Leaderboard

Jeg ville nok heller ikke tatt det blogginnlegget som en generell beskrivelse av rasen. Selv om det er noen år siden jeg var veldig aktiv nå så så jeg stadig flere flotte pudler på banen. Riktignok kjenner jeg flest av mellom- og storpuddel, men det er en definitiv favoritt her til neste hund. Senest i dag møtte jeg en to år gammel storpuddeltispe som satt veloppdrageng og så på at jeg kjørte forbi i handicapscooter med mine to i bånd, og stor like rolig da vi møtte dem igjen litt senere og stoppet for en kort prat. Jeg ser så mye fine pudler for tiden, både mentalt og fysisk. Men de er energiske hunder som trener aktivitet, og særlig de små men også større kan ha en del lyd.

Jeg anbefaler deg å søke i tråder under treningsforumet og unghund - dette er veldig vanlige problemer hos valper og unghunder med mye energi. Hopping og biting - hvor og når skjer dette? I løpet av tur, hjemme? Før eller etter aktivitet, bestemte tider på dagen? Hvor mye aktivitet får han i løpet av en dag? Dette kan være reaksjon både på for mye og for lite aktivitet. Dette er også en blanding som er avlet for å bruke munnen i arbeid. Jeg ville prøvd å få ham til å bære en leke/apport på tur eller i andre situasjoner, det hjelper ofte på denne typen hunder som alternativ oppgave. Så lenge han får nok aktivitet ville jeg også trent på at han skal gå og legge seg. Med guttungen ville jeg lært ham å ta hunden i halsbåndet og føre ham bort bak grind eller til et sted han kan festes i bånd. Trene inn dette med masse godbiter (fra gutten) så det blir en positiv greie. Jeg antar gutten ikke er på tur med hunden alene, så han da bare kan gå ut av rekkevidde. Hvis hunden kan bli med på generell lydighetstrening og få kommandere hunden til å sette seg og bli, legge seg osv., så vil det også hjelpe på sikt. Når det gjelder relasjon til andre hunder vil jeg holdt meg langt unna hundeparker og hundejorder, og heller oppsøkt en klubb eller hundeskole hvor det er aktive folk som har kontroll på hundene sine. Finn folk med trygge hunder å gå tur sammen med eller trene sammen med uten at han skal trenge å forholde seg til andre hunder. Etterhvert, inn i turen eller etter litt trening kan han få leke løs med en eller to rolige, trygge hunder. Det er ofte mye "rart" på hundejorder og særlig hunder som har mye energi og ikke alltid er like enkle, så jeg ville ikke tatt sjansen på at han får en negativ opplevelse der. Dere har fortsatt en valp og det er mye tålmodighet og arbeid som står igjen for en veloppdragen hund. Det viktige er at dere er konsekvente på hva som er lov og ikke - og trener konsekvent på den adferden dere VIL ha fra ham. Hvis dere ikke allerede er på valpekurs så er det også en fin anledning for å få både sosialisering og hjelp innen trygge rammer.

Jeg må innrømme at det ikke har falt meg inn at man har løpske tisper med i spannet. og i allefall ikke at man lar de gå rundt å parre seg. 2 kull etter løpet, og ikke peiling på hvem som er far fordi tispene har parret seg med alle? Veldig ansvarlig oppdretter.

Det finnes nok ikke en renraset staff som ikke bærer på gener for de rasetypiske sykdommene, da forekomsten er ganske høy. HD statistikken for rasen i den finlandske klubben viser at siste 20 år er 40% av rasen er røntget, hvorav hele 61% av hundene har en HD-diagnose og kun 39% er fri. Det er svært mange staffer med allergi og andre hudproblemer, her finnes det ingen statistikk på hvor mange som er rammet, ei er det noen mulighet for å finne ut om linjene er rammet siden det ikke registreres. Dette er generelle problemer som er blitt befestet i rasen, det forekommer hos både seriøse og useriøse oppdrettere. Alle individer i en rase er ganske nært beslektet, når man har svært utbredte sykdommer betyr det at genene for sykdommene mest sannsynlig finnes i så og si hele rasen, ellers ville man ikke sett den høye forekomsten av disse lidelsene. Jeg anbefaler ingen å kjøpe staff, oddsen for å få en syk hund er mye større enn om du kjøper en annen rase med bedre helsestatus. Hvis dere likevel vil ta sjansen, er det bedre å kjøpe hund her i Norden da vi har flere oppdrettere som helsetester både foreldredyr og hele kull, det gir et bedre bilde av linjens status. Velg en av de oppdretterne som gjør dette og har fokus på allergi og andre problemer, folk som forstår og erkjenner at rasen har utfordringer. Hvis du kommer i kontakt med noen som mener de kun avler friske hunder eller virker lite opptatt av rasetypiske sykdommer, bør dere bli svært skeptiske. Hold dere også langt unna populære farger, særlig blå (fargegenet kan i seg selv føre til noen svakheter + at det foregår mye innavl for å få fram fargen). Utenfor Norden må du være obs på at mange ikke kan fremlegge dokumentasjon på helstetester og noen steder er det enklere å forfalske resultater. Generelt er helsetesting, fokus på sykdom og åpenhet rundt sykdom mindre vanlig andre steder i Europa, i tillegg er det mer vanlig med høyere innavlsgrader som kan innvirke mer negativt.

Vi opplever ofte det samme. Hunden min går også i langline fordi han er en av de som hadde tatt turen bort til andre hunder om jeg ikke hadde kunnet stoppe han med lina. Hvis jeg ser en hund komme mot oss og skjønner at det ikke er mulig å unngå hilsing sier jeg "værsågod" til min hund for å signalisere at han får lov å hilse på denne hunden og på den måten prøver å skille disse situasjonene fra de der den andre eieren faktisk har kontroll og vi kan bruke situasjonen til å øve på å ikke gå bort. Har brukt så mye tid på å irritere meg over slike situasjoner at jeg tilslutt ga opp og heller prøver å få noe positivt ut av det, lettere liv for min del Men nå er jeg heldig å ha en hund som takler slike møtesituasjoner fint.

Man får jo liksom 4 raser for prisen av en (y) Og det vil vel si kr 5000,- pr rase. Heeeeelt fantastisk

Den typen jaktinstinkt, som å nedfelle og drepe er jo noe som går igjen i flere raser. Diverse polarhunder, terriere og flere mynder ville gjort det samme. Jeg ville ikke automatisk tenkt avliving bare fordi en hund har sterkt jaktinstink. Men at bikkja må bli båndhund resten av sitt liv, det er klart. Hvis det ikke fungerer for TS, så bør han omplasseres til noen andre som kan få det til å fungere.

Jeg tror absolutt ikke kastrering løser problemet i dette tilfellet. Her sitter det nok for dypt. Jeg ville vurdert omplassering. Men da er det jo super viktig at dere er ærlige om temperamentet på hunden og hva som har skjedd så dere finner eiere som passer til denne type hund.

Tusen takk, alle sammen! ❤️ De siste ukene har vi trent masse praktisk, no more rundering her på ei stund ?

Lenge siden jeg har oppdatert her, for føler jeg ikke har hatt så mye å komme med... MEN det har forandre seg!! Vi ble nemlig godkjent ekvipasje i Norske Redningshunder i september!! Alvin er den første amerikanske bulldog i Norge som har kommet igjennom, og dere aner ikke hvor hvor STOLT jeg er av oss. Med 2 1/2 år jobbing kom vi jaggu i mål ? Han har utviklet seg til å bli en GOD hund. Jeg har ikke presset han igjennom noen av prøvene, og ukas arbeid gikk som en drøm. Jeg har også tenkt igjennom om jeg orker å møte med en bulldog, på grunn av all stigmatiseringen som følger.. Men etter hvert så har jeg tenkt - **** it!-. Nå står vi på lista og er klare til å redde liv. Hurra for oss!

Ja, hva skal man si... ? https://www.nrk.no/sport/lopetid-og-paring-skaper-trobbel-i-spannet_-_-fikk-kjaerlighetssorg-1.15891412