Leaderboard

Lotta er litt over 7mnd, veier 20,3 kg. Ikke noen løpetid enda, ene søster har fått så er vel rundt hjørnet! Dagene fyker avgårde, føler ikke det er så mye å oppdatere da. Men har masse bilder, så da oppdaterer jeg likevel ? Planen var å starte i hundeklubb nå på nyåret, men av div årsaker blir det ikke før ca midten av februar. Men vi trener hjemme, selv om det selvsagt ikke blir like lange økter. Bør skjerpe meg litt, fått litt skeiv utgangsstilling ? Jobber med søk flere ganger i uka, og hun er helt rå så gleder meg til vi finner et kurs når været er litt bedre! Forsøker å gjøre det vanskeligere for henne, så nå vet hun ikke hva hun skal finne i forkant og jeg har også byttet etter første funn uten å gi beskjed. Øver også på å søke veldig nært, og langt unna så hun ikke blir vant til at det alltid er ca samme avstand. Ander ikke om det har mye for seg, men vi koser oss og har det gøy ? Hun er fortsatt søtete enn sukker, alt for glad i mennesker og litt tulling. Er litt redd innimellom at hun skal få for lite stimuli, men tror jeg overtenker litt i perioder. Men jeg tror hun er veldig rett hund til å bo med en singel person uten et liv ? Har blitt en fin duo, og har våre greier her hjemme. Hun er litt utspekulert og har meg tvinnet rundt lillefigneren, men prøver å være sterk ? Jeg gikk fra å ikke skulle ha hu i senga, til å skulle ha hu i senga innimellom ved spesielle anledninger, men nå har hun sovet i senga i hele 2023. ?

Omgjengelighet handler mye om arv, særlig fordi redsler har høy grad av arvelighet. Ønsker dere en hund som er sosial med folk og dyr, er det viktig at dere sjekker at foreldrene også er dette og at valpen virker trygg og tillitsfull. Dette er altså ikke noe man bør satse på at man kan løse med sosialisering. Jeg vil også si at i urbane miljø er det alltid en fordel at hundene "elsker alle", så velg heller den type valp, sammenlignet med å velge en mer tilbakeholden valp. Dessverre er mange hunder som går i avl som "reserverte" egentlig sosialt usikre (altså redde), og på raser som er kjent for å bjeffe blir usikkerheter raskt et problem som høres godt. Jeg tenker også at dere bør være bevisste på at de fleste småhunder er det en vesentlig del mer lyd i enn de fleste mellomstore hunder. Cocker spaniels er vel de eneste som er ganske så stille generelt sett, både bichon-rasene, dvergpuddel og papillon kan det være noe mer lyd i. Siden dere ønsker en medgjørlig hund, tenker jeg at disse rasene antakelig er de som passer best det dere ser etter. Mtp. lyd er det greit å vite at de fleste småhunder som er kjent for å bjeffe er varslere, dvs. de sier i fra om "uvanlige" ting. Varsling er et instinkt, så det kan ikke trenes helt bort, men det er tiltak man kan gjøre: 1) man reduserer bjeffingen svært mye dersom man unngår å la dem stå i hage / vinduer med utsyn til trafikk. Slike synsintrykk av folk, hunder og katter som passerer trigger bjeffing. 2) være nøye ved kjøp av valp. En stødig hund uten mentale brister fører også til mindre lyd, da de er tryggere og raskere sorterer lyder som forekommer ofte som normale hendelser man ikke trenger si i fra om.

Valper er forskjellige, akkurat som barn. Noen er veldig aktive, mens andre har en mer avslappet holdning til livet. Jeg har hatt verdens enkleste og roligste valp, jeg har hatt en spinnvill valp som omtrent aldri sov, og flere som har vært midt på treet og variert veldig igjennom oppveksten. Å tvinge en valp til å være i ro når den er aktiv og leken er jeg ingen fan av. Dersom den er overtrøtt så kan det i noen tilfeller hjelpe å ta den litt på fanget, men for andre kan det gjøre ting vanskeligere. Så kommer dette med mental og fysisk utvikling i tillegg. Noen ganger kan det føles som at man har en ny hund hver uke fordi de endrer seg så brått. Og hunder dager hvor de rett og slett er mer energiske, og dager hvor de er roligere. Hvor mye nytt og spennende det er å se, høre og snuse på ute kan ha stor påvirkning på hvor trøtt valpen blir, så dersom du har mulighet til å endre litt på tur-ruta hver dag, så kan det hjelpe på. Nå svarer jeg ut i fra at det høres ut som du har en helt normal valp som går igjennom en litt rampete og aktiv fase. Turlengden får valpen være med å regulere, og det høres ut som du er nøye med å gi hundene oppmerksomhet og lek. Godbitballer, slikkematter og godbitsøk er forresten fine aktiviteter å bli sliten av. Snusing er noe som sliter hunder ut, så en liten snusetur kan også gjøre underverker. Hvor gammel er valpen forresten? Kan det være snakk om kløe i tenner på grunn av tannfelling?

Det er ikke uvanlig at oppdretter ønsker forkjøpsrett ved omplassering, men det er på ingen måte lovfestet og vedkommende skal selvfølgelig betale for hunden.

Dette er ikke lov. En kjøpskontrakt har ikke lov til å gi dårligere vilkår enn kjøpsloven. Kontraktpunktet er ugyldig siden det strider med loven. Det gjelder litt forskjellige regler med handel privat og gjennom firma, men dette er uansett utenfor, og du har lov til å gjøre som du vil med hunden. Jeg ville informert oppdretter om at du har tenkt å selge hunden og eventuelt tilby henne å kjøpe hunden tilbake. (hvis du ikke allerede hadde venner som ville ha den?) Det er flott av deg å innse at hunden trenger mer enn du kan gi og sende den fra deg. De fleste hundeeiere forstår hvor tøft det kan være. Jeg håper jeg forstod riktig i at du har venner som vil ha hunden og at du kan ha den i nærheten og kanskje være hundepasser? Lykke til!

Overhodet ingen problem! Jeg bor også i Trondheim( La’mon) leilighet på 39 kvadrat,ingen hage(men,stor vinduskarm i første etasje hvor hun tilbringer mye tid) Har gordon setter?Man har flotte turer i nærheten selv om bor sentrumsnært. Vi sykkler og er i Bymarka på 30 min og masse plasser rundt her?

Jeg synes det høres ut som valpen med fordel kan få mer fysisk aktivitet. Om dere ikke har mulighet selv, så kanskje familie, naboer, venner, eller hundelufter? Når det gjelder å manøvrere ting ut i bilen, kan ikke hundene være alene inne en liten stund mens du pakker ut vogn, barn og gjør klart hundeutstyr? Har du vurdert/forsøkt bæremeis? Det vil gi det en ledig hånd til på tur også. Men nå trenger det ikke nødvendigvis være et nytt sted, men mer fysisk aktivitet og tur. Har dere stor nok hage til å sette opp en hinderløype? (hvis det er bart der dere bor da) Jeg ville tatt med valpen på doturen til den eldste som et minimum. Det virker for meg som at det går mye i tyggebein her, og det er ikke nok aktivisering i seg selv. Det er en brukshund med mye kapasitet, og jeg ville lagt inn minst en skikkelig tur om dagen allerede, i tillegg til småturene i løpet av dagen.

Pingeling: Ja elsker hunder med personlighet jeg også?Så den får utviklet seg ja?Kan ikke tenke meg noe kjedeligere enn en hund som bare blir med gå der jeg vil?Så da er jeg på 3 hunden min som stritter på veier?Bildet av full stritt?

Så godt som alle oppdrettere i Norge driver privat. En av de få som ikke gjør det er Drøbak hundehotell som er storprodusent av puddelblandinger, og de ville jeg ligget langt unna. Om du liker cavapoo, hvorfor ikke se på enten dvergpuddel eller cavalier? Nå ville jeg kanskje droppet sistnevnte pga. sykdom hos rasen, men eventuelt cocker spaniel kanskje. Eller springer spaniel, som er på størrelse med aussie, har pels, men krever en del mindre. En annen rase som slo meg akkurat nå er bearded collie. Ta en titt på den! Det er et par oppdrettere på forumet her også, bare jeg husker brukernavnene... @SusanneL og...? Bichonrasene og papillon må du nok regne med noe bjeffing på uansett, men det kan kontrolleres til en viss grad. Vær også bevisst på hvor mye foreldrene bjeffer. Jeg vil anbefale deg å ta en tur på utstilling eller hundearrangement i nærheten og se på ulike hunder. Kanskje får dere litt mer inntrykk av hva som kan passe dere.

Kan neppe tenke meg at du vil få problemer med å selge hunden din til andre enn oppdretter. Det er i bunn og grunn lov å avtale hva som helst i en kontrakt, MEN når man selger noe, så gir man fra seg råderetten til det man selger. Selger jeg deg bilen min, så kan ikke jeg bestemme hvor ofte du skal ha den på service, og at bilen aldri skal kjøres i Oslo. Hvis du og oppdretter er sameiere av hunden så stiller det seg noe helt annet.

Når det gjelder hvor smart en rase/hund er, så er ikke det noe jeg ville lagt vekt på. Smarteste/dummeste hund kåringer handler ikke om intelligens, det handler om førerfokus kombinert med arbeidsvilje. Det høres enkelt ut med en hund som er så smart som en BC, men det man ofte glemmer er at disse hundene krever mye mer fra eier enn tur. Når det gjelder innlæring av triks, så vil de mest intelligente hundene lære ting fort, men de kan også lære feil mye raskere. Personlig synes jeg disse er vanskeligere å jobbe med fordi jeg ikke er så flink til timing, også må man drive med mental trening resten av livet. Det er behov som må dekkes på lik linje med tur, ellers har de det ikke bra, og noen kan utvikle problemadferd. Sta/trege hunder er enklere for meg personlig. Ja, innlæring tar mer tid, men dersom jeg bommer på timingen noen ganger, så gjør det ingenting. Og når hverdagslydigheten er på plass, så sitter den. Da er hunden "ferdig" trena, også kan jeg lære den triks når/hvis jeg føler for det. Tur, kos og lek vil dekke behovene og gi hunden det livet den ønsker og fortjener. Alle raser kan lære triks, til og med min (som er regnest som verdens nest "dummeste" rase). Jeg ville lagt mye mer vekt på andre ting, som pelsstell, størrelse, bjeffing, jaktinstinkt (om det er viktig å kunne lære den å gå løs), hvor egnet de er i barnefamilier, energinivå og mosjonskrav. Dersom rasen krever 2 timer tur + mentaltrening, så krever den det når man har baby og småbarn også, eller bytter jobb hvor det blir mer pendling og mindre tid.

En stødig aussie i sentrum er nok ikke et problem, men å få tak i en stødig aussie kan være et problem. Jeg tenker kanskje det er den største utfordringen med aussie, at en del hunder har dårlig mentalitet. Det er en del stressproblematikk og nervøse hunder, - utagering mot andre hunder, redsler for folk og annet, sliter med å finne ro osv. Deretter har rasen også litt utfordrende egenskaper som vokt, altså at de passer på ting og ikke slipper folk i nærheten, og gjeting, som ofte er vanskeligere for ferske eiere å håndtere enn en del andre egenskaper. Slike egenskaper, og spesielt om man er uheldig og får en hund med mentale problemer som nevnt først, blir ekstra belastende å leve med i urbane strøk der det skjer svært mye og hunden trigges ofte. Ellers er jo et liv med aussie, og lignende hunder som ble avlet for å samarbeide med fører og utføre en jobb, og raser som dachs, veldig ulikt. Aussie er en mer krevende hund, de krever at du bruker mer tid på å trene med dem og å aktivisere dem. De har en annen væremåte og andre egenskaper som gjør dem til vesentlig mer hund å håndtere i hverdagen. Dachs (utstillingstypen) og malteser er selskapshunder. Så lenge de får turer er de rolige og enkle hunder som er fornøyde med å bare henge rundt deg. De er gjerne med på lange turer og å trene enkle triks selvfølgelig, men de trenger det ikke slik en aussie gjør.

Lotta er på vei inn i tenåra, merker at hun glemmer litt hva hun heter innimellom. ? Hun er også litt frekkere, men som regel når jeg ikke ser. ? Konsentrasjonen dog er topp når vi trener, og hun er en maskin når hun søker. Hun er da også flink til å finne ting jeg har oversett hjemme aleine, og hadde senest idag klementinfest mens jeg var avgårde (super ball forresten!). Hun er 19kg og 6,5mnd.