Ara

Nå har jeg bare vært på valpeshow med Oscar da. Men aldri måttet betale for noen rosetter, fått alle. Når han ble Bim engang fikk han også en liten pokal. Når han ble Bir et par ganger nå, så fikk han engang et fleecepledd. Siste ganga fikk han en pose med noe eukanuba godbiter og en bok med litt info om forskjellige raser med kalender i osv. Jeg syns det var ekstra gøy med pokal da, selv om den var liten hehe. Men har jo ikke noe sånt fra før så .

Takk

Oscar og ene katten vår Simba. De har vært bestiser fra dagen Oscar kom i hus. Syns de er så herlige sammen

Det å gå ut fra rommet var slettes ikke en dum ide. For hun vil jo være med meg, takk for tips Skal prøve på det og se om det kan ha noen effekt.

Takk takk Har et lite problem da. Når jeg kommer inn utenfra, om det er snakk om 1 minutt eller 1 time. Så er hun hysterisk glad for å se meg, greit nok det, mange hunder er jo slik, at de sprudler litt over. Men hun hopper og hopper og har begynt å nappe/bite meg i armen når jeg kommer inn. Er ikke noe sinna biting, virker bare som hun er så ivrig at det bobler over. Ikke direkte godt når hun holder på slik. Jeg prøver ignorere, men er søren ikke lett med en hoppende nappende hund rundt seg. Jeg har og prøvd å si hardt nei , prøvd å si sitt også. Men hun er ikke til å få kontakt med. Jeg håper dette her vil roe seg ned, for litt slitsomt hehe.

Visste ikke om dette, så takk for tips

Takk Hun er ei herlig lita frøken, allerede blitt veldig glad i henne.

Nå er det bare litt over en uke så er det utstilling igjen med Oscar. Han får alltid litt statisk pels et par dager etter han er nybadet, selv med balsam. Men bader jeg ham mange dager før så blir han skitten lenge før utstillinga hehe. Så må liksom bade han rett før. Fins det noen merker med shampo/balsam som hjelper mot statisk pels? han får skryt over bra pels på utstillinger, men hadde vært flott om det fantes noe som hjalp på, sånn alle de småhåra ikke sto rett opp for det irriterer meg litt hehe

Noen nye bilder av rare søte Chingu En smule overlegen ? Ser ofte en smule psyko ut når hun leker De ørene altså haha Trøtt

Takk for det

Chingu har fått midje, ser nå veldig fin ut syns jeg. Hun var vel rund da hun kom hit, trodde jo hun var drektig hehe. Gått ned fra 16 til 14 kg. Fikk jo beskjed hun var bc/norsk buhund mix. Men alle som ser henne sier de syns hun har kinesisk nakenhund og eller en liten mynde type i seg, hva syns dere? Jeg ser det ikke, men mange hundefolk mener nå det hehe.

Verdens beste godgutt som jeg er så veldig glad i Her koser vi oss litt i pausen på sporkurset, gleder oss til siste del på lørdag igjen. Han var altså så flink Sniffer på den minste chien jeg noensinne har sett. Hvorfor gjøre ting enkelt når man kan gjøre det vanskelig ? På skogstur idag Se så skjønn Begynner bli stor gutt

Ja jeg har begynt å ta henne med på rally lydighetstreningene i klubben, der holdes hunder i bånd. Og de trener med en og en av ganga, vi har stått ganske langt unna til nå. Men jobber oss nærmere. Men skal jeg møte veldig mange hunder i bånd, må jeg nok inn til byen tenker jeg. Rundt her er det kanskje 3-4 hunder og de går ikke ofte på tur, står helst i hagene. Så da får vi ta oss innover mot byen tenker jeg.

Oi så bra Kjempegreit å høre fra andre med erfaring . Vi bor slik til at vi ikke møter andre hunder på hver tur vi tar, så kanskje ting kan ta litt lengre tid da. Men da er hovedcluet å trene kontakt, masse kontakt altså.

Jeg trenger litt tips og råd angående Chingu. Hun har jo vært fryktelig redd andre hunder, spesielt store. Nå har hun begynt å bli tøffere, men begynt å bjeffe en del når hun ser andre hunder, pelsen på ryggen reiser seg litt og hun har ikke alltid halen mellom beina lengre. Jeg venter til hun roer seg litt før vi går forbi, og noen ganger så prøver hun faktisk dra mot den fremmede hunden. Noe jeg ble glad for, altså at frykten ser ut til å slippe taket litt etter litt. Men hva med denne bjeffinga? hvordan korrigere den når man i tillegg skal være positiv rundt andre hunder og få henne trygg ?hun bjeffer ganske intenst altså. Her trenger jeg litt hjelp. Og idag var vi med ei venninne på tur som har to småhunder, hun virker å like dem . Klarer leke rundt dem osv, men mest ignorering. Men idag prøvde hun hele tiden å jokke på dem, var som hun gikk inn i sin egen verden, men klarte å få oppmerksomheten hennes vekk til slutt. Men jeg fatter ikke helt greia, går fra livredd til bjeffing og jokking. Jeg er så redd for å gjøre masse galt i disse situasjonene så jeg gjør ting verre, og kanskje ender opp med fryktagressjon eller noe. Jeg gjør mitt beste for denne hunden, men merker jeg akuratt nå er litt usikker på hva som er rett å gjøre i slike situasjoner. Hun er veldig myk og tåler ikke særlig bra at man hever stemmen, da går halen fort mellom beina. Dette med avleding med godbiter mange har foreslått føler jeg er litt feil, for gir jeg godbiter når hun bjeffer eller skal til å jokke føler jeg jo at jeg belønner henne for å gjøre dette. Har hatt en agressiv omplasseringshund før, og det var faktisk enklere å trene med enn en veldig nervøs hund. Ting tar mye mer tid og man må være obs på at man ikke skremmer henne, gjør ting verre osv. Hun har kommet LANGT. Med mennesker er hun helt snudd om, eeelsker folk og logrer og vil kose og leke. Men dette med hunder fatter jeg ikke helt, og usikker på hva som er det beste å gjøre. Håper på noen gode tips .

Sykt, tenk for et kjedelig liv. Da jeg fikk papillon, og begynte å snakke med noen i det miljøet på utstilling. Så var det faktisk en utstiller med mange hunder som sa hun aldri gikk tur med hundene sine, for hvis de fikk kvist og kvast i pelsen, ville det slite på pelskvaliteten og dermed ødelegge for utstillinga. Skulle jo trodd en trent kropp ble satt mer pris på enn i verste fall en litt slitt pels hehe. Ikke alltid gøy med Oscar for han har enda litt myk valpepels og den suuuuger til seg søle , så han ser ikke ut somregel etter en tur, men det kunne aldri fallt meg inn å la være av den grunn. Sånn er det bare, og man finner rutiner på slikt også.

Ja jeg tror ikke han vil gnage på den. Men jeg tørr ikke bare sette han alene ute med sporlinen jeg har nå, i tilfelle han skulle finne på å tygge litt på det. Er jo mye enklere å snappe den i to enn en wire regner jeg med. Jeg tror faktisk ikke han ville klipt sporlina i to heller, men er noe med å føle litt mer trygghet for min del. Vi bor helt inntil skogen, nesten hele tomta vår er skog, og vi har kun naboer på ene siden av huset, så er jo flott for han ute her. Ingen folk som går forbi siden vi bor innerst, så ingen fare for unger eller folk som kan plage, ikke noe som trigger til bjeffing heller Så er veldig rolig og greit her, så han virkelig koser seg ute. Han vil ofte ut selv om han ikke må på do, bare for å ligge å slappe av ute eller leke. Så blir kjempebra når jeg kan sette han ut å føle meg ganske sikker på han er der når jeg ser til ham igjen hehe. Jeg går mye ut og inn på denne tiden, pga en del stell med fuglene som snart blir flytta ut på dagtid i volieren. Så da har ham dem å titte på også hehe. Igjen takk for tips

Tusen takk for tips, da går vi nok for wire, hadde ikke tenkt på det engang. Høres bedre ut enn kjetting syns jeg

Oscar elsker å være ute her, mer enn inne faktisk. Vi har stor tomt, det er en rennende bekk på tomta han elsker å drikke fra. Han leker og koser seg veldig ute, kan sove lenge ute også. Men tomta er ikke inngjerdet og naboen har en hundeagressiv bouvier. Så vi leter etter et bånd som vi kan ha ute til Oscar. Mange har sagt kjøp en kjetting, men er det noe for en hund å drasse rundt på da ? fins det ikke bedre alternativer, som de ikke klarer bite i stykker? han er ikke en destruktiv hund, men jeg tørr ikke gå fra han alene utenfor i et tynt tau feks, pga skulle han komme seg løs så stoler jeg ikke på at han ikke løper bort til nabohunden. Jeg kommer bare til å ha han ute der når jeg selv er hjemme selvsagt, så jeg vil jo sjekke til han jevnlig. Nå sitter jeg mye ute med han, for han er virkelig en hund som stortrives ute og vil heller være der enn i stua ofte. Så jeg trenger noe som er kraftig og iallefall 15 meter langt tenker jeg, har brukt ei sporline nå på 15 meter og da kommer han seg til de stedene han liker seg ute. Men ei sporline er nok rimelig lett å tygge i to om han skulle funnet på det. Så er kjetting eneste alternativ ?

Så gøy, jeg blir og alltid så stolt når de lærer nye ting. Idag satt alle 4 hundene mine i ganga og ventet tolmodig på at jeg skulle ta på sko , jeg åpna døra og de kom ikke ut før jeg sa ' værsegod' det er første gang med alle 4 på engang. Normalt er det langt mer kaos, så jeg har jobbet mye det. Og når de endelig gjorde det idag uten mas, så var jeg så glad jeg nesten sprakk av stolthet hehe.

Siste utstilling jeg var på så var det ei med liten hund, som bærte den bort til min , løfta halen på hunden sin og dytta rompa nedi snuten på min. For den var så redd. Jeg tviler på den følte seg noe tryggere da, jeg fatta ikke helt greia men hehe. Ikke snakk om noe dominant her da, bare kom på hendelsen når det var snakk om dette med å tvinge til å bli snust på.

Jeg liker ikke så godt fuglehunder, jeg kjenner noen stykker og de gjør meg rett og slett stressa. Virrer rundt, peser, jukker på folk og hunder osv. Nå er sikkert ikke alle fuglehunder slik, men det er mitt intrykk av dem. De gjør meg rett og slett litt stressa hehe. Schæfere er jeg ikke fan av, jeg klarer ikke helt stole på dem. Har blitt bitt kraftig i låret av en løs schæfer, og en schæfer har angrepet ene hunden min to ganger. Jeg er rett og slett litt skeptisk til dem, selv om jeg vet de fleste nok er flotte hunder. Jeg syns alltid ulvehunder var stygge, de så ut som halvskitne rufsete bakgårdshunder syns jeg haha. Men etter venninna mi fikk en, så har jeg sett hvor kjærlige søte hunder det virkelig er under det rufsete utseende, nå syns jeg faktisk de er søte.

Jeg har verdens beste dyrlege, ei dame som virkelig bryr seg om dyra mine, føler hun behandler dem som sine egne. Hun er nok ikke den rimeligste kanskje, men jeg kunne ikke tenkt meg å brukt noen andre. Hun er så flink med både hundene og fuglene mine og får de til å slappe av, tar hensyn ,er flink å forklare meg ting så jeg forstår osv. Brukte en annen før, og der var det mer kaldt og sterilt og alt gikk så fort, tok seg ikke tid til verken dyr eller mennesker følte jeg. Så jeg setter trivsel veldig høyt, selv om det kanskje koster noen kroner mer der.

Og angående forrige eier skal komme på besøk, så tror jeg igrunn ikke det betyr så mye om hunden har slått seg til ro i nytt hjem. Husker da vi overtok schæfermixen, forrige eier ville komme å hilse på henne etter en stund. Vi var ute på et jorde da han kom å møtte oss, han roper 'på plass' til hunden, og hunden løp mot oss og gikk på plass hos meg. Hun brydde seg rett og slett ikke om ham. Noe han sikkert syns var trist. Men hunder lever jo i nuet, og derfor tror jeg at om de har det bra så bryr de seg ikke om så mye annet om du skjønner. Iallefall min erfaring.

Vi har 3 omplasseringshunder. Ene var bare 1 år når hun kom hit, hun hoppet egentlig rett i armene mine og knytta seg på minuttet følte jeg. Så var Turbo 3 år da vi fikk ham, han var en veldig redd hund, han var livredd mannfolk og tisset faktisk på seg om samboeren min nærmet seg han, men tok 3 uker så var han helt avslappa her , og siden min samnboer jobbet så mye med ham, så knyttet han seg veldig til ham. De to er bestiser nå . Så har vi jo nylig fått Chingu i hus, hun er straks 3 år gammel. Hun knyttet seg til meg veldig kjapt, mange som har reagert på det hvor fort hun bare slo seg til ro i lag med meg. Før disse omplasseringshundene hadde vi en cocker spaniel og en schæfermix. De er desverre døde av alderdom nå. De fikk vi begge rundt i 3 års alderen (virker som det er noe med den alderen ) De knyttet seg også veldig sterkt til oss. Vi har jo nå valpen Oscar som har bodd med oss siden han var 8 og en halv uke. Han er mye mer selvstendig, ikke så ekstremt knyttet merker jeg. Altså han vil jo være med oss, men føler det er noe annet med en omplasseringshund, iallefall om de ikke har hatt det så bra, og når de får det så blir de så takknemlige om jeg kan bruke det ordet om en hund. Men er slik det føles, de gir hele seg liksom. Syns det er litt vanskelig å forklare, men regner med dere skjønner hva jeg mener hehe. Min første hund som liten var en omplasseringshund, han var min aller beste venn. Når han døde fikk vi en ny omplasseringshund. Når jeg flyttet ut så fortsatte jeg å ville hjelpe hunder, har hatt mange forskjellige, altså som jeg har hjulpet videre til nye gode hjem. Vi har beholdt noen selv også som har fått leve livet sitt ut her med oss. Jeg kommer nok alltid til å ha en omplasseringshund eller to i hus tror jeg. Det er bare noe med dem, vanskelig å sette ord på. Men jeg har bare fått så sterke bånd med slike hunder.