Leaderboard

Det er desember. Vi har egentlig hatt en ganske varm høst i Stavanger, men plutselig snudde været og det ble kjølig og minusgrader. For et par dager siden kom den første snøen til Stavanger og det synes jeg er SÅ hyggelig! Og så på en fridag og greier! Så vi løp ut i hagen, tok med speilrefleksen som jeg nesten aldri gidder å drasse på mer og fikk takk noen bilder av gjengen i hagen i alt det hvite. Må si jeg synes Switch bare blir kjekkere og kjekkere. Han begynner å få litt mer maskuline trekk synes jeg, selv om han nok skal vokse en stund til. Han viser fortsatt gode takter i agility og han løper som en virvelvind! Nå må bare mennesket henge med ? I januar har vi meldt oss på gjeterkurs og jeg gleder meg masse! Han har fått prøvd seg på sau to ganger i høst, og at gutten har gjeting i blodet er det ikke noe tvil om. Det ser kaotisk og ikke spesielt pent ut, men det er absolutt noe å jobbe med. Målet vårt er gjeterprøve og kanskje få være med på sauesanking på høsten, det hadde vært kult! Det viktigste av alt er uansett at han er en fin fyr og en grei gutt. Så enkel og fin å ha med å gjøre. Selv når hormonene raser og verden er litt vanskeligere å være i enn den trenger å være akkurat nå. Men det kommer seg, det er jeg sikker på. Litt slækk får man når man er 1,5 år tenker jeg.

Er det så salt at hun må ha potesokker? Ellers ville jeg droppet dem i utgangspunktet, og bare sørget for å venne til dekkenet.

Jeg har opplevd en del fordømmelse fra dyrevenner fordi jeg valgte avlive en fem år gammel hund. Han rakk hogge tre hilsende mannehender (de to første med bare minutters mellomrom, og den tredje kom helt uventet og overlumpende), før jeg innså alvoret og ansvaret. Hender er skjøre, og en gitarist eller pianist kan bli ufør av et sånt bitt. Hunden verken bjeffet eller knurret først, eller rygget unna, han stivnet og reiste nakkebust sekundet før han bet panisk som første _tydelige_ avstandsskapende signal. Han var liten og kontrollerbar, og han bet i frykt, ikke sinne, så jeg valgte pga dyrevenners holdninger til avliving å beholde ham i flere år, men det ble for mye da livssituasjonen endret seg og jeg ikke lenger hadde tid til å gi hunden det han trengte av verken mosjon eller mental stimuli, og de mindre ansvarsbevisste, glemske og impulsive guttebarna rundt begynte komme i pubertet og plutselig kunne få venner på besøk som luktet som menn, uten at jeg hadde kontroll på hunden. Jeg valgte å avlive. ...omsider. Etter sånne episoder som dette drapet, så er folk sjokkerte over at jeg ventet så lenge, og etter flere (punkteringsfrie) hogg valgte beholde en hund som kunne ha ødelagt hånden til en velmenende hilser om jeg mistet kontroll på situasjonen — men da jeg gjorde det kom det bare fordømmelse, og den var hard, fordi jeg valgte å avlive en fysisk frisk, fem år gammel hund. Jeg var kald og kynisk, og den stakkars hunden... Poenget: Det er for skambelagt å ikke få til en hund. Myten om at alle problemhunder er eierens skyld og skal kunne repareres igjen bare en er flink og tålmodig og har nok godbiter og utstråler nok trygghet og ro. Det er for mye fordømmelse fra besserwissere, for mange urbane myter om hundehviskeres mirakuløse rehabiliteringer av hunder med ymse utfordringer og for mye disneyfisering. Mye kunne vært unngått med forholdsvis lavterskel kunnskapsKRAV, som et online kurs som inneholder litt om adferd genetikk og miljø, hva en SKAL undersøke før anskaffelse, hva slags raser/typer som TRENGER hva og hvorfor en skal unngå å skaffe seg for mye hund, litt om valpens mentale utvikling, pubertetsfasen osv, med bestått multiple choice teoriprøve, for å kunne kjøpe og selge hund. Mulig det hadde hjulpet om oppdrettere også kunne stilles delvis ansvarlige for å ha solgt dårlige valper eller til feil eiere og i begge tilfeller ikke fulgt dem opp godt nok. Det er langt fra den kulturen vi har i dag, og til den kulturen hvor alle ser hvor fullstendig uhørt det er å velge en rottweiler når en bare skal ha en hund, for så å plassere den understimulerte rottweileren i et lite bur inne på den samme stua som ungene lekte i, mens hunden ble ignorert av sin kjæreste oxytocinautomat, og ungene ble overøst med den kjærligheten og oppmerksomheten hunden opplevde å bli frarøvet pga dem. ..og så i tillegg la de fremmede matmortyvene av noen home wreckers få lov å røre kjøleskapet foran øynene på hunden mens den var henvist til hagen alene fordi gullungene var på besøk igjen. ... Noe om å kunne forstå verden fra dyrets perspektiv. Haff. Jeg klandrer ikke eieren for å ikke forstå hunden. Det er bare tragisk. Min "løsning" med kunnskapskrav ville forsåvidt ikke gitt noen evnen til å forutse det sjalusidrapet der heller. Jeg ville egentlig bare si at en møter fordømmelse fra mange om en velger å avlive en fysisk frisk hund. En er liksom både et dårlig menneske og en dårlig dyretrener om en ikke får til å lage en velfungerende hund av et nervevrak, for folk har sett utvalgte utdrag klippet sammen som suksesshistorier på YouTube. Jeg kunne laget sånne videoer om min problemhund også. Vist utvalgte dårlige episoder som "før" og bare de gode episodene "etter" og promotert meg selv som en flink dyretrener. ..men det hadde ikke vært sannheten, og det hadde bidratt til den sosiale fordømmelsen av folk som velger avlive FØR noe skjer.

Kjøpte meg nylig en IQ multifunksjonsjakke og jeg ELSKER den! Jakker – K9 NORWAY (k9-norway.myshopify.com) Jeg har min i XL dame størrelse. Burde nok egentlig gått opp en størrelse eller valgt L i unisex, men det hadde han ikke inne. Den er ikke supertykk, men absolutt polstret og vind/vanntett. 20.000 i vannsøyle. ( Beste jeg har sett til nå! Beltet på damemodellen virker forøvrig mest som pynt og jeg bruker det ikke selv. Er strikk i livet inni uansett man kan justere på om man ønsker det. Lommen bak er bittelitt grunn, så jeg tørr ikke stappe den like full som Pinewood vesten min som har luksuslomme, men den holder fint det man har behov for uten at jeg er redd for at noe ramler ut. Masse lommer generelt og "godbit" lommene i front har liner man kan ta ut og riste smuler av/vaske. Lommene under disse har fleece i seg og er gode for kalde hender! Ev en kong m tau ekstra lett tilgjengelig f.eks. Og har da fremdeles plass til hånden inni der. Eneste jeg savner er en trykk knapp på hetta, da glidelåsen har en tendens til å åpne seg litt i enden. Men ikke sånn jeg er redd hetta skal dette av, er snakk om en 3 ish centimeter max etter flere gangers bruk/holdt i hetta etc God kvalitet synes jeg foreløpig! Arrak som nevnt over, usikker på om Canelana og Pinewood sine er fôret? Kan være verdt å sjekke om de har da. Vet Hooks har hundefører jakker også, som er en del billigere, en venninne av meg har den ene derifra. Usikker på om den er fôret dog(den blå), men den sorte ser ut som den er det på nett hvert fall. Hundefører - Hööks (hooks.no)

Har du lest deg opp på rasestandardene og beskrivelsene hos raseklubbene? Det er første steg uansett hvilke raser du vurderer. Hva lurer du egentlig på? Aktivitetsnivå? Egenskaper? Pelsstell? @Sirigjeter med briard (gratulerer, leste om dere i Hundesport!) og kan kanskje si litt.

Så fin hun er! Men ja, jeg ville droppet sokkene. Du kommer nok ingen vei med å trene med sokker og dekken på samme tid, og i verste fall kan sokkene føre til at hun får dårlige assosiasjoner med dekken. For i teorien er ikke dekken så veldig annerledes enn sele, og de fleste som er glade i tur lærer fort at dekken = tur = gøy! Mens sokker er aldri gøy. ?

Arrak har en fôret jakke

Jeg har hvit gjeterhund omplasseringshund. Var egentlig innstilt på puddel eller en lignende lett førstegangshund. Skulle ikke ha hund på noen år, fordi jeg ønsket å bli ferdig med studiene og kjøpe bolig først. Så kom jeg over noen som trengte litt avlastning i ny og ne med hunden sin, altså sin hvite gjeterhund. Begynte å gå turer med den, ble utrolig glad i den, så når de skulle omplassere den var det for sent og jeg måtte bare ta den over! Nå må jeg påpeke at selv om jeg aldri har hatt en egen hund er jeg oppvokst med en staff som familiehund, var forvert for en puddel/labrador blanding fra veiviseren og jobbet på hundepensjonat i mange somre som ungdom, så jeg var ikke helt grønn. Men det å trene hund, og da enn brukshund var helt nytt for meg. Heldigvis er jeg helt bitt av basillen og elsker å trene hund! Nå skal vi begynne i NRH og jeg har lagt om hele livet omtrent. Drømmer allerede om en hund til, da ser jeg etter noe med enda mer motor som gjeterhund, tysk, belgisk eller hollandsk også da fra brukslinjer. Men nå skal jeg i alle fall vente til jeg er i full jobb og har egen bolig før en evt hund nr 2, det har jeg bestemt meg for ?

Etter å ha jobbet litt med problematferd på folks hunder hjemme og hatt de på kurs, så mener jeg at terskelen for å avlive er ganske høy i mange tilfeller. For høy.

Jeg har egentlig ikke så gode grunner for å ha valgt de hundene jeg har valgt ? Selv om alle er gjennomtenkte i den forstand at jeg har satt meg inn i rasenes behov og hva de krever (eller ikke krever). Kan jo begynne med hjerterasen som er schäfer. Jeg har hatt to bruksschäfere og jeg skal ha en igjen en dag når det passer seg sånn. Første hunden vi hadde da jeg var barn var en schäfer, og det er nok den største grunnen til at jeg valgte schäfer da jeg fikk velge hund helt selv da jeg flytta hjemme i fra. Det var en artig hund å utforske hundesport sammen med. Vi konkurrerte litt i lydighet, men vi trente alt mulig. Så kjøpte jeg meg whippet. Jeg valgte whippet fordi min første schäfer var så utrolig fan av de vi møtte. Det var en av hennes favorittraser å løpe med. Og så tenkte jeg at en litt mer bedagelig anlagt nr. 2 hund passer fint sammen med en brukshund. Synes det er en veldig trivelig rase og skikkelig enkel hund å ha. Jeg har en DSG også, han fikk jeg med på kjøpet med mannen. Vi er begge enige om at det ikke blir flere DSGer Bjeffing, stress og sterk jaktlyst. Neitakk. Sistemann ble en BC. Jeg skulle hvert fall IKKE ha noe ihuga gjeterrase som ligger flatt etter biler, sykler og barn når man bor midt i byen. Men etter siste schäferen var mannen litt sånn "jeg vil ikke ha en til sånn sint hund". Jeg tror den siste schäferen drepte en del hundeinteresse hos mannen min ? Det var mer stress en kos, det hundeholdet der. Så da ville han at vi skulle ha BC. Så jeg reiste å henta meg en gardshundvalp etter rene geterlinjer. Som bodde ute, ikke var sosialisert på annet enn mennesker som kom for å besøke valpene samt de hundene som bodde der fra før. Ikke vært utenfor gården eller kjørt bil eller noe. Det gikk ganske bra faktisk. Kjempeenkel hund. Gjeter bare sau (og litt hunder når han er løs, det kan jeg leve med), er en knall hund å trene med og kommer til å bli en rå agilityhund. Myk, enkel å føre og gjør som han får beskjed om. Så nå synes mannen at vi kan ha en til ?