Leaderboard

"Nei" er bare konstruktivt når det betyr "utfør alternativ atferd", men det forutsetter jo at hunden har lært hvilken atferd som forventes i situasjonen. Å si "nei" til en valp som klør i tennene uten å tilby et alternativt utløp fører bare til stress og frustrasjon.

Det er feil. Denne regelen handler om etikken rundt kirurgiske inngrep på dyr, ikke bare kastrering. De fleste av oss som har hatt hund i noen år har opplevd kirurgiske inngrep på dyret uten at det har vært pga. livstruende årsaker. Grunnen til at vi snakker konkret om kastrering er fordi dette er et område hvor loven brytes regelmessig i Norge. Dersom det var vanlig her i landet at folk drev med dew claw (tommel) fjerning på hund for å forhindre fremtidige skader, så ville det vært en stor del av debatten. Kastrering, stemmebåndkirurgi for hunder, klofjerning for katter, dew claw fjerning for hunder, halekupering og ørekupering er typer kirurgi som alle faller inn under loven. Disse operasjonene gjøres i land som USA av praktiske grunner for eier, eller for utseende. Samtidig er det ikke å stikke under en stol at både dew claw, ørekupering og halekupering bruker argumentet om at det er for å forhindre fremtidig smerte/sykdom/skade for hunden. Og du har helt rett i at det er vanskelig for en veterinær å bedømme om hva som er hormonlidelser ut i fra hva en eier sier, og hva som rett og slett er dårlig trening. Men dersom man fulgte regelen om at ingen hunder skulle kastreres før 2 års alder grunnet risikoen for bivirkninger, så ville det luket ut mye tenåringsadferd.

Første gangen jeg hadde hund som ble operert, leverte jeg hunden om morgenen og hentet igjen etter jobb. Tok fri dagen etter. Det gikk helt greit. Etter det har jeg hatt flere som har vært operert av forskjellige grunner, men det har vært etter at jeg allikevel bare var hjemme. De har alltid hatt på body, som er veldig kjekt. De har alltid vært i fin form dagen etter og sårene har grodd fint hver gang.

Det kommer litt an på hunden. Noen er som nevnt ikke spesielt opptatt av operasjonsår mens andre knapt kan la det være. Det tryggeste ville nok vært mer eller mindre konstant tilsyn de to første dagene. Eventuelt kan du prøve en body ( selges ofte hos veterinærer) for å hindre hunden i å komme til såret, hvis hun er av ‘slikkesåret’ typen. Vær dog obs på at enkelte hunder elegant smyger seg ut av body’en..( selvopplevd) . Lykke til med operasjonen og rekonvalesensen

Med mindre hunden er særdeles skitten burde ikke det være nødvendig. Området rundt snittet blir vasket hos veterinæren. Jeg ville nok vært hjemme i alle fall den dagen hunden blir operert. Man vet ikke bestandig hvordan hunden reagerer på narkose og om det blir eventuelle ettervirkninger av operasjonen som blødninger f.eks. Hvis du har mulighet, ta gjerne en dag etter operasjonen også. Noen hunder bryr seg lite om operasjonssår mens andre slikker/biter mye på sår/sting og det er ikke heldig. Det beste hadde nok vært om du eller noen andre kunne fulgt med hunden minst to-tre dager etter operasjonen.

Du tolker ut i fra det jeg skriver sier du. Men jeg har ikke skrevet noe av det du tolker av innlegget. Så hva målet ditt er fra start av er jo å være nedlatende og få det til å fremstå som om jeg ikke lar valpen være valp. Hvis du er for positiv trening av hund, så prøv det på hundeeiere også. Jeg lover, det funker bedre. Du kunne gitt meg rådene du kommer med nå uten all gøgget først. ?? Hun er rimelig hyper med de andre på tur, en mye mer balansert hund alene. Så jeg får vel tenke litt logisk rundt dette, og se det an, prøve litt fremover.

Da forslår jeg at du heller stiller spørsmål rundt det du lurer på så får du svar. Da når du kanskje frem med dine ønsker om at hunder og eiere skal få en bedre relasjon. Du tolker ting og konkluderer uten kunnskap om mitt hundehold. Det innbyr ikke akkurat til at man ønsker å dele og ta i mot råd. Min valp får vimse og lukte og løpe fritt masse. Vi øver på å gå pent i bånd innimellom når vi går, hun søker ofte blikket mitt og går pent fordi hun vet at det kommer belønning. Så vimser hun videre. Jeg har hatt mange valper… vet hvordan jeg gjør ting. Mitt problem er å få gått tur med to eller tre hunder på en gang mens hun er valp. Skal jeg la ting gå fordi hun er valp eller skal jeg bare konsentrere meg med å gå med henne alene frem til hun er eldre. Hvis det ødelegger å la henne vimse og hoppe og bite på de andre. Jeg var ute etter råd rundt dette. Ikke at du skulle sammenlikne mine turer med hundene med at jeg skal gå i byen og ikke få lov til å titte i butikker. Eller at de skulle gå pent på skogstur. Jeg har mange år på baken i forum fra tidligere. Tonen man gir nye medlemmer kan være med på å øke noens kunnskap, ville lære mer og fortsette og delta.. eller det motsatte. Å bruke « å tolke all negativ tilbakemelding på verste måte» er gammel taktikk. Prøv med spørsmål. «Stemmer det at hunden må gå pent på skogstur? At den må gå pent hele tiden? At den ikke får leke med de andre hundene?» (Jeg har nemlig ikke skrevet det noe sted. Lese mellom linjene selv er en dårlig taktikk.) Tenkte jeg skulle gi dette forumet en sjanse. Fikk gode svar/spørsmål over her som ga meg motivasjon til å prøve andre løsninger heldigvis. Jeg har de siste dagene kun gått med valpen alene, i langt bånd (5 meter) og da har jeg nesten ingen trekking overhode. Funker kjempebra. Jeg tar de andre på tur uten valpen. Så får vi bare prøve oss igjen sammen med de etterhvert.

Jeg får inntrykk av at mange er enig med deg. Også at det må være et fysisk problem. Veterinærer har sagt til meg at dyrevelferd er også en god grunn. Dyret (uansett hest, katt, hund eller annet) skal ha et godt liv. Hvis hormonproblemene er så store at de ikke har det, så er det greit å kastrere.

Hvis hunden tygger på besøkende, ville jeg rett og slett trent masse på å ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg til den får annen beskjed. Hvis de må konsentrere seg om deg vil de ofte bli rolige nok etter en liten stund til at de klarer å hilse på et en mer konstruktiv måte. Hvis det er en veldig sosial hund (eller blir veldig oppspilt av annen grunn), må du fram med sterke saker som pølse, kjøttboller, fiskekaker ol. Ikke still med kjipe godbiter. Og husk, øv på ta kontakt, holde kontakt og å bli hos deg når det bare er dere to i starten, hvis han ikke klarer det når dere er alene vil han aldri klare det når det kommer besøk. Nå vet jeg ikke hvilken rase du har, men ut fra nikket ditt antar jeg at det er en terrier? Dersom det er en av de mer energiske terrierne som lett koker litt i topplokket, vil du nok ha et stoort utbytte av å trene en del selvkontroll-øvelser med hunden. Les litt om «it’s yer choice» og lignende. Å trene mye på å kunne ta kontakt og holde kontakt, i mange ulike situasjoner, vil også være gull for å avlede og ta fokus bort fra andre ting. Når det gjelder leking, er noen hunder veldig glade i fysisk lek. Den beste leken er gjerne å henge i folk og fysisk knuffing. Ikke spesielt hyggelig når de biter hardt. Først og fremst: Jeg anbefaler å leke mye med valper, de har behov for det og det er god aktivisering. Kjører man flere skikkelige økter med lek hver dag reduserer man episodene der valpen selv kommer og tar initiativ til dette, som den gjerne gjør ved ankelbiting eller snappe etter en hånd. Jeg leker mye til hundene er 2-3 år og naturlig får mindre interesse for det. For det andre, valper som liker fysisk lek, vil alltid finne det mye morsommere å henge i hender og klær enn å leke med leker. Derfor må man bygge verdi for leker, vise dem at leker er kule. Jeg bruker denne metoden: Når jeg sitter på gulvet med leken og hunden viser interesse for leken, roser jeg mye og leker aktivt. Når hunden slår over på å bite i meg, blir jeg helt passiv. Straks den viser interesse for leken igjen, om det så bare er å se på den i starten, tar jeg tak i leken og leker videre. Mine valper har ikke trengt mange repetisjoner før de skjønner hva som lønner seg. Bite i eier = null lek, bite i leke = lek. For det tredje, hvis dette er en energisk terrier er noen ganger ikke problemet at de ikke vet hva som er rett, men at de blir så sinnssykt gira at de glemmer alt de tidligere har lært (også kalt overslagshandlinger). De går for høyt i stressnivå og mister litt kontakten med hva de faktisk driver med og hvor hardt de faktisk biter. Svaret i dette tilfellet er å finne balansen mellom å kunne leke, men ikke på en måte som drar hunden for høyt opp i stress slik at det fører til overslagshandlinger. For noen er det selve aktiviteten lek, og da gjelder det å leke litt roligere når man ser hunden blir litt for oppspilt. I andre tilfeller er det spesifikke leketøy. En av mine terriere mistet det fullstendig av snøballer og pipeleker, så det unngikk vi naturligvis. Et annet tips dersom den driver med vilkårlig ankelbiting og snapping etter hender, bli helt passiv. De aller fleste hunder synes ikke det er morsomt hvis du ikke hever stemmen, ikke beveger deg eller gir den motstand ved å prøve å få den til å slippe. Målet deres er å få i gang litt action, ikke gi dem det. Dersom den er en av disse få rakkerne som likevell synes det er megagøy å dra i deg når du er passiv, har jeg to videre tips: 1. be dem slippe med litt lav og bøs stemme, beveg deg fortsatt ikke. Ofte slutter de og lurer på hva dette er forno'. 2. Kan de noen kommandoer kan du be dem gjøre noe annet. Vær derimot forsiktig med denne, for noen hunder kobler: bølling = får oppmerksomhet og noe å gjøre.

Får hun løpt fra seg før hun må gå pent?

Gjør hun det samme med halen når hun er i hundebarnehagen?

Reagerer han på alle typer VOM? Også lam / storfe? Alternativt kan du jo kjøpe litt frysetørket ren vom og blande i maten ( med vann) ? Eller se om du kan få tak i Norwegian Polar som er kokt, tåler han det er det verdt å bytte fremfor å kaste mat kanskje?

Fordi det er udokumenterte hunder. Både helse og jaktmessig. Samt at de driver valpefabrikk. Det har jeg ikke noe til overs for.

Det teoretiske kan man jo lese seg frem til, og kanskje også delta på kurs som observatør for å se hvordan ting fungerer i praksis. Men utover det aller mest grunnleggende er det å ha hund i stor grad erfaringsbasert. Hunder er også individer, og selv om man har hatt hund "hele livet" er man ikke ekspert på neste valp, i hvert fall om det er ulike raser. Kunnskap og læring er i stor grad noe du og hunden går gjennom og utvikler sammen.

Enten har vi ikke lest de samme trådene eller så har vi lest med litt forskjellige briller, for høy temperatur opplevde jeg aldri som et problem, det var alle intrigene og de ufine debatteknikkene som var problemet. Kjørereglene for god debattskikk er ganske klare og det var en del som hadde problemer med å holde seg til dem. Det var personangrep, flisespikkeri, hersketeknikker (lattertilgjøring f.eks) og medlemmer som red de samme kjepphestene i alle emner. Nye medlemmer fikk ofte hard medfart (som i at noen skrev ufint til dem) fordi de mente noe mindre populært eller fordi de ikke var allvitende-orakler enda og hadde gjort typiske begynnerfeil innen hund. Det var pågående feider mellom noen brukere som gikk igjen i mange tråder. Noen nærmest trakasserte folk fordi de tidligere hadde skrevet x i en annen tråd, kjøpt rase Z eller gjort y, og tilegnet folk meninger de ikke hadde på bakgrunn av noe de tidligere hadde skrevet i en annen tråd ol. Så det handler altså overhode ikke om at man ikke tåler "varme", at andre er uenige eller blir "buthurt" av at noen kritiserer noe man gjør med sine hunder, men at man ikke godtar å være målskive for andres dårlige oppførsel? Ikke er det særlig interessant å lese eller svare i noe som utvikler seg til en 8-siders tråd med hovedsaklig drittslenging mellom et par medlemmer heller, og det var jo dessverre en god del tråder som endte sånn. Man kommerganske langt med å bare være respektfull, selv om man er rykende uenig eller ikke alltid holder seg 100% til sak.

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/veterinaerer-roper-varsko-fra-innsiden-av-mattilsynet-1.15700543