Leaderboard

Jeg tror du misforstår meg. Jeg snakker ikke om å trene bort instinktet, jeg snakker om å kontrollere en atferd som er uhensiktsmessig i en gitt situasjon. Uavhengig om du bruker BCen din på sau eller ikke, så er det uhensiktsmessig og farlig at hunden gjeter biler. Man bør forvente, og forebygge, at hunden kan gjete ting i bevegelse når en kjøper seg BC, men det betyr ikke at man må innfinne seg med en hund som gjeter biler bare fordi det er en BC og den ikke brukes på sau. Kan ta et annet eksempel da. Jeg har hatt flere schäfere på kurs som har valper helt ned i 4 mnd. alder som kaster seg etter biler og løper i hjulene på bilene. Kjempefarlig når hunden er løs og potensielt farlig når de blir voksne, fordi det blir store og sterke hunder. Skal man la være å jobbe med jakt/gjeting på biler hos schäferhunder hvis de ikke brukes som vakthunder og gjeterhunder (som de er avlet til, og fortsatt brukes til om enn ikke i like stor grad som BC).

Switch har gått sin første bane! En enkel bane, uten for mye krappe svinger og med lave hopp. Rett og slett fordi han er så ung enda. Jeg hadde egentlig tenkt å vente helt med banetrening til han er blitt 1 år, men når jeg ble invitert med og så var det vanskelig å si nei. Jeg har ikke trent på bane nå på over et år, så kjente selv jeg var gira! Jeg synes det er utrolig kjekt å se at den grunntreningen vi har gjort sitter så godt som den gjør! Vi har jobbet med tunnel og hopp, men da i rette linjer. Så utrolig kult å se at han skjønner hva greia er, og at han har fult fokus på hinderne og ikke ser på meg. Og så pingla jeg ut og tok bakbytter, selv om jeg i ettertid ser at jeg hadde mer enn nok tid til å kjøre framforbytter ? Jeg er også ganske glad for at han ikke løper så himla fort. Farten håper jeg kommer med tiden, men pr. nå passer det meg ypperlig at han ikke springer fortere. Det er vanskelig nok å henge med i denne farten når man ikke er så dreven i gamet. Han er skikkelig god på å følge kroppspråket mitt, og er såpass lav i stress når han går, at han tar seg tid til å høre etter. Skikkelig kjekk hund å lære agility sammen med ? I helga skal vi på kurs hos Go agility. Gleder meg masse til påfyll av inspirasjon!

Du skriver at det vil dukke opp stadig vekk i pressede situasjoner. Det er jeg enig i, og er jo det jeg skriver i min første post. Men biler bør ikke være en "pressende situasjon". Og hvis biler oppleves av hunden som en "pressende situasjon", så bør man jobbe med biler slik at hunden ikke opplever biler som "pressende". Det er hele poenget. ________________________________________________________________________ Jeg synes jo det er litt snodig å mene at man ikke skal kunne kontrollere gjeting. Hvordan skal bonden klare å håndtere en hund som gjeter alt? Ikke bare sau, men bondens ATV, traktor, barn og hva enn h*n måtte ha av ting som beveger seg på gården. Hvorfor har det seg sånn at noen BCer gjeter biler, mens andre ikke viser antydning til det? Hvorvidt hunden gjeter biler eller ikke sier lite om hvilke linjer den kommer fra og om den er god på å gjete sau eller ikke. Jeg er helt enig i at gjeting er noe man bør anta at kommer til syne når man kjøper en hund som er såpass gjennomavlet på gjetende egenskaper, men å si at man ikke kan jobbe bort uønsket gjeting i situasjoner som er helt uhensiktsmessige for hunden å gjete, det synes jeg er rart. Jeg sier ikke det er enkelt, eller at det er gjort over natta, men det er absolutt mulig å kontrollere hvis man legger inn en innsats og vet hva man holder på med. Foreldrene mine hadde utfordringer med at dreverblandingen jaget biler. Hun hadde sterke jaktinstinkter og drev både hare og rådyr. Er det urettferdig for henne å jobbe bort jaging av biler (som kan være farlig) bare fordi hun er en drivende jakthund? Eller er ikke det det samme kanskje? Edit. La til noe

Utrolig herlig å få drøfte utfordringene, og få innspill, og høre historier til andre Jeg har avtalt en konsultasjonstime med en hundetrener, og gleder meg veldig til dette! Har ikke hatt anledning til å gå på passeringskurs, så jeg får bruke denne dobbeltime til å trene på passeringer dersom min hund viser seg å ikke ha noen grier med staffer . Tenker blir bra for min egen psyke og

http://spleis.no/cookie-lucky

Jeg tenker at man ikke trenger å gjøre et utrivelig hundemøte til et stort nummer og sette inn masse tiltak uten at det foreligger noen grunn til det, i verste fall forsterker man bare frykten. Å late som ingenting er i svært mange tilfeller det beste. De aller fleste hunder takler slike opplevelser, at de er berørte rundt disse spesifikke individene handler like mye om at dette er hunder som ikke liker hverandre som at de har fått en negativ erfaring med den andre hunden. Aksepter at disse hundene ikke burde omgås og hold dere unna den, det er mer hensiktsmessig å heller gå forbi eiendommen på vanlige turer og på den måten lære hunden at den ikke trenger å bry seg med lukt og synsinntrykk av den. Dersom du ser antydninger til at hunden er usikker rundt andre staffer, og det er så pass mange staffer der dere ferdes at dette blir et problem, kan man begynne å tenke på tiltak, men ellers er det helt unødvendig.

Hva er målet med treningen? Jeg ser på det som et todelt mål. -Hunden din skal være selvsikker i møte med fremmede hunder, inkludert andre staffer. -Hunden din skal føle seg trygg i nabolaget. Den trenger ikke å lære at denne ene staffen ikke er farlig, men at den ikke trenger å frykte at staffen skal kunne ta den når dere går forbi huset, eller de gangene dere møter dem på tur. Jeg ville trent på passering av eiendommen, rett og slett. Jeg ville også prøvd å trene med andre staffer, dersom dere kjenner noen. Kanskje sett om det finnes en lokal hundeklubb som driver med passeringstrening, fellesturer, utstillingstrening eller hva det nå skulle være. Staff er en veldig vanlig rase nå, så det er ikke usannsynlig å finne noen der.

Jeg tenker at det kan være lurt så lenge du og staffe-eier har avklart forventninger på forhånd. Blant annet at formålet med treningen ikke handler om at hundene skal hilse og bli venner, men at din hund ikke skal være så redd. Så å jobbe passeringstrening på en slik avstand at din hund føler seg trygg, og er mottagelig for trening samtidig som du er langt nok unna til at staffen også er komfortabel (ikke utagerer, er tilgjengelig for trening av sin eier). Når det gjelder hva denne episoden betyr for din hund, så er det helt umulig å svare på. Du må nesten se det an. Det kan hende han kun synes akkurat den hunden er skummel, eller det kan generaliseres til rasen, fargen, størrelsen, type hund eller alle hunder (sistnevnte er ikke veldig sannsynlig om hunden din er greit sosialisert). Men alt avhenger av det potensielle traumet din hund opplevde. Det gikk fint med henne. Hun hadde blitt voksen da angrepene skjedde. Hun var godt sosialisert som valp og fikk ingen mèn av hendelsene. Hun ble også flydd på av en boxer da hun var 1,5 år, og da var hun skeptisk til store hunder en stund etterpå, men det gikk over. En annen hund jeg hadde ble skremt av en bestemt rase da hun var 1 år, og fikk fullstendig panikk om hun traff hunder av samme rase eller som lignet veldig i etterkant. Så ja, hunder er forskjellige. Det er ikke mulig å spå hvordan det vil gå i den ene eller andre retningen. Bare krysse fingrene og håpe at det går bra.

Jeg tenker jo at det ikke blir det samme dersom hunden brukes i praktisk jakt og dermed har et utløp for sine instinkter. En BC får jo ikke det med mindre den faktisk jobber med sau. Å trene bort gjeting hos en BC sammenligner jeg med å trene bort elginteresse hos en elghund. Sikkert mulig med noen individer, men veldig vanskelig og utrolig dårlig gjort ovenfor hunden. Hvorfor velger man en rase når førsteprioritet er å trene bort de mest grunnleggende egenskapene som følger med?

Ja, altså, du har rett i at det å gå båndtur sammen ikke nødvendigvis må være et godt råd. Her tenker jeg at eiere evt. må avklare forventninger i forkant. Og klart, er staffen en hund som i bånd er utagerende og truende, så tror jeg du har helt rett i at båndtur sammen ikke nødvendigvis er en god plan. Det er jo helt klart også en fordel at eierne har litt kunnskap om å lese hundespråk for å se hva hundene faktisk forteller med sitt kroppsspråk. Jeg tenker at det må avklares og diskuteres mellom eierne. Med båndtur så mener jeg null hilsing. Jeg ser ingen poeng i at hundene skal hilse på hverandre. Spesielt ikke to terrier-raser. Men det er jo en fordel om de kan tolerere hverandre (eller hvert fall at TS sin hund ikke får panisk anfall og ikke tørr å gå forbi huset) når de bor i samme nabolag. Jeg unngår staffer punktum. Jeg er skikkelig fordømmende ovenfor staffer kjenner jeg, fordi den ene tispen min har blitt angrepet 3 ganger av staff. De er ikke kjent for å være direkte hyggelig mot andre hunder når de blir voksne, og de er terriere så de går lett over i aggresjon. Så treffer jeg en staff på tur, gjør jeg det jeg kan for å unngå at mine hunder hilser på dem. Hvis hunden din er så redd at den ikke tørr å gå, er det nok et tydelig tegn på at dere trenger mer avstand. Først og fremst ville jeg snakket med eieren til staffen uten hunder tilstede. For å fortelle litt hva du trenger og om eieren av den andre hunden viser forståelse for dette. Hvis eieren av staffen virker litt "care" til hele opplegget, er det nok bedre å la være. For suksessen ligger jo på at din hund opplever at det ikke skjedde noe dumt.

Et slikt råd ser nok bedre ut i teorien enn i praksis.. Nå har jo TS selv en rase som absolutt kan være noe variabel mht hvor ‘omgjengelige’ de er med andre hunder. Hadde det vært min hund hadde jeg holdt den langt unna en hund som tidligere har angrepet min hund med alvor( ut fra TS beskrivelse). ( og for den del, staffer overhodet, å bruke egen hund til prøveklut for ‘sosialisering’ av ugne raser, ville jeg ikke anbefalt) Staffer er som kjent ikke akkurat kjente for å være av de mest ‘safe’ rasene når det kommer til andre hunder og der angrep kan komme tilsynelatende uprovosert. Å skulle ‘tvangssosialisere’ en ung hund med en en hund som tidligere har angrepet den med skader som følge, det kan like godt ende med ennå større traume og ytterlige skader hvis ikke eier av staffen har stålkontroll på den. En slik setting som skisseres; TS og staffe eieren med hver sin hund i bånd, der man må være veldig obs på at staffen ikke får sjansen til å angripe unghunden, er både kunstig og ikke minst alt annet enn avslappende og det kan jeg garantere at hundene plukker opp. TS kan like godt ende opp med en hund som vokser opp med tanken om at angrep er beste forsvar, uansett. Det er et lite trivelig hundehold, selv om man har en liten hund. Jeg ville satset på å la hunden få omgåes/ leke med trygge hunder, ikke ta sjanser her, særdeles siden JRT er en rase som har noe variabel omgjengelighet med andre hunder.

Mitt beste tips til unghunder og uønsket gjeting er å rett og slett bare unngå det Om man skal trene, og da sliter med å få kontakt, så prøv iallefall å sett opp deg selv og hunden i en stilling som ikke gjør det himla enkelt å feste blikket noe annet annet sted enn deg. Jeg er fan av å bare gå foran og 'kreve' oppmerksomhet i en sitt, maskinfôre godis om de får med seg slik, si ifra om de prøver 'titte rundt' og gi dem alternativet som er oppmerksomhet og godis, samt håndtere det så stressfritt som mulig med klare rammer. Kontaktøvelser er nødvendig. Nå er det jo veldig forskjell på hunder (og førere, regner med jeg får høre det også...). Især forskjell på hvordan hundene reagerer og hva de trigges av. Har man en hund som slenger seg ut, så burde man få dem i ro, har man en hund som låser seg fast burde man enten få løsnet dem opp eller dra nytte av passitiviteten. Løsningen er så individuell etter hvordan fører ter seg og hunden responderer, samt miljøet rundt. Det sagt. Jeg tror ikke folk riktig forstår hva det vil si å ha en BC besatt av biler og bevegelse før de har hatt en selv...

Så bottom line handler dette om å håndtere og kontrollere, ikke om å fjerne helt fra hundens repertoar. Og det er jeg helt enig i. Hunder er forskjellige. Det er ikke all utfordrende atferd man får trent bort, enten det er sånn eller sånn. Det kommer an på hvor dypt det sitter i hunden og hva som er grunnen for atferden. Være seg utagering eller gjeting. Jeg ser derimot ikke på gjeting av biler som noe verre enn hunder av andre raser som jager/gjeter/whatever biler, sykler, joggere eller annet i bevegelse. Det er jo ikke en ukjent greie. Selv om det er et fenomen som er rimelig kjent blant border collier, så tenker jeg ikke at hvis du ikke synes det er greit at bikkja gjeter biler, kjøp en annen rase. Det er heller noe man bør ha i bakhodet og jobbe forebyggende med når man velger å kjøpe en BC.

Nå er det jo forskjell på å kontrollere en adferd, og å trene den bort. Førstnevnte er helt nødvendig i alle former for bruk der hunden skal samarbeide med fører. En gjeterhund som ikke lystrer kommandoer og gjør som den selv vil med sauen er jo en ubrukelig gjeterhund? Å kunne ta kommandoer, eller utføre ønsket adferd når vi vil det, betyr i praksis at hunden må undertrykke medfødte instinkter. En BC som gjeter på uønskede ting kan i mange tilfeller dresseres, selvfølgelig. Noen BCer slutter helt og kan virke uberørt med riktig trening. For andre er sluttresultatet at de ligger til ting passerer eller at de klarer å gå forbi med stirring, hvor problematisk det er avhenger av hvor du bor og hvor du ferdes med hunden. Det finnes selvfølgelig pgså håpløse tilfeller som alltid vil gjøre utfall mot triggere, men man vet jo ikke om man har et før man har prøvd.

Ja, det kan godt være. Og hvis din hund kun blir redd for bare den staffen, så er du kjempeheldig. Det er dessverre sånn at hunden fort kan generalisere slike dårlige opplevelser slik at de blir redde for hunder av samme rase, hunder som ligner eller også generelt hunder. Det kommer litt an hvor god hunden er mentalt (dens evne til å håndtere dårlige opplevelser), alder og mental modning og ikke minst sosialisering. Hunder som har mange gode og trygge møter i bagasjen, er ofte mer motstandsdyktige mot dårlige opplevelser. Når det kommer til hvordan jobbe med det, så ville jeg kanskje snakket med eieren til staffen og spurt om dere kunne gått litt parallelle båndturer sammen uten hilsing. Snakk med eieren om at din har blitt skremt, og at du gjerne vil fikse opp i dette. På den måten kan hunden din oppleve at ja, det var ekkelt, men de neste gangene gikk det fint

Ah, det er en trøst at det går å reparere dårlige opplevelser. Jeg er nok litt bekymret av meg for å gjøre feil i valpeoppdragelsen som kan sette spor i han. Både kjæresten og meg bruker tid på trening, og er generelt opptatt av hunden får gode opplevelser i verden rundt, med folk og hunder, og generelt mye miljøtrening. Føler at fram til siste uke klarte vi å skjerme ham fra de negative opplevelsene. Men så skjedde det, han ble angrepet av en hund, en staffe som ikke tenkte å gi slepp på ham så lett. Heldigvis eieren til staffe visste hvordan han skulle håndtere sin hund, og ingen store fysiske skader ble gjort på valpen min. Jeg ringte til en nabo, som har en "bestekompishund" til min hund rett etter hendelsen, og han var som vanlig i møte med kompisen sin, to dager etter hendelser tok vi han i hundeparken for å se hvordan vil han reagere på fremmede hunder, og det også så vanlig for ham, men så var han litt hardhendt med den lille valpen i mine øyner (det var enda senere). Etter å ha sett min hund i flere treff, og snakket med dyrlegen, tenkte ok, ser ut som det er ingen stor psykisk traume heller. Men i går... For å komme til skogen der jeg bor, må vi gå forbi hvor den staffen bor, og da vi gikk forbi huset gikk det kjempe fint, hunden gikk som vanlig (angrepet skjedde ikke der, og han har aldri truffet denne hunden der), men på veien tilbake sto eieren ute og snakket med noen. Noe jeg så fra lang avstand, men hunden kunne ikke se det pga terrenget, men så plutselig stopper han opp, begynner å pippe og hopper i hendene mine, nekter å gå videre. Dette var ca 30-50 m til huset der han staffen bor. Jeg så ikke staffen, bare eieren som snakket men noen, men det ble veldig tydelig for meg at min hund ble redd og vil stikke avgårdet. Siden jeg ikke hadde nok av godbiter til å holde ham avleddet, heller ikke sikkert om det hadde fungert, vi snudde og gikk en annen vei, mye lengre vei tilbake hjem. Hadde ikke lyst å bære ham hvor han visste så mye frykt, pluss at kanskje staffen var der ute også. Leste at å løfte hunden, kan forsterke frykten, men vet ikke om det var riktig å bare snu og gå fra faren, kanskje det forsterker frykten også? Den reaksjonen til hunden min der må jeg adressere en plass tenker jeg, eller er det litt panikk som snakker nå? Min hund viste ikke den type atferd før. Han bjeffer og hopper litt vekk når han ble overrasket av en skygge, eller den type, men så får han utforske det, og alt er bra igjen, men den der vet ikke helt hva jeg kan gjøre, og tenker kanskje en bahaviorist? Er det sånn at hunden vil være engstelig mot den ene hunden?

Signeres!

Har hatt god erfaring med Sprettballen sin metode på å trene bort gjeting av sparkesykler og sykler med Briarden jeg hadde.

Jeg er uenig med deg. Det er helt klart mulig å jobbe med en hund slik at den slutter å gjete biler. Motbetinging handler om å endre hundens assosiasjoner og gjennom det også endre atferd. Prinsippet er det samme, selv om rasen og triggeren er forskjellig. Det er hvert fall min erfaring i de tilfellene jeg har vært borti uønsket gjeting på ting i bevegelse.

Jeg ville jobbet med å motbetinge gjetingen når denne er uhensiktsmessig. Det betyr at du skal snu hundens assoisasjoner. Sannsynligvis synes din hund at biler og sykler i fart er ubehagelig, og at den ikke har kontroll på disse. Når hunden mangler følelsen av kontroll så tyr den lett til genetisk betingede responser. I dette tilfelle gjeting. Det første jeg ville gjort, er å i så stor grad som mulig unngå å gå i miljøer der hunden ofte blir trigget av biler og sykler på en avstand den ikke håndterer. Dette fordi at hver gang hunden begynner å gjete, blir det en selvforsterkende mestringsstrategi. Jobb inn en god belønningslyd (bra! f.eks. En skarp, kort Bra!). Si "bra" og gi godbit. Begynn også med å lære hunden frivillig øyekontakt. At hunden kan se deg i øynene, eller hvert fall mot det uten at du trenger å mase på den. Si bra og belønn når hunden ser på deg. Øv på dette hjemme i første omgang. Ta det så videre ut i miljøer med lite forstyrrelser. Belønn gjerne når hunden av seg selv tar kontakt med deg på tur. Dette er grunnlaget for motbetinging. Når du skal trene direkte på biler/sykler, så er det lurt å oppsøke et sted hvor det kjører biler og sykler, men på en slik avstand at hunden ikke blokkerer deg og går i gjeting. Si "bra!" og belønn hunden når den kikker mot en bil/sykkel. Hvis hunden ikke greier å snu seg mot deg eller ikke tar i mot godbiten, så er du for nær triggeren. Det ser i praksis ut slik som dette. Men sannsynligvis må du stå på en større avstand fra triggeren. Jeg står med ryggen til turstien for at hunden lettere skal kunne ha kontroll over triggeren og lettere se på meg. Målet er at hunden skal kunne se triggeren og deretter snu seg til deg igjen av seg selv. Og på sikt er jo det ultimate målet at dere skal kunne gå forbi triggerne uten at hunden bryr seg. Hvis "godbiten ikke virker" så er det enten for dårlig kvalitet på godbiten (tørrfôr, kjedelige dyrebutikk-godbiter), eller så er avstanden for kort. Jeg har selv en ung BC, og han jobbet jeg bevisst motbetinging på biler og sykler fra han var valp. Han har aldri vist tegn til å gjete den typen ting. Det er helt klart mulig at han aldri hadde gjetet biler, sykler, sparkesykler osv. hvis jeg ikke hadde trent fra han var liten, men jeg tenkte det var lurt å gjøre for sikkerhetsskyld. Min BC gjeter mine hunder når de går på store åpne områder. Og det er helt uproblematisk. Han hører etter når jeg snakker til han, og det bunner i hovedsak i lek hos han. I tillegg til at gjeting er en sterk genetisk komponent hos han. Så gjeting hadde jeg forventet, men hadde en veldig klar formening om hvilke situasjoner gjeting ville være uønsket. Lykke til med treningen Hvis du ikke kommer i mål selv, er det ingen skam å spørre om hjelp fra en hundetrener med utdanning i atferdsutfordringer hos hund

yep

Det forundrer meg alltid at alle disse blandingene blir solgt av «seriøse oppdrettere som tenker på helse og gemytt». Mange er selvsagt puddelblandinger. Jeg kjenner ikke en eneste seriøs puddeloppdretter som ville lånt sin hann eller tispe til blandingsavl. Så hvor kommer alle disse seriøse, friske hundene fra? I tillegg skrytes det av røytefri pels mens man tydelig ser på bildene at de har arvet pelsen til den av foreldrene som ikke er puddel. Og så har du de valpene som er «registrert». I DyreID altså. Ellers liker jeg godt denne: «De selges uten stamtavle og er ikke allergivennlige. Tispene trenger å komme til nytt hjem så fort som mulig. Foreldrene har et fantastisk gemytt og er trygge og godt sosialiserrte. De er ikke gneldrete ideheletatt. Ta kontakt for mer info på tlf. xxxxxxx Bare seriøse henvendelser!» Ingen bilder. Ingen info. Men forventer seriøse henvendelser. Pris 20 000kr.