et par uker før det jevna seg mer ut .

Her har vi alltid hatt tisper sammen uten noen problemer. Bare voksne omplasseringshunder det, og alltid gått veldig fint. Så lenge du og skal ha den nye på prøve så får du jo se en stund også hvordan hundene fungerer sammen. Så lenge begge tispene er ok med andre hunder, burde det ikke blir noe problemer

Skulle prøve å ta noen fine bilder av Oscar og Bella sammen. Dette ble helt rart i fargene, så fiksa litt på det. Ikke helt bra men søte sammen er de jo . Men kosegutt som Oscar er så skulle han begynne å gni seg inntil Bella for kos, så da ble resten av bildene noe alla dette haha

Kjempefine bilder, og så gøy at du knipsa av mamman til Oscar, moro å se

Aldri brukt halsbånd på mine. Men begge ble kastrert i tidlig alder og holder seg alltid rett rundt husveggene. De er chippa og står ID i øret da, syns det er en sikkerhet i det selv om de aldri går utav tomta somregel.

Jeg ga ham et ekstra måltid til dagen og ser allerede forbedring. Nå kjenner man ribbeina men de stikker ikke ut sånn lengre. Så var bare det som skulle til. Han er enda slank, men ikke for slank. Tok ikke lange tiden heller. Men føler meg jo litt fæl som har rett og slett gitt han for lite mat da. Selv om jeg syns han spiste som en hest. Men første gang jeg har en sånnen hund, så det jeg syns var veldig mye mat var rett og slett ikke det. Men nå er jeg iallefall kommet på rett spor.

Ja hun koste seg veldig

Da kom selen til min største fugl i posten. Tenkte nok at det ville ta noen uker med tilvenning på Molly, men neida kunne bare sette den på å gå ut Kjempeflink jente altså, og hun storkoste seg ute

Bruker det på de små her. De er ca jevnstore . I begynnelsen prøvde de å gå hver sin vei og surra og styrte litt. Men tok ikke lange tida før de gikk fint i det, så bruker nesten bare det når jeg har begge med på tur nå. Syns det er veldig greit, er nok en fordel at hundene er jevnstore kanskje.

Jeg har fire hunder, to er miniatyrer da så bruker ofte hanefot på dem. Så holder jeg de to andre i andre hånden. Går helt fint. Ikke prøvd meg på langline med alle sammen på engang, og det tror jeg ikke at jeg vil heller hehe. Mine leker ikke inne, eller iblant kan de to små herje litt med hverandre i sofaen feks. Men ellers er de utrolig rolige innendørs. Men mye ute med dem da, slik at de skal være nettopp rolige innendørs, for da driver jeg mye med papegøyene. Men når Oscar kom, så var jeg veldig mye ute alene med ham, så vi kunne øve på å gå greit i bånd og oppføre seg generelt da. Det syns jeg var viktig. Er de løse ute så hører hver og en på meg og kommer på kommando, ikke sett de har rotta seg sammen for å stikke avgårde etc. Men selvsagt er det mer jobb med flere hunder, men jeg storkoser meg

Polly er sexy og vet det, god helg

Nytt bruksområde? hehe

De er DNA testet Napper ut noen fjør på brystet og sender dem til en lab i england , så finner de utav det. Så får man et kjønnsbevis. På Tarzan er det enkelt da, siden hannene er grønne og hunnene røde. Men på de fleste papegøyeartene må man DNA teste for å finne utav det .

Det gjør det helt sikkert, nå har ikke jeg lett etter slike ting i den størrelsen da. Men du kan jo lage til ting selv, Toalettrull hylser som du stapper litt papir inni og har noe godt inni papiret feks. Trenger ikke være mer innvikla enn som så til en så liten fugl som en undulat. En liten pappboks med godbiter inni innrulla papir feks , bare ikke ha ting inni hver eneste slik den må lete litt. Jeg har ikke verdens beste fantasi haha, men mye man kan finne på

Ei jeg kjenner har fotostudio hjemme, og tok med araene dit . Syns mange av bildene ble bra. Litt dårlig kvalitet når jeg lasta de opp men..Ikke lett å få de til å sitte stille eller noe i en slik setting, men gikk greit med litt mandler som bestikkelse hehe. Fikk et par vingebilder av Rio også, utrolig greit å ha lært ham å løfte de på kommando

Kan svare Poter først her : Hjernetrim er viktig for fugler, da de jo i det fri bruker nesten hele dagen på leting etter mat. Så kjøpe foringsleker eller lage til selv er veldig viktig. Slik de kan bruke en del tid på å finne mat/jobbe med å få den ut av ting. Og ikke bare servert i en skål. Så har man jo klikkertrening, noe de fleste fugler tar utrolig kjapt. Så her setter jo bare fantasien grenser for hva man kan lære de til. De har ikke så lang konsentrasjonsevne da, så korte økter om gangen er mest effektivt. Ellers så er jo greiner og pinner /leker noe som kan holde dem i aktivitet. Til hundefrelst : Prisen på en blågul ara ligger somregel på 10 tusen hos en oppdretter, er en del oppdrettere og jeg vet om to som er veldig dyktige. Ei som holder til i bergen og en som holder til i stavangerområdet. Fins også folk andre steder da som driver ,men de jeg kom på i farta nå. Hvis du sier hvor du bor, så kan jeg sjekke opp for deg Angående bur, så stort som du har plass til. Et bur kan aldri bli for stort. De er store fugler med veldig lang stjert, og de er aktive og lekne så de må ha en del plass å romstere på. Mine har like greit et eget rom haha. Fugler sover på nettene, da er de helt stille så lenge det er rolig og mørkt rundt dem. Ville ikke hatt en ara løs i stua om natta eller når du ikke er hjemme , treverk er som smør i nebbet på dem hehe. Er bare å spør om du lurer på noe mere, så skal jeg prøve å svare så godt jeg kan

http://nrk.no/nyhete...pland/1.8068636 Akuartt samme hente ei venninne av meg her om dagen, hun satt med papillonen sin på fanget og en rottweiler som var der bråsnudde og tok tak i hodet på papillonen. Som endte med å få ødelagt ene øyet sitt, fikk hevelser i hjernen og blødninger. Heldigvis etter ei natt hos dyrlegen så overlevde han Men syns jeg så ofte hører om slike tilfeller med rottweilere for tiden. Er glad i rasen selv, så syns det er synd at man hele tiden hører om slike episoder.

Heisann Jeg ville gått for den blågule om dere ikke har vært så mye borti ara før. De er de med mildest temperament Selvsagt kan de gjøre skade, men har aldri blitt bitt av mine to. Så lenge de er tamme og du leser kroppspråket demmes (noe du kommer ganske kjapt inni) så unngår man fint bitt. For folk som skal ha sin første ara så anbefaler jeg at dere oppsøker en oppdretter som håndoppmater ungene. Da får dere en baby som er vant til mennesker og dere slipper oppgaven med å temme den. Selvsagt må dere bygge opp tillit til hverandre, men selve temminga blir langt enklere da fuglen er så vant med mennesker og forbinder de med hygge og mat etc. Araer er sykt sosiale vesner, ekstremt utpregede flokkdyr. Langt mer krevende innendørs enn feks en hund, for fugler tar seg kanskje bare en fiesta en time og to på dagen, ellers er de våkne hele tiden. Og en enslig fugl ser på dere som flokken og vil da kreve MYE mer enn om den har en kompis. Så her er det jo opp til enhver hva man orker og har tid til. I mine øyne er det eneste riktige å ha to eller flere nettopp pga de er så utpregede flokkdyr og at menneskene ofte ikke har nok tid. Noe som kan resultere i skriking og i verste fall plukking. Araer er herlige vesner, morsomme skøyerfanter Vet om flere som bare har en ara og at det går fint altså, men man MÅ ha tid til den, de kan også leve oppi 80 pluss år. Så er virkelig en livslang venn og et stort ansvar man tar på seg. Jeg prøver ikke skremme dere altså hehe, men mange tenker ikke over det alltid Men ønsker dere virkelig en ara så ville jeg gått for en blågul baby, og når den var et år eller to og dere har blitt skikkelig trygg på å være fugleeiere så ville jeg anskaffet den en kompis. Det gjør hverdagen mye enklere når dem er to , mine to er veldig knytta til hverandre men alikevel er de det til oss også, siden vi venta en stund før nummer to kom i hus. Å få to samtidig kan resultere at de ikke bygger opp noe interesse for dere i det hele tatt, og da går jo litt av poenget bort hehe. De griser, de kan være høylydte, de trenger stor plass, bur man kjøper i butikken er sjelden store nok, så beste er igrunn å bygge et selv. De er veldig aktive så krever litt plass Nå skal jeg ikke høres bare negativ ut her hehe, er mange positive sider ved dem. De er som nevnt utrolig morsomme, litt klønete og rare. De elsker somregel kos, de kan bli flinke å prate og har skikkelig skarrete papegøyestemme ofte. De er sosiale, sjelden enmannsfugler, de er lynende intelligente og lærer triks fortere enn en hund. De liker gjerne å vise seg frem, danse etter musikk . Ja de liker å være litt midtpunkt rett og slett hehe. Det er helt fantastiske fugler, og vet man hva man går til så er det en glede å ha dem i hus

Hundens navn: Turbo Rase: Chihuahua,korthåret Kjønn: Hann, kastrert Alder: Blir 6 år dette året Om hunden: Turbo kom til oss 3 år gammel, skulle egentlig avlives. Men heldigvis fikk vi høre om det og han ble med oss hjem. Han gikk fra å være en veldig redd hund, til nå å være en ernergisk liten sak som lever opp til navnet sitt. Han er totalt pappadalt. Hundens navn: Dobs Sabella-Safira (Bella) Rase: Papillon Kjønn: Tispe Alder: 5år Om hunden : Bella kom til oss da hun var 1 år gammel. Hun hoppet ut av reiseburet og rett inn i hjertet mitt den dagen vi hentet henne. Hun er en kjempeglad liten frøken som logrer med hele kroppen. Bare snill og grei. Gneldrete ja, men ellers bare en glede Hundens navn: Chingu Rase: Buhund/bc blanding Kjønn: Tispe Alder: 3 år Om hunden: Chingu kom til oss nylig, skulle jo egentlig bare være et fosterhjem. Men hun kom fort inni hjertene våres, hun er ei herlig jente. Aktiv spretten liten sak. Hundens navn: Toffe Loffe's U-hu Uxo (Oscar) Rase: Sankt bernhard, langhåret Kjønn: Hann Alder: Straks 7 mnd Om hunden: Yngstemann i flokken. Min første sankt bernhard, en rase som har siden jeg var liten og så Tjorven og Båtsmann har vært en drømmerase. Han er akuratt slik jeg drømte de ville være også. Snill, rolig og bare god

Han passer enda den hardplast senga. Tror han vil passe den en god stund til, for kjøpte en veldig stor type. Men vil nok ikke passe ham som voksen, så får finne på noe annet da.

Gutta mine på bytur. Oscar passa ikke helt inn i denne gjengen akuratt hehe Han er litt i 'spøkelsesalder' for tiden og de rareste ting han finner skummelt, denne ganga bølger..stakk som bare juling haha.. Han gikk ned til vannet igjen da, så varer aldri lenge, men sånn med engang kan han finne ting veldig skummelt hehe.

Å så flott. Skulle gjerne passa ham, så Oscar fikk en lekekompis. Men blir for langt unna. Håper du finner noen som kan

Oscar har det litt nå. Nedi veien er det et stort tre i en hage, der folka har hengt opp husker i dette treet. Oscar kan boffe litt og virke redd ut for de huskene. Så har han reagert på folk med paraply. Men jeg går bare videre å later som ingenting, så han snapper veldig fort utav det. Så ikke noe jeg ser på som et problem akuratt. Han er veldig modig ellers, aldri redd for noe. Så er nok en liten fase han er inni. Får han mulighet å snuse på det hans syns er skummelt, så gjør han det og da er alt helt greit etterpå. Feks en trillebag nylig som han syns var kjempeskummel, men gikk bort å snuste etter litt boffing . Jeg syns det hele er merkelige greier, men ikke mange ting han reagerer på, så ikke noe stress da.

Oscar vet jeg ikke helt hvordan blir enda kroppslig og helsemessig sett, bare 6 mnd gammel. Men utifra lynne og væremåte, ja absolutt. De andre tre har jeg fått som voksne og ikke valgt ut slik selv fra oppdretter, men med papillonen kunne jeg godt hatt fra samme foreldre, herlig lynne. Skikkelig hurramegrundt kjempeglad lita jente.