Leaderboard

Kjenner noen som skal skaffe seg ny hund etterhvert og de vurderer å se nærmere på rasen. De kjenner et eksemplar som de liker veldig godt, men de lurer litt på hvor representativ denne hunden egentlig er for rasen. Er det noen her inne som har rasen selv, eller har kjennskap til rasen, som kunne fortalt litt om sine erfaringer? Særlig med tanke på - Helsetilstand: Ser i RAS at det er litt forskjellig på rasen, hva bør man være spesielt obs på i dag? - Mentalitet: Både i forhold til mennesker og hunder. Hvor stødige er de i miljø? Separasjonsangst? Er lyd- og underlagsredsler fortsatt utbredt? - Vaktinstinkt? Har inntrykk av at mange langhårede varsler, mer som en gårdshund.

Det varierer nok mellom individer. Noen bryr seg ikke om løpetid lenger, noen piper og styrer på. Hørt om kastrerte hanner som parrer, uten at det blir valper av det selvfølgelig.

Noen dager er savnet etter Gira utrolig stort.. Da ser jeg på bilder og videoer av henne. Og for hver gang jeg ser på de siste bildene jeg har av henne, så blir jeg bare mer og mer sikker på at det var riktig valg å la henne slippe. Den kulen på leppa vokste veldig fort, og hun korte hull på den flere ganger daglig (med masse blodsøl). Håper jeg en gang får ha en boxer igjen, uten alle skavankene. Savner rasen (mest Gira da, men hele rasen er liksom min). Nå har jeg jo Radii, JRT. Føler ingen tilknytning til rasen egentlig. Er blitt veldig glad i Radii altså, men det er liksom bare på individnivå, ikke forelsket meg i rasen.

Jeg tenker at så lenge hunden er godt smertelindra og har god livskvalitet, så går det bra. Og at det gjøres i samarbeid med veterinær. Der kan de både se hunden og høre dine refleksjoner rundt situasjonen, sånn at det blir et godt samarbeid.

Jeg tenker at vi gjerne drar det for langt. Hunder (og andre dyr) viser minst mulig smerte. Så når vi tydelig ser det, så har de det gjerne det ganske vondt. Og har hatt det over tid. (men de kan selvfølgelig også tåle en del smerte) Jeg kjenner folk som har gamle hunder som nesten ikke kan gå, de står og skjelver, de har sikkert ønske om å legge seg, men det gjør også vondt. Men smertelindring skal de ikke ha "så lenge hunden spiser så har hun det bra!" Det er en skam å behandle sine gamle hunder slik. Men selvfølgelig ett sted går grensen. Jeg tenker at det beste er å spørre veterinæren. Det gjorde jeg med min forrige hund. Veterinæren ville sikkert gått med på å viderebehandle hunden, men da jeg sa at jeg tror det er nok, så var hun helt enig. Hun ville jo aldri blitt bedre igjen. Det går jo bare en vei med de gamle hundene våre ?

Jeg tenker at så lenge hunden har god livskvalitet og er tilstrekkelig smertelindret uten å være fullstendig neddopet så er det greit. Min hund får gjennomgang hos fysioterapeut hver 4. uke, så da får jeg en objektiv vurdering av hundens tilstand. Egen magefølelse stoler jeg ikke på i det hele tatt, og jeg vet at jeg kommer til å dra det alt for langt så jeg synes det er betryggende å kunne overlate sånne vurderinger til fagfolk.

Jeg ville ikke bekymret meg for det, dersom jeg var deg! Bruk det som fungerer best for dere. Bortsett fra den ene tøtta mi som hatet tørrfor, så var de andre såpass interesserte at gratisprøver av tørrfor til og med fungerte som godbit. Jeg fortsatte å bruke VOM på alle hundene fordi mine fungerte mye bedre med det. De sluttet å være oppblåste, mer energi, mindre avføring, og til min store lettelse: mye mindre fising! ? Men alle 4 ville glatt spist tørrfor dersom de fikk det servert. For dem var jo tørrfor veldig spennende siden de vanligvis ikke fikk den slags!

Hva mener du med bortskjemt med VOM? Dersom hunden din er av den kresne typen så blir den ikke mindre kresen av at du tilbyr mat den ikke liker. Jeg ser ikke noe poeng med å gi mat som hunden ikke trives med, bortsett fra om det er nødvendig på grunn av sykdom eller allergi. Og dersom det bare er midlertidig dårlig matlyst, så vil den ikke ha problemer med tørrfor når appetitten normaliserer seg igjen. Jeg har råforet i ca. 15 år nå. Det started på grunn av en valp som ikke ville spise noe tørrfor, til tross for at hun aldri hadde prøvd noe annet. Byttet til VOM, og hun begynte å danse før måltider. Det viste seg at hun egentlig var en veldig matglad hund, ikke kresen som jeg først trodde, og hun elsket alt av gobiter og annet hun fikk smake på. Eneste hun ikke spiste var ost, popkorn og all slags tørrfor.

Inn fra sidelinja kom denne fine gullklumpen! Hun er litt eldre enn det jeg i utgangspunktet så etter, men det var umiddelbar kjemi og hun har alt det jeg så etter og mer til? Lazy er en jaktgolden på 7 år som har opprykk til elite lp og er trent i jakt. En veloppdragen, gjennomtrent og så skjønn hund!

Kan hun ha et ulldekken på seg når hun er alene? Med mulighet for å legge seg på noe varmt og mykt i gangen og et kjøligere sted om hun blir varm.

Nei, det finnes selvfølgelig noen FCI hunder som ser sunnere ut enn disse her. Men disse er faktisk noen av de mest populære hannene opp igjennom, og den lys brindle hannen finnes i mange stamtavle her i Norge. Den mørke brindle vant på Lillestrøm da det var internasjonal utstilling der for noen år siden. ( Jeg var der og han ser verre ut irl ?) Alle tre har utallige valper etter seg. Helt enig, utstilling har virkelig ikke vært bra for rasen her ? Min erfaring er at de fleste tisper går greit med andre hunder så lenge de har god oppdragelse, har god mentalitet, trygge rammer og ikke blir trigget av feks ressursforsvar. Men noen tisper er hakket skarpere og har lav toleranse uansett. Hanner går svært sjeldent sammen med andre voksene hanner av typ samme størrelse. Men de går ofte fint med små hanner, tisper og valper. Hannen jeg hadde før var super snill med fremmede valper, tisper og små hunder. Jeg fikk meg hannvalp da hannen til eksen min var ett år gammel. Begge presaer. Det første halve året var de perlevenner. Han eldste kunne finne frem leker og invitere valpen til lek, og de sov inntil hverandre. Da yngste nærmet seg puberteten endret han eldste seg helt. Ble stivere i kroppsspråk, sluttet å invitere til lek osv. Da skilte vi den (var planen hele tiden å holde de adskilt, vi hadde flere hundegårder æ, inngjerdet hage og hunderom.) Etter det skjedde det to ganger at han eldste brøt seg ut av hagen for å fly på han yngste helt ut av det blå. ?