Leaderboard

Uffda. Dette kommer til å bli en omdiskutert øvelse bare på grunn av ordleggingen, tipper jeg. Men å be dommer komme bort og berøre hunden er jo akkurat som den gamle tilgjengelighetsøvelsen, bare at det blir den første i rekken, alltid. Jeg ser ikke problemet med det. "Hilse" er jo en utrolig dårlig definisjon, jeg lurer på hva de har tenkt her. Jeg er rimelig sikker på at det er nok at hunden går frem til dommer og berører med snute eller labb før den går tilbake til fører. Den skal ikke hoppe opp og slikke dommer i ansiktet, liksom. Dermed blir det en markeringsøvelse som "alle andre", bare med dommer som target. Ettersom man har valget tenker jeg det er veldig greit, det er nok for å tilrettelegge for hunder som ikke takler at dommer kommer bort til dem, som har vært et problem. Nå kan de få komme til dommer, om de vil. Å stå ved fører mens den blir berørt av dommer synes jeg ikke er kravstort eller overvettes forstyrrende, selv ville jeg tenkt på det som en god fokusøvelse før start. Jeg fikk nesten lyst til å gå igjen, men har ikke hund eller helse til det.

Men skal hundene hilse da? Jeg må lese øvelsen, skjønner jeg. Det har jo aldri vært noe om hilsing, men at hundene skal kunne berøres. Det er noe helt annet, tenker jeg, og en oppgave som kan trenes inn som alt annet.

Jeg har ikke lest meg så veldig opp på dette, da vi i grunnen har sluttet med rally. Men syntes å ha fått med meg at tilgjengeligheten skal sjekkes utenfor ringen like før man går inn? Hva har man egentlig tenkt her, det siste jeg ønsker er jo å bryte konsentrasjonen til en oversosial hund og en eier med angst for folk like før vi skal gå inn. Er det mulig å få gjort dette, så varme opp?

Kan jo oppdatere, fant ut at det var hendige borrelåsgreier på sidene av hetta inni en slags lomme, som gjør nettopp det jeg ønsket en trykk knapp til. Så hetta henger godt og fast nå! Fremdeles VELDIG fornøyd med denne jakka! Gruer meg faktisk til det blir varmere i været og den blir for tykk.

Jeg pleier å si at jeg brukte et par år på å ødelegge min første hund før jeg tok til vettet. Han er ikke veldig stødig mentalt i utgangspunktet, og jeg gjorde alle de typiske nybegynnerfeilene, som i kombinasjon med et par stygge opplevelser med andre hunder, gjorde at jeg fikk en veldig stresset og fryktaggressiv hund. Det tok meg mange år å skjønne at en normalt stødig hund ville tålt fremgangsmåten min uten å bli en problemhund, og sannsynligvis tålt et par trøkker fra andre hunder også. Vi har ihvertfall lært mye sammen på veien, begge to.

Du trenger ikke være så hard mot deg selv, jeg vil tro omtrent alle som har eid en hund med litt problemer eller issues har kjent på det samme som du gjør. Vi har alle vært ferske hundeeiere en gang, det er stressende nok med en "normal" hund. Man lurer på mye, er adferden normal, er det noe jeg gjør feil, hvordan skal jeg løse dette problemet, er dette i det hele tatt et problem eller overreagerer jeg? osv. Og så tror jeg at den første hunden man får med litt issues, uansett hvor mange hunder man har hatt før den, gir minst like mye stress og frustrasjon. Her har du vært veldig uheldig, siden dette er både din første hund og en hund utenfor "normalen". Før man har eid selv og holdt på med hunder med litt problemer, har man ingen forutsetninger for å mestre eller forstå seg på dem. Ofte er det ikke så mye man kan gjøre med problemene deres, de kan ofte ikke trenes helt vekk hvis det er genetisk, om de kan reduseres i det hele tatt. De 4 første årene med min første problemhund var ELENDIGE, frustrasjonen var enorm og jeg hadde ingen verktøy for å få det til å fungere. Jeg mestret det overhode ikke, og jeg hadde hatt 2 hunder før denne på dette tidspunktet.

Ja, altså, dette er en ukomplisert hund om du bare kan akseptere at hun har denne spesielle personligheten. Hun har aldri vist aggresjon, det tenker jeg er viktig å understreke. Hun er veldig underdanig og har aldri knurret eller kommet med trusler mot noe eller noen, selv ikke i kloklipp- eller veterinærsituasjoner, noe svært mange stødigere hunder ikke akkurat kan skryte på seg. Det betyr ikke at man ikke skal vise respekt for at det er en nervøs hund, jeg ville aldri hatt denne hunden i hus med barn, men i et aktsomt, hundevant hjem med voksne mennesker fungerer hun helt fint. En nervøs hund som viser aggresjon og som ikke tolererer nødvendig håndtering og annet hverdagslig er en helt annen situasjon enn det som er tilfelle med den hunden jeg kjenner. Siden TS ikke har skrevet det, tok jeg utgangspunkt i at hunden ikke har slike alvorlige problemer.

Siden det er Yoshi sin første jul, blir det spennende om han lar juletreet være og om han skjønner gaver. Shero skjønte det første julen så han elsker julen, og vi må passe på gavene.