Leaderboard

Den er 5 mnd gammel, og problemet ble oppdaget når den skulle kastreres. Det skrives videre at den skal opereres fordi den er ekstra utsatt for bakterier og kan få stadige UVIs. Det jeg lurer på er om dette er hele begrunnelsen for operasjonen. At den muligens kommer til å slite med sykdom? At man bare gjetter at det kan bli problematisk i framtiden? Jeg er i mot selve operasjonen, men jeg ble provosert av dette: "Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum og meiner det allereie er for mange kattar i landet. Han meiner det er etiske spørsmål ved å bruke 15.000 kroner på behandling." Den synes jeg var stygg. Det er ikke uetisk å bruke penger på medisinsk behandling av et individ fordi det er for mange katter der ute. Jeg mener det er uetisk å ignorere egenverdien til en katt på grunn av overpopulasjon. Om denne konkrete operasjonen er uetisk eller ikke har ingenting med kostnad å gjøre.

Personlig kunne jeg ønske at alle store/utbredte diagnoser ble systematisk registrert i dogweb av veterinær. Som HD, AD, patella, alvorlig allergi, hjertelidelser, osv. Sikkert en del oppdrettere som ikke hadde likt å få negative ting om kull svart på hvitt og søkbart, men det er sikkert mange oppdrettere som hadde satt pris på det også. Det er ikke alle valpekjøpere som sier i fra om helseproblemer til oppdretter. Jeg tror mye dritt kunne vært unngått dersom dette var tilgjengelig informasjon. Men sånn som systemet er i dag så er det dessverre ikke mulig, og når man ikke engang klarer å få påbud om chipping av katt her i landet, så har jeg lite forhåpninger om at dette kommer til å endres.

Vi har kommet langt i å flytte grenser i vetr.kirurgien, det meste er positivt for dyrene. Men så kommer tilfeller som dette, som er helt i ytterenden. Kjønnsskifteoperasjon på et dyr, som vel føyer seg pent inn i det pågående kjønnshysteriet hos mennesker. Hadde dette vært min katt, hadde den fått slippe, både pga et stort og risikabelt inngrep, og den tvilsomme etiske siden ved det. Vi vet jo ingenting om "hvem" katten vil være etterpå, og hvilke fysiske plager den vil få etter inngrepet. Så får meg blir dette et unødvendig og littpåkanten påfunn.

Jeg var veldig overrasket over hvor aktiv min første valp var. Hun sov jo "aldri" på dagtid. På en annen side så var dette typisk for rasen. Så å "tvinge" henne til å ligge i ro ville vært helt feil i mine øyne. Hun lekte med seg selv, fulgte etter oss i huset og var i aktivitet "hele" tiden. Hun var med på vaskerommet når vi skulle vaske klær. Gikk rundt i huset med meg når jeg støvsugde. Satt utenfor døren når vi var på do. osv Hun trengte å oppleve ting, også inne. Helt typisk for denne rasen. Er ikke schæfere også aktive? Min neste hund er en typisk brukshund, også med høyt aktivitesnivå. Men det er bare ute. Inne så er han nærmest usynlig. Han ligger i ro. Sover ikke alltid, men ligger der og slapper av. Også han er helt typisk for sin rase. Jeg tenker at man må til en viss grad godta at valper er forskjellige. Og at unghunder/valper ikke er passive søte små. Men som har mye å lære med å være aktive. Godta at en valp er en valp. Og jeg vet om mange som har ubevist belønnet uønsket aktivitet, med å belønne feil (f.eks ved å gi oppmerksomhet) Schæfere er smarte ?

De er ikke så fryktelig nøye på bittet i valpeklassene. Bittet forandrer seg gjerne i løpet av oppveksten, et over/underbitt kan godt rette seg når tannskiftet er over . Så foreløpig ville jeg tatt det med ro og stilt ut valpen, latt den få trene seg og ha det gøy i ringen.

Disse undersøkelsene er kun gyldige i 2 år, for på nyere undersøkelser står det undersøkelsesdato og en gyldig til-dato som er 2 år frem i tid. Likt som øyelysing er kun 1 år.

Det kommer helt an på hva standarden sier, er bittfeil diskvalifiserende for din rase? Jeg har stilt overbitt hund både som valp og voksen, aldri blitt diska. Bittet har faktisk bare blitt nevnt én gang, og noen dommere ser knapt på tenner i det hele tatt. Men det kommer som sagt an på om det er en diskvalifiserende feil. Det er det ikke på min rase.

Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg ikke kastrerer min blandingshund på 5 år, siden han ikke skal i avl. Egentlig blir jeg bare stående som et spørsmålstegn, for hvorfor skal jeg operere en frisk og fungerende hannhund «bare fordi»? Jada, han markerer fryktelig mye ute, liker ikke så godt andre hannhunder og blir koko av løpetid. Men det er fullt håndterbart og absolutt ikke god nok grunn til å kastrere! Kanskje han hadde funket bedre på lydighetsbanen uten baller, men skam seg til de som kastrerer av den grunn (for jeg vet om flere av de?). Samme gjelder springeren min på 2 år, men da er flisa snudd. «Ja han skal du vel ikke kastrere? Han er jo renrasa så han skal vel i avl?». Folk altså? Jeg er åpenbart imot kastrering (med mindre det er helsefordel etc etc.). Det som forundrer meg mest er hvor lite folk er villig til å prøve, jobbe og trene med hunden sin. De prøver i 2-3 mndr mens den unge hannhunden er på sitt mest pubertale, så gir de opp og kastrerer. Først kjemisk (funka supert!) så kirurgisk (uten å i det hele tatt tenke seg om godt nok). Hannhunden din er 13 mndr, den SKAL være en dritt og full av hormoner….. Vent nå i det minste til hunden trer inn i voksen og ferdig - både fysisk og mentalt - syns jeg.